CO2-fangst på Mongstad - utvikling av miljøteknologi

Vi skal redusere verdens CO2-utslipp

Kronikk av olje- og energiminister Terje Riis-Johansen, publisert i Bergens Tidende 24. juli 2008


Statens deltakelse i testsenteret for CO2-fangst på Mongstad ble onsdag i forrige uke godkjent av EFTAs overvåkningsorgan (ESA). Det var viktig for regjeringen. Her har det vært gjort godt arbeid av flere av mine kolleger, særlig Jens Stoltenberg og min forgjenger Åslaug Haga. Begge skal ha stor del av æren for at dette gikk bra.

ESA baserer sine vurderinger på jussen. Men juss formes av politikk. Det har vært viktig at vi som politikere over tid har systematisk drevet et påvirkningsarbeid overfor Europakommisjonen og våre kolleger i medlemslandene over tid, samtidig som våre eksperter har hatt løpende kontakt med ESA.

Vi er nå et viktig skritt videre i arbeidet med å realisere CO2-håndtering på Mongstad. Testsenteret er første steg. I neste steg skal fullskala fangst, transport og lagring av CO2 på Mongstad være på plass fra 2014. Testsenteret skal bidra til å utvikle og teste ny CO2-håndteringsteknologi og derved bidra til bred anvendelse av slik teknologi.

Regjeringen har satt seg høye mål: Mongstad handler ikke bare om å fange CO2 fra gasskraftproduksjon i Norge, men om at vi skal bidra til å utvikle kommersiell teknologi slik at Kina, India og andre land kan bruke denne teknologien for å redusere sine utslipp i forbindelse med stadig økende energiproduksjon. Det internasjonale energibyrået (IEA) mener vi kan redusere CO2-utslippene i verden med mellom 20 og 28 prosent gjennom fangst, transport og lagring av CO2. CO2-håndtering er ett av de virkelig store grepene Norge kan ta internasjonalt for å bidra til et bedre klima. Jeg er derfor glad for at ESA deler vår oppfatning om at statens deltakelse på Mongstad vil være viktig for å utløse et miljøprosjekt som også vil få positiv betydning for andre land i EØS.  Teknologi for fangst og lagring av CO2 vil få global betydning.

Jeg vil som olje- og energiminister fortsette det systematiske og langsiktige arbeidet med CO2-håndtering. Det er viktig at flere land får i gang CO2-håndteringsprosjekter. Vi er derfor i tett dialog med ulike land på flere kontinenter om dette. Vi ønsker også at aktører fra privat industriell kompetanse og kapital skal være del av våre CO 2 prosjekter.  Dette er ikke primært for å spare staten for penger, men fordi det vil sikre kvaliteten av teknologien og fremskynde realiseringen.
 
I henhold til avtalen mellom StatoilHydro og Olje- og energidepartementet om CO2-håndtering på Mongstad av 2006, vil StatoilHydro gå inn som medeier i testsenteret med 20 prosent, mens staten går inn med 80 prosent. Dersom flere industrielle selskaper deltar, vil statens andel reduseres. Det er mitt mål at flere industrielle parter vil delta etter investeringsbeslutningen senere i år, i selve utbyggingen og gjennomføringen av prosjektet. Erfaring og kunnskap om CO2-fangst kan derved spres til nye brukere av slik teknologi. Jeg har videre stor tro på at samarbeid internasjonalt også vil styrke norske aktørers evne til å konkurrere og vinne frem i utvikling og eksport av miljøteknologi.   Norske kompetansebedrifter har utrolig mye å by på.  Den innovasjon vi ønsker oss for å møte klimautfordringene krever at aktørene får prosjekter å jobbe på.  Testsenteret på Mongstad gir både norske og utenlandske aktører muligheter.  Jeg ser frem til et samarbeid med industrien om CO2 fangst og miljøteknologi.  De mange smarte norske hoder som pønsker ut gode miljøløsninger er også fremtidens ”naturressurs” for Norge.

Næringslivet og myndighetene bør samarbeide om hvordan næringslivets satsing på miljøteknologi kan styrkes.  Vårt ansvar er å sikre best mulig rammevilkår for denne delen av næringslivet.  Jeg mener regjeringens satsning på CO2 fangst prosjekter bidrar til å skape et marked ved at de stiller miljøkrav som stimulerer etterspørselen. Jeg inviterer med dette næringslivet til et samarbeid mellom bedriftene og relevante myndigheter med sikte på å få frem virkemidler som forener strenge miljøkrav med kommersielt lønnsomme løsninger.