Fra stillferdig naturvern til slagkraftig miljøpolitikk

Fra å være en klassisk naturvernorganisasjon med sterke innslag av kongelige og finansadel er WWF i dag en slagkraftig miljøbevegelse som kan mobilisere store masser. Klimamarkeringen Earth Hour er et godt eksempel på det, når hele verden slukker lyset i en time. Selv holdt jeg tale på SVs landsmøtefest i stummende mørke på grunn av Earth Hour.

Generalsekretær Rasmus Hansson har ikke minst bidratt sterkt til omformingen av WWF i Norge. I løpet av de siste ti årene har organisasjonen blitt en politisk kraft vi ikke kan overse. WWF har en sterk faglig tyngde bak sine råd. Jeg vil nevne noen eksempler på hva WWF har bidratt med i norsk politikk.

WWF var tidlig ute med å fremme konkrete forslag om petroleumsfrie områder utenfor Barentshavet og Lofoten/Vesterålen. Deres langsiktige rolle som pådriver har hatt betydning for regjeringens arbeid med forvaltningsplanen. Vi lyktes med å unngå oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen. Jeg regner med at WWF vil fortsette å være vaktbikkje overfor denne og kommende regjeringer i denne saken.

Nå har WWF fremmet forslag om en norsk klimalov med lovfestede utslippsmål. Dette er et viktig vurderingstema i forbindelse med ny klimamelding som regjeringen holder på med nå.

WWF lager annethvert år en rapport som heter Living Planet Index hvor de viser utviklingen i alle studerte dyrebestander verden over og verdens samlede ressursforbruk sammenlignet med naturens bæreevne. I Norge har regjeringen laget en norsk naturindeks som er klart inspirert av WWFs internasjonale indeks.

Jeg er glad vi har miljøorganisasjoner som WWF. De frivillige organisasjonene er en viktig leverandør av faglige utredninger, argumenter, innspill, ideer og kritikk. Som miljøvernminister må jeg finne meg i å bli kritisert av dem når de blir utålmodige. Men de er også en viktig alliert. Jeg gratulerer WWF med 50-årsdagen og kan bare si: Dere holder dere godt, lykke til med de 50 neste!