Svar på spørsmål om menneskerettar og Pussy Riot-dommen

Skriftleg spørsmål nr. 1813 (2011-2012)

Frå representanten Trine Skei Grande (V) til utanriksministeren:
Er utenriksministeren villig til å skjerpe og tydeligjøre sin kritikk av MR-situasjonen i Russland – med særlig henblikk på den ferske Pussy Riot-dommen – for dermed å stadfeste Norges holdning til en utvikling som etter undertegnes oppfatting både er svært kritikkverdig og høyst uakseptabel, og å bidra til felles og sterk europeisk posisjon om denne saken? 

Utanriksminister Jonas Gahr Støre sitt svar:
Eg deler di kritiske vurdering av menneskerettssituasjonen i Russland. Rettssaka og dommen mot Pussy Riot-medlemmene føyer seg inn i ei rekke av negative utviklingstrekk på menneskerettsområdet etter innsetjinga av ny president og ny regjering i vår. Me ser at forsamlingsretten og ytringsfridomen er under auka press og med dette det sivile samfunn og politisk opposisjon. 

Eg meiner at vår bodskap knytt til Pussy Riot-saka og den negative utviklinga i seinare tid har vore tydeleg. Medan Pussy Riot-rettssaka fann stad, karakteriserte me straffeutmålingspotensialet på sju år som heilt urimeleg, og me såg saka i samanheng med fleire negative utviklingstrekk i menneskerettssituasjonen i løpet av sommaren. 

Etter at det russiske parlamentet i juli vedtok endringar i lova om NGOar, som inneber at organisasjonar som driv med politisk aktivitet og som mottek støtte utanfrå må registrera seg som «framande agentar», kalla me den russiske ambassaden inn til eit møte der me uttrykte uro over utviklinga. 

Eg viste i mi pressemelding etter Pussy Riot-dommen til at eg ville ta opp saka umiddelbart med russiske parlamentarikarar i eit seminar i Troms. Seminaret fann stad dagen etter dommen og var det første høvet til å snakka direkte til representantar frå den russiske politiske eliten, inkludert frå statsminister Medvedevs parti, om vårt syn. Det var heilt naturleg å gripa denne moglegheiten. 

Du oppmodar regjeringa til å ta opp menneskerettssituasjonen i Russland på høgt, politisk nivå. Det har me gjort og det skal me halda fram med. Eg vil ta opp Pussy Riot-dommen og den negative trenden med press på menneskerettane med min russiske motpart når me møtest i haust. 

Den norske bodskapen er tydeleg: utviklinga går i feil retning. Russland går på tvers av sine internasjonale menneskerettsforpliktingar. 

Eg vil også visa til våre utanriksstasjonars engasjement knytt til LHBT-diskrimerande lover som i løpet av det siste året er innført i fleire russiske byar. Våre generalkonsulat i Russland målbar vår kritiske haldning til desse lovforslaga overfor lokale styresmakter i St. Petersburg og Arkhangelsk, og viste til Russlands internasjonale forpliktingar knytt til m.a. minoritetssrettar og ytringsfridom. Me stod samla med fleire land i Europarådet, OSSE og EU i denne saka. Det internasjonale presset førte ikkje til at lovforslaga vart stoppa, men merksemda var og er viktig for LHBT-miljøa i Russland. 

Våre delegasjonar har følgt opp LHBT-situasjonen og andre MR-saker i Russland, med eigne innlegg i faste møte i OSSE og Europarådet. Her står me i saman med EU og andre likesinna, og bidrar til ei samla, europeisk haldning overfor Russland. 

Me har ved fleire høve gjort russiske styresmakter merksame på forpliktingane landet har teke på seg som medlemmer av Europarådet og OSSE, og som partar til FNs menneskerettskonvensjonar, m.a. i årlege MR-konsultasjonar der desse spørsmåla vert drøfta. I desse internasjonale organisasjonane bidreg me saman med EU og andre likesinna til ei samla europeisk haldning overfor Russland. Ei rekke saker har vore tatt opp. 

Eit døme var då det det russiske utanriksministeriets kommissær for menneskerettar, demokrati og rettsreglar, Konstantin Dolgov, vitja OSSE sitt råd 19. april i år. Noreg stod då tilslutta eit EU-innlegg som m.a. viste til dei mange voldsovergrep mot russiske journalistar og som uttrykte uro over uttrykk for intoleranse og diskriminering i Russland, ikkje minst mot LHBT. 

Noreg støttar både politisk og økonomisk OSSE sin mediefridomsrepresentant, som følgjer nøye med på situasjonen i Russland og uttalar seg om viktige enkeltsaker. Noreg har også ved å ta initiativ til eit friviljug fond for menneskerettar i Europarådet, dere fleire land nå deltek, bidrege direkte til gjennomføring av Europarådets arbeid i Russland. 

Når møteverksemda i OSSE og Europarådet kjem i gang att i september, vil Noreg gjera sitt for at Pussy Riot-saka generelt og MR–situasjonen i Russland spesielt, kjem høgt på dagsorden. Den norske bodskapen vil vera tydeleg og i tråd med det eg allereie har understreka.  

Me ser diverre at det ikkje berre er i Russland at menneskerettar er under press, men også i fleire andre land i Europa og Eurasia. Det er viktig å sjå dette i samanhang. Utviklinga styrkar behovet for å arbeida aktivt i saman med europeiske og andre partnarar på ei rekke felt.

Eg vil til slutt understreka at regjeringa er svært oppteken av utviklinga i Russland. Noreg og Russland har eit breidt og omfattande naboskap, gode politiske og folkelege relasjonar og ei sams interesse i å vidareutvikla eit nært samarbeid, særskilt i nord. Me har hatt – og vil halda fram med å ha – ein aktiv dialog med russiske styresmakter. 

Menneskerettar og demokrati­utvikling er sentrale spørsmål i denne dialogen. Me kjem til å kommunisera til russiske styresmakter den uroa me nå kjenner over innstrammingar i vilkåra for friviljuge organisasjonar, ytringsfridom og opposisjon. 

I tillegg til den bilaterale kontakten ser me difor arbeidet i dei multilaterale organisasjonane, og det å engasjera Russland breiare i internasjonalt, forpliktande samarbeid, som heilt sentralt i vår russlandspolitikk.