Hvorfor er så mange ressursrike fattige?

– Gruvevirksomheten har skutt fart. Men tallet på fattige har ikke sunket i samme takt, sier statssekretær Ingrid Fiskaa. Hun kom nylig hjem fra besøk i Solwezi.

Kansanshigruven startet opp i 2005. Lokalbefolkningen hadde store forventninger til velstand og utvikling. Siden oppstarten har befolkningen i Solwezi firedoblet seg til 400.000. Men de mange forventede positive ringvirkningene har uteblitt.

Ingrid Fiskaa besøker Kansanshi koppergruve.
Foto: Stine Horn 

– Mange av stillingene i gruveselskapet ble besatt av arbeidere utenfra. Mange av dem reiser hjem i helgene og bruker lite penger i gruvebyen, forteller Yobe Banda, fagforeningsrepresentant i Solwezi.

De lokale butikkene fikk derfor få nye kunder etter etableringen. Et lite effektivt lokalt landbruk gjør også at gruveselskapet kjøper mat utenfra.

– Det må sørges for lokalt innhold når flernasjonale selskaper investerer i land med rike naturressurser. Samtidig må selskapene betale skatt og overføre teknologi, sier Fiskaa.

– Vi stilte de samme kravene da Norge ble en oljenasjon. De utenlandske selskapene måtte bidra til å bygge opp norsk leverandørindustri. De måtte overføre teknologi og lære opp norsk personell, fortsetter Fiskaa.

Kansanshigruven er i dag Zambias største skatteyter. Den gir staten store inntekter. I tillegg bidrar gruven til lokalsamfunnet. Det skjer særlig gjennom prosjekter innen helse og jordbruk.

Kansanshi er verdens åttende største koppergruve
og Zambias største.
Foto: Stine Horn 

Gruven er regnet som en av de bedre gruvene i landet når det gjelder skatt og drift. Andre gruver i Zambia har fått store skatterabatter fra tiden da prisen på kopper var lav. Det betyr at staten går glipp av økte inntekter når prisen øker. Det ble foreslått å endre reglene. Men forslaget ble trukket blant annet etter sterkt press fra gruveindustrien.

– For å få en god fordeling av inntekter fra naturressurser må det også stilles krav til myndighetene. De har ansvar for å bruke inntektene til fordel for landets befolkning, sier Fiskaa.

Befolkningen i Solwezi har imidlertid sett lite til forbedrede offentlige tjenester. Veier og offentlige tjenester er i stor grad dårligere enn de var før gruvevirksomhet og skatteinntekter.