Første runde i Vefsna vellykket

Solheim sier at den vellykkede behandlingen gir håp om at det vernede Vefsna-vassdraget igjen skal bli et godt laksevassdrag. Men han føyer til at vi først etter siste del av behandlingen som skjer neste år får svar på om vassdraget blir fri for lakseparasitten gyrodactylus salaris.

Vefsna-regionen i Nordland har vært rammet av gyrodactylus salaris siden 1978. Villaksbestanden i Vefsna, Drevja og Fusta regnes som utryddet på grunn av parasitten, og det har vært høy risiko for smitte til nærliggende vassdrag. Søndag ble første runde i behandlingsplanen for Vefsna avsluttet.

Aksjonen har som mål å friskmelde vassdragene. Laksebestandene er tatt vare på i en genbank og skal reetableres i elva etter behandlingen.

- Med laksen tilbake i Vefsna håper vi at det yrende livet langs elva også skal komme tilbake. Tidligere var laksefisket utgangspunktet for stor næringsvirksomhet og masse friluftsliv. Dette ønsker vi igjen tilbake, til glede og nytte lokalt og for alle som elsker å fiske og drive friluftsliv, sier miljøvernminister Erik Solheim.

Statsråden var tilstede ved Vefsna onsdag forrige uke. På grunn av høy vannføring i hovedelva Vefsna ble behandlingen her utsatt til fredag. Onsdag ble elva Hundåla behandlet, mens Fusta og Drevja sto for tur torsdag. Behandlingen av Vefsna ble sluttført lørdag. Alle behandlingene ser så langt ut til å ha vært vellykkede.
Rotenonbehandlingen dreper fisken i elva, slik at parasitten ikke kan overleve. Det gjøres et større bevaringsarbeid for å reetablere laksen og andre fiskeslag som rammes. Erfaring tilsier at andre arter som blir rammet reetablerer seg etter behandlingen.

Fylkesråd for kultur og miljø i Nordland, Marit Tennfjord, var svært glad for at aksjonen var i gang.

- Dette er en etterlengtet dag for oss. Bekjempelsen av Gyrodactylus salaris i Vefsna har stått på agendaen i en årrekke, endelig er vi i gang.
Direktoratet for naturforvaltning (DN) er nasjonalt ansvarlig for utredning av bekjempelsesstrategier, tiltak i vassdrag og informasjon om effekter av Gyrodactylus salaris.

Norge er en nøkkelnasjon når det gjelder atlantisk laks.

- Internasjonalt sliter den atlantiske laksen. Rundt en tredel av bestanden finner vi her i Norge. Vi har dermed et stort internasjonalt ansvar for å redde de enkeltbestandene vi har i våre elver, sier seniorrådgiver Jarle Steinkjer i DN.
Det toårige behandlingsprogrammet i Vefsna-regionen koster rundt 120 millioner kroner. Men villaksen står for store samfunnsinntekter.

- Hvis du gjør et samfunnsøkonomisk regnskap vil utgiftene være tjent inn igjen i løpet av noen år, forklarer Steinkjer.
Steinkjer mener det er gode muligheter for å lykkes med rotenonbehandlingen i Vefsna.

- Med dobbel behandling, tilstrekkelig dosering og et grundig forarbeid utføres i dag rotenonaksjoner på en måte som ikke kan sammenliknes med de mislykkede forsøkene vi så på 1990-tallet. Vi har gode erfaringer fra blant annet Rana, som ble friskmeldt i 2009.

I juni/juli 2012 kan det bli en behandling av elver i deler av Leirfjord kommune. I midten av august 2012 skal behandlingen som er gjennomført i Vefsna, Fusta, Drevja, Hundåla og mindre elver gjentas.

Tre innsjøer i Fustavassdraget skal behandles i oktober/november 2012.
Deretter beregnes omtrent fem år med overvåking før friskmelding. Friskmelding kan derfor sannsynligvis tidligst skje i 2017.