Tale: "Velkommen til bords!"

For et syn! For en glede å se så mange som er med på åpningen av et nytt maskinsenter. Jeg tror ikke det er rømmegrauten som lokker, jeg tror dette viser at namdalsbonden har trua på framtida for si næring. Det betyr også at man må ha et godt forhold til maskinleverandøren.
For ei uke siden var jeg med på positivkonferansen i Ytternamdalen. Over 100 deltakere var samlet på Kolvereid. Og nå altså dette.

Jeg tolker dette som en stemning av positive forventninger og tru på framtida. Det var for å heve denne stemningen ytterligere at vi startet arbeidet med meldinga om landbruks- og matpolitikken som Stortinget behandler i disse dager. Velkommen til bords, heter meldinga. Og det er ikke tilfeldig.

Den største verdikjeden
Landbruket er en del av den største landbaserte verdikjeden vi har i Norge. Meldinga inneholder tanker om hvordan hele denne verdikjeden skal utvikle seg framover. Den dokumenterer det tette samspillet mellom de ulike delene i kjeden: Uten landbruket er det vanskelig å se for seg noen særlig utviklet matindustri i Norge. Samtidig er landbruket helt avhengig av å ha en industri å levere sine produkter til.

Men dette er en stortingsmelding om mat, jordbruk, skog, reindrift, bygdenæringer, kunnskap, dyrevelferd, innovasjon, industri og distriktspolitikk. 

Matsikkerhet
Aldri før har jorda brødfødd så mange mennesker. Og likevel: Aldri før har så mange mennesker følt matsikkerheten truet. Prisene på verdens matvaremarkeder er rekordhøye. En milliard er sultne eller feilernærte. Folk er villige til å bruke sterke midler for å skaffe seg og sine mat. Om 40 år er vi 2 milliarder flere på jorda enn i dag. Alle har krav på nok, trygg og næringsriktig mat. Verdens matvareorganisasjon, FAO, sier den globale matproduksjonen må opp 70 prosent innen 2050.

Vi trenger rett og slett mye mer mat!
Derfor er matsikkerhet et viktig tema, både nasjonalt og internasjonalt. Derfor betyr det noe at jordbruket i Namdalen ser og satser på ei framtid i matproduksjonen. Utfordringa blir ikke mindre av at vi har et klima i faretruende rask endring, og at økt matproduksjon øker klimagassutslippene.

Norsk landbruk skal vokse
Meldinga slår fast at Norge skal ha en sjølforsyningsgrad framover omtrent på dagens nivå. Når folketallet vokser med en snau prosent i året, betyr det at matproduksjonen skal øke tilsvarende.

Målt på energibasis er halvparten av maten vi spiser i Norge, produsert i Norge. Det er definisjonen på selvforsyning. Dette tallet er ganske stabilt.

Men vi er langt bortimot sjølforsynte med mange av basismatvarene som melk, egg, kjøtt, poteter og grove grønnsaker. Det skal vi også være når det er en million fler nordmenn. Så er det noen matvarer som sukker og tropiske frukter og grønnsaker, vi aldri skal produsere i Norge. Men det finnes også varer det er mulig å øke norskandelen av. Korn er ett eksempel.

Landbrukets oppgave er å levere den maten folk vil ha. Uansett hvordan kostholdet vårt ser ut om 20 år, er regjeringens klare mål å ta like stort ansvar for å produsere mat til egen befolkning.

Vi skal produsere mer av alt!

Dette er en stor oppgave både for norsk landbruk, matindustri og for Regjeringen.

Matindustrien skal vokse
Dersom dette skal være mulig må også norsk matindustri vokse.

Primærproduksjon og videreforedling er gjensidig avhengig. Bonden må få solgt maten han produserer. Industrien og industriarbeideren er avhengig av norske råvarer for å ha virksomhet i Norge.

Og hele denne viktige verdikjeden er avhengig av et sterkt importvern.

Samtidig må den norske matindustrien hele tiden leve med konkurransen fra utlandet. Importkvoter og grensehandel er viktige stikkord.

Inntekt
Det mest avgjørende for å rekruttere ungdom inn i næringa og holde i gang produksjonen – og for så vidt også for at Namdal Maskinsenter skal klare seg bra – er inntektsnivået i jordbruket.

Regjeringen har arbeidet systematisk med å forbedre inntektsmulighetene i næringa.

Så langt har vi oppnådd å gi landbruket muligheten til den samme økningen som andre grupper har hatt, målt i kroner.

Fra 2006 og til 2012 er de gjennomsnittlige inntektsmulighetene økt med om lag 110.000 kr/årsverk eller 70 %.

Jeg har flere ganger illustrert dette med hvor mye økt målpris og produksjonsstøtte for melk betyr. For Overhalla kommune har fått en inntektsvekst på over ni millioner kroner som kan tilskrives økt målpris. I hele Namdalen er det snakk om drøyt 60 millioner kroner. Så kan vi anslå hvor mye økt produksjonstilskudd og avløsertilskudd utgjør – med utgangspunkt i hvor stor andel av melkekubestanden som befinner seg her. Vi snakker fort om 7-8 millioner kroner her i Overhalla. For hele Namdalen dreier det seg om mellom 40 og 50 millioner. Vi kan snakke om rundt 100 millioner kroner i utvidete inntektsmuligheter – bare i melkeproduksjonen, bare i Namdalen – for årene som denne regjeringen har hatt ansvaret.

For hele landet snakker vi om 2-3 milliarder kroner.

Denne politikken vil Regjeringen videreutvikle.

Investeringer
For vi må ha inntektsmuligheter som setter næringsutøverne i stand til å investere, og vi ønsker rammevilkår som gjør det lønnsomt å investere.  Det er ingen tvil om at investeringsbehovet er stort på mange gårder. Det er heller ingen tvil om at investeringsevnen og –viljen er betydelig. Når investeringstallene for landbruket i 2011 blir klare, vil dere se et tall så høyt som dere aldri har sett før. Det ble nyregistrert drøyt 3800 traktorer i fjor – 600 fler enn i 2010 og 1200 fler enn i 209. Salget av skurtreskere ligger stabilt rundt 100. Dere vil så vidt jeg har brakt på det rene, slite med å finne en redskapsgruppe der salget er gått ned i 2011 sammenliknet med 2010.

Også for landbruksbygg tegner 2011-tallene for investeringer å bli høye.

Dette er nødvendig oppgradering. Landbruket må oppgradere seg for å henge med. Investeringene i perioden 1990 – 2005 var så lave at vi kan snakke om å ta igjen et etterslep.

Derfor har regjeringen både utvidet rammene for bygdeutviklingslån og -tilskudd gjennom Innovasjon Norge. Og ikke minst har vi bedret skattevilkårene for investeringer.

Avskrivingssatsene på husdyrbygg og bygg med kort levetid er hevet.

BU-støtte er gjort skattefri i det distriktspolitiske virkeområdet

Muligheten for å drive leiekjøring med gårdens redskap er blitt bedret uten negative skatteoverraskelser. 

Nybygg…?
Til sammen er inntektseffekten av disse skattegrepene 300 millioner kroner, bare det første året.

Men – og her er et viktig men: Rammevilkårene er vesentlige for at en investering skal være lønnsom. Det er blant annet regjeringas ansvar. Men det er selvsagt slik at den enkelte næringsdrivende har ansvar for å foreta fornuftige investeringer – ikke overinvesteringer.

…eller utvidelse?
Landbruks- og matdepartementet har for eksempel gjennomført et prosjekt som blir avslutta i år, kalt Folkefjøset. Der har vi blant annet gått grundig igjennom kostnadstallene for investeringer i nybygg sammenliknet med å investere i en total oppgradering av eksisterende husdyrbygg. Tallene viser ganske entydige og betydelige besparelser med oppgradering – ofte under halve prisen.

Jeg sier ikke at alle kan få til en slik løsning. Men det er åpenbart at alle som står foran store investeringer, er tjent med å gjøre en grundig analyse av begge alternativer. Det er også en betydelig fordel å slippe å tenke ut hvordan man skal finne en lønnsom anvendelse for gammelfjøset.

Sikre og utvikle den norske matmodellen
Den norske matmodellen er basert på et sterkt importvern, samarbeid mellom myndigheter og næring og et samvirke som tar ansvar. Slik skal det fortsatt være. Regjeringen skal utnytte det handlingsrommet vi har i den gjeldende WTO-avtalen for å sikre et fortsatt sterkt importvern.

Norsk matproduksjon er et samarbeidsprosjekt mellom næringa og staten. I mer enn 60 år er de økonomiske rammene blitt lagt på plass gjennom jordbruksoppgjøret. Regjeringen vil holde fram med å inngå årlige jordbruksavtaler med landbruket.
I 80 år har norske bønder samarbeidet gjennom samvirket for å sikre avsetning av sine produkter. Samvirkene tar ansvar og gjør det mulig for bønder over hele landet å få levert produktene sine til rette priser.

Jordvern, kunnskap og beredskap
Regjeringen har styrket jordvernet. Virkemidlene skal forsterkes ytterligere. Og vi må systematisk og nitidig arbeide for å utnytte de knappe kornarealene i Norge.

Kornproduksjonen må økes gjennom god agronomi, utvikling av bedre sorter, økt produktivitet og bedre utnyttelse av kornarealene.

Det er den mest effektive måten å sikre en fortsatt høy andel norskprodusert korn til både mennesker og dyr. 

Landbruk over hele landet
Jordbruksjorda må utnyttes der den er.

Vi kan ikke nå de målene vi har satt oss med mindre vi legger til rette for et allsidig og variert landbruk over hele landet. Vi trenger både de store og de små brukene. Og vi må utnytte hele bredden av landbrukets ressurser.

Og ikke minst legger vi opp til å forbedre mulighetene for å drive regionale tilpassinger av landbrukspolitikken. Dette gjelder spesielt for utviklings- og investeringsvirkemidlene.

Lønnsomt og bærekraftig skogbruk
Denne regjeringen har gjeninnført skogpolitikken i Norge – i god tradisjon de siste 100 årene. Våre forfedre har sørget for at det står dobbelt så mye skog i dag som for 100 år siden. Det gjør at skogen i dag binder halvparten av alt CO2 som slippes ut i Norge. Det gjør selvsagt skogen til en viktig bidragsyter for å redusere klimautfordringene. Dette har vi gått grundig igjennom i landbrukets egen klimamelding. I Klimakur som beskriver hvordan Norge skal redusere klimabelastningene, er skogen sentral. Og vi arbeider med å gi skogen sin rettmessige plass i klimapolitikken i den klimameldingen som det arbeides med nå.

Det geniale med skogen i klimasammenheng, er at den på lang sikt er mest effektiv når vi driver et aktivt skogbruk. På den måten får vi størst mulig frisk, voksende kubikkmasse. Vi ønsker å legge til rette for å få en økt lønnsom avvirkning. Og en stor del av veksten i norsk skogbruk, vil komme langs kysten. Kystskogbruket har viktige talspersoner i Nord-Trøndelag og Namdalen som er blitt viktige premissleverandører i skogdebatten.

Vi vil slippe til de som vil satse

For å utnytte de mange mulighetene i landbruksnæringa trenger vi enda flere kloke hoder. Vi trenger enda flere dyktige matprodusenter som investerer sine personlige ressurser og involverer familie og nærmiljø for å bygge opp norsk matproduksjon.

Vi skal sikre at utøverne i primærproduksjonen, mat foredlingen og forvaltningen, har god nok kompetanse til stadig å utvikle seg og bli bedre. 

Velbekomme
Jeg føler meg trygg på at landbruket i Namdalen har ei framtid som gjør det interessant å drive næring både for bønder og for maskinforhandlere. Snart skal Stortinget si sitt om landbruks- og matmeldinga. Velbekomme!

Hold deg oppdatert
Og for å holde deg oppdatert på det som skjer innen landbruks- og matpolitikken, anbefaler jeg å følge med på hjemmesida til Landbruks- og matdepartementet.