Beregningene for energieffektivisering i bygg

Ved behandlingen av Meld. St. 21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk, fattet Stortinget følgende vedtak: ”Stortinget ber regjeringen komme tilbake med et mål for energieffektivisering i bygg i løpet av 2012”.

I Prop. 33 S (2012-2013) har regjeringen tallfestet effekten av de viktigste tiltakene for å bedre energieffektiviteten i bygg frem til utgangen av 2020. I det følgende gis en beskrivelse av hvordan regjeringen har regnet.

Regjeringen har vurdert hvilke bygg som vil realiseres mellom 2010-2020, det vil si bygg som man antar vil oppføres, eller gjennomgår omfattende rehabilitering i perioden.. Regjeringen har vurdert effekten av følgende virkemidler:

• Byggteknisk forskrift (TEK) fastsetter energikrav i bygg. Denne regjeringen skjerpet TEK både i 2007 og i 2010.
• Enova og Husbaken stimulerer til tiltak utover kravene i TEK. Denne regjeringen har styrket Enova og Husbanken vesentlig siden 2006.
• Energikrav i produkter setter minstestandard til produkter som omsettes i det norske markedet. Denne regjeringen har innført krav i en rekke produkter.

Disse virkemidlene er svært ulike. Det er derfor benyttet ulike metoder for beregning av effekten av hvert enkelt virkemiddel. For å beregne effekten av byggteknisk forskrift har man fremskrevet areal for nybygg og bygg som gjennomgår omfattende rehabilitering i perioden. For å beregne effekten av energieffektive produkter har man laget fremskrivninger av bl.a. salgstall for produkter og antall husholdninger. For effekten av Enova og Husbankens virkemidler har man vurdert antall prosjekter som man tror vil realiseres i perioden med støtte fra Enova/Husbanken.

For hver enkelt av disse virkemidlene har man vurdert energieffektiviteten sammenlignet med er tilfellet der byggene hadde blitt realisert uten regjeringens virkemidler. På basis av dette legger regjeringen til grunn at de iverksatte virkemidlene vil gi en effekt på 15 TWh energieffektivisering i bygg frem mot 2020.

For mer informasjon om metoden som er anvendt, se link til metodedokument fra NVE her

Det understrekes at en effekt på 15 TWh energieffektivisering i bygg ikke nødvendigvis betyr at energibruken vil gå ned tilsvarende. Som vi skriver i proposisjonen, er det  ”mange faktorar som verkar inn på utviklinga i energibruken og dei trekkjer i ulik retning. Dei viktigaste drivkreftene som gir auka energibruk er den demografiske og økonomiske utviklinga. (…) Energieffektivisering i bygningar trekkjer i retning av å avgrense energibruken.”

Du kan lese en nærmere forklaring av begrepene energieffektivisering, energisparing og energibruk nedenfor.

Energieffektivisering er knyttet til tiltak som gir samme ytelse i form av komfort med mindre bruk av energi. For eksempel vil isolering av et bygg, bidra til at man kan oppnå samme innetemperatur med mindre bruk av energi. Ofte gjennomføres energieffektivisering samtidig med at bygg utvides eller brukeren øker innetemperaturen. Da reduseres ikke nødvendigvis energibruken.  Energisparing er knyttet til tiltak som gir redusert ytelse og følgelig redusert bruk av energi. Eksempler på typiske sparetiltak er å senke romtemperaturen eller slå av lyset. Energibruk sier noe om faktisk energibruk, for eksempel i et bygg, innen en næring eller nasjonalt. Endringer i energibruken påvirkes av mange faktorer som energieffektivisering, energisparing, utetemperatur, befolkningsvekst, økonomisk vekst, teknologisk utvikling, og strukturelle endringer. Disse påvirker energibruken i ulik retning. Økonomisk vekst, befolkningsvekst og kalde vintre bidrar for eksempel til å øke energibruken, mens energieffektivisering, energisparing og teknologisk utvikling trekker i retning av å avgrense energibruken.