Innlegg i Europa-politisk debatt

Utenriksminister Jonas Gahr Støres innlegg:

(Kvotedirektivet)

Jeg vil først ta opp noen direkte henvendelser i debatten. Til representanten Solberg: Hun var opptatt av kvotedirektivet, som vi jo legger stor vekt på, og som jeg oppfatter at det er bred enighet om her i salen. Der kom det merknader fra ESA, som har gjort at vi har gått gjennom dette på nytt.

En ny allokeringsmodell skal vurderes av ESA, og vi håper at den blir klar så raskt som mulig – vi deler ambisjonen om det – helst før utgangen av året. Det er ambisjonen.

(Arktis, Nordområdene)

Når det gjelder Arktis, tror jeg at jeg forstod spørsmålet til representanten Solberg. Forholdet er at vi ser veldig positivt på at EU engasjerer seg i dette spørsmålet, også i Europaparlamentet. Jeg har endog stilt på en høring om det spørsmålet.

Vi er veldig opptatt av – sammen med de andre kyststatene rundt Arktis – at havretten gjelder i Arktis, og at det er viktig å få slått det fast. Vi trenger altså ingen ny traktat for å regulere hva som gjelder på havet, selv om det er is på toppen. Da gjelder kyststatsansvar, soner og kontinentalsokkel. Det må slås fast.

Når det er sagt, vil dette området trenge økende grad av regulering for å håndtere transport, ressursutvikling osv. Jeg kan bekrefte at Norge arbeider aktivt med EU- kommisjonen for å påvirke det de kommer til å legge fram nå når det gjelder EUs politikk på det arktiske område.

Vi er i nært samspill med nøkkelpersoner som arbeider med dette, og jeg er enig med representanten Solberg i at vi har interesse av at Norge og EU her trekker i lik retning.

(Island, finanskrisen)

Så var flere inne på forholdet til Island. Jeg registrerer, og jeg håper Island registrerer – og det vet jeg de gjør – at et samlet storting står bak at Norge viser solidaritet med Island i den vanskelige situasjonen de er i.

Arbeidsgruppen som har besøkt Island lager nå sin rapport. Det er en meget alvorlig situasjon på Island, og det er ingen tvil om at norsk og nordisk og bredere internasjonal støtte vil være nødvendig. Jeg synes det er positivt at Island nå velger det brede perspektivet, som kan gi en forsikring og en forankring.

Dette vil være et godt utgangspunkt for drøftelsene, som sikkert mange vil komme til å ha i Helsingfors neste uke. Det gjelder også statsministrene, som har dette som eget punkt, og det gjelder finansministrene og utenriksministrene. La meg også si at jeg planlegger et besøk til Island ved utgangen av neste uke.

Når det gjelder Island og EU, nevnte representanten Lønning at jeg ikke hadde nevnt det med en stavelse. Vel, jeg kan jo ta et par stavelser nå, president.

Det er en diskusjon på Island om forholdet til EU. Det har det vært over en tid, og det er stor oppmerksomhet i deler av det norske miljøet om hvordan den debatten går. Vi følger den nøye gjennom vår ambassade, gjennom våre kontakter og gjennom islandske medier.

Min vurdering er at i den dramatiske situasjonen Island nå er i, tror ikke jeg man kommer til å ta et valg i den retning akkurat der man nå står. Men at dette kommer til å påvirke Islands diskusjon, særlig fra et valutaperspektiv og et forankringsperspektiv for den islandske valutaen, tror jeg vi skal være forberedt på.

Hva konklusjonen vil være, er ikke godt for meg å si. Om Island går i en slik retning, får det selvfølgelig betydning for oss. Det vil få betydning for EØS-avtalen, og det vil få betydning for analyser vi gjør i Norge. Jeg synes det er vanskelig å forskuttere slike hypotetiske spørsmål i dag. Det kan man gjøre i mer spekulative diskusjoner, men som utenriksminister vil jeg si: Vi følger den situasjonen nøye. Vi støtter Island i den situasjonen de er i. Vi arbeider med Island som en EØS-partner. Om Island skulle endre sin tilhørighet, som de selvfølgelig har rett til som et suverent land, må vi ta det innover oss og vurdere det grundig.

Ellers var det interessant å høre at Fremskrittspartiet, ved representanten Høglund, egentlig ber om en ny debatt om vår tilhørighet, vår tilknytning til Europa. Det er en posisjon Fremskrittspartiet ikke har hatt til nå. Det kunne vært interessant å vite hva Fremskrittspartiet mener, av andre posisjoner, når det gjelder den tilhørigheten vi har. Det skal bli interessant å følge videre.

(Tjenestedirektivet m.v.)

Så vil jeg bruke litt tid på tjenestedirektivet. Jeg våknet med Dagfinn Høybråten – eller til Dagfinn Høybråten – i dag (munterhet i salen) for å presisere, hvor han sa – og det hender ofte – to kloke ting i debatten om tjenestedirektivet på radioen i dag tidlig. Han sa at for Kristelig Folkeparti er spørsmålet om sosial dumping og vår evne til å bekjempe dette avgjørende. Og han sa at for Kristelig Folkeparti er spørsmålet om EØS-avtalens stilling også avgjørende.

Jeg er enig i de to tilnærmingene. Men la meg også legge til siden noen var inne på det, at selvfølgelig er dette et veldig viktig spørsmål for norsk økonomi. Jeg sa det i min korte omtale av dette i går, at vi må også vurdere dette ut fra at det er et veldig viktig økonomisk felt, og jeg kan godt utbrodere det.

Men der er jeg enig med alle som sier at tjenestesektoren er en voksende del av økonomien, det er en viktig del av det europeiske rammeverket, og det er viktig for norske arbeidsplasser og utvikling.

Men så må jeg komme med en erkjennelse: I motsetning til det Erna Solberg sa, er denne saken ikke enkel for regjeringen, og den er ikke enkel for Arbeiderpartiet. Det er en ærlig sak at den er enkel for Høyre, og at Høyre ikke er i tvil, og at Høyre var klar for to år siden da direktivet lå der.

For oss er det annerledes. Jeg kan berolige representanten Solberg med at vi har ikke gitt opp noen ting vi, verken før valget eller i valget, og det tror jeg hun skal få oppleve i månedene som kommer. Men vi har en regjeringserklæring som sier at vi ikke kan godta lovgivning som kan svekke innsatsen mot sosial dumping. Det tar vi på alvor.

Mange har gitt uttrykk for uro, mange har engasjert seg, og da har vi faktisk tid til å finne ut av det. Det var ikke behov for å vedta dette for to år siden i EØS-komiteen, når det skal tre i kraft 1. januar 2010. Så vi har faktisk valgt å bruke den tiden til å få vite mer, og til å skjønne mer om hva dette betyr. Vi har hatt en grundig høring, ekstern og intern, og nå skal vi oppsummere og konkludere.

Til representanten Høybråten vil jeg si: Vel, vi kunne komme til å omtale konsekvensene uten å konkludere. Høringsrapportene fra alle hold er tilgjengelige, de gir et bilde av konsekvensene. Det er jo ikke en entydig vurdering av konsekvensene, men de ligger der. I tillegg har vi gjennomført en lovhøring, som er noe en sjelden gjør i forbindelse med EØS-direktiver, for også å få vurdering av hva de lovendringene direktivet krever, vil føre til for oss.

Hva er viktig når vi skal gjennomgå dette? Jo, punkt en: Den økonomiske betydningen av tjenestedirektivet er selvfølgelig viktig, Norges offensive interesser, det må vi ta med.

Når det gjelder arbeidstakernes rettigheter, er det et engasjement blant arbeidstakernes organisasjoner. Jeg mener at LOs fire punkter er et veldig godt utgangspunkt for å oppsummere dette. LO snakker om tiltak mot sosial dumping, om spørsmål om solidaransvar kan gjennomføres, og om vi kan holde ambisjonsnivå. Det er et punkt.

Et annet punkt er om allmenngjøringsinstituttet kan videreføres. Et tredje punkt er om nasjonal styringsrett, og at grunnleggende velferdsoppgaver kan løses i offentlig regi. Og det fjerde punktet, om arbeidsrettslige spørsmål, og om vi kan videreføre trepartssamarbeidet. Dette skal vi gi gode svar på.

Så hørte jeg innlegget til representanten Lundteigen. Jeg hørte det, og jeg registrerte med interesse at Trygve Hegnar nå har fått en sannhetsvitnestatus i hans analyse, både av europeisk politikk og utvikling, og betydningen for norsk økonomi. Det er en ærlig sak. Jeg deler ikke den analysen uten videre. Vi må følge utviklingen i Europa i alle dens dimensjoner.

Jeg vil vise til at det tidligere i uken var et vedtak i Europaparlamentet med ganske stort flertall, over 400 stemmer, mot litt over 100, som understreker at det skal gjøres helt klart at utstasjoneringsdirektivet og andre direktiver, som var det som skaffet disse fire dommene som det er mye diskusjon om, ikke forbyr medlemsstatene og arbeidstakernes parter å kreve bedre forhold med henblikk på å oppnå likebehandling av arbeidstakerne, og at det er en garanti for at fellesskapslovgivningen kan gjennomføres på grunnlag av alle eksisterende arbeidsmarkedsmodeller. Dette er en interessant strømning som vi også skal ta med i betraktning.

(EØS-avtalen, veto, m.v.)

Så gjelder det EØS-avtalen – det andre punktet Høybråten var inne på i sin vektlegging i dag tidlig. Hva er konsekvensen av et veto?

Jeg syns det også er vanskelig å spekulere rundt det, fordi vi ikke har eksakt vitenskap om konsekvensene. Veto og den såkalte reservasjonsretten, la oss bruke det, den er reell. Den er nedfelt i denne avtalen, og den ligger der, og den er ikke benyttet til nå av ulike norske regjeringer. Dette er et alvorlig spørsmål, for det er et omfattende direktiv – det må vi ta med oss – som berører en sentral del av økonomien i Norge og i Europa. Tanken på å sette den ut av spill, har vesentlig betydning.

Så er det snakk om at dette er en EU-sak. – Nei, jeg mener ikke det er en EU-sak, det er en EØS-sak. Det handler om EØS-avtalen, og da vil jeg ta meg den friheten å sitere lederen av Nei til EU, som helt ærlig og åpent har sagt: ”Veien for å bli kvitt EØS går gjennom veto.” Og han har gjort en direkte referanse til en tjenestedirektivkampanje.

Nå sier han at han har skiftet syn på det, at det er en annen taktikk han velger. Men det var en ærlig sak i 2006 å si dette, og jeg har hørt han også analysere det grundigere. Så jeg vil også si at vi må ta med i debatten at for noen vil det å bli kvitt EØS-avtalen et mål, og tjenestedirektivet er et middel.

Jeg mener at det er en ærlig sak, hvis man har det som mål. Vi må ta det med i analysen. Regjeringen skal gjøre sin gjennomgang av alt det omfattende materialet som er, avveie de hensynene som er opp mot det vi har i Soria Moria-erklæringen, og det vi har i forhold til de prinsippene og verdiene vi legger vekt på, og så skal vi konkludere og komme med en god tilråding til Stortinget.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Morten Høglund (Frp):
Det siste som ble sagt fra utenriksministeren nå var relativt klargjørende. Vi er enige i at tjenestedirektivet har utfordringer, og det har en del positive sider.

Så er det dette med reservasjonsretten, som i redegjørelsen i hvert fall ikke ble problematisert. Nå tok utenriksministeren tak i det. Så sier da en av regjeringspartienes hovedtalsmenn her i dag – som jeg forstår at utenriksministeren vel på sett og vis tar avstand fra – at det er feil at konsekvensene er svært negative. Vi har for vår del levd i den villfarelse at det å sette et så sentralt direktiv til side, kan få svært negative konsekvenser.

Jeg lurer på om utenriksministeren vil utdype det, og eventuelt gå så langt som å si at dette vil være en viktig del av avgjørelsen for regjeringen når man konkluderer, etter at man har vært gjennom den faglige vurderingen av direktivets vellykkethet for Norge.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre:

(Tjenestedirektivet)

Til det aller siste: Jeg føler at det egentlig oppsummerer det jeg sa, at det er tre hensyn å ta når det gjelder tjenestedirektivet.

Det er den økonomiske dimensjonen, det er de spørsmålene vi er urolige for og vil vite mer om når det gjelder arbeidstakeres rettigheter og sosial dumping, og det er konsekvenser for EØS-avtalen. De to siste forholdene, som har vært grundig utredet, må tas i den rekkefølgen.

Jeg registrerte representanten Lundteigens innlegg. Jeg har også hørt Senterpartiet uttale seg om veto i andre sammenhenger. Det får vi ha respekt for. Men regjeringen skal ta sin beslutning, og det må den gjøre etter en grundig diskusjon – det er ikke mer hokuspokus enn det.

Så er jeg ikke den første til å skulle spekulere om konsekvenser for EØS-avtalen ved en reservasjonsrett, som er reell – vi har den i henhold til avtalen. Men det kan selvfølgelig være forskjell på saker og på hvilken betydning det vil ha for samarbeidet.

Erna Solberg (H):
Det var to ting som ble sagt i innlegget – det kunne også vært fristende å ta en replikk om tjenestedirektivet og annet – som fikk meg til å stusse litt.

Det ene var at utenriksministeren sa at man nå var i diskusjon med ESA om allokeringsplanen. Det er altså slik at regjeringen har ikke konsultert Stortinget om hvilken ny allokeringsmodell regjeringen har. Man har bare sagt at man vil ha en ny allokeringsplan. Betyr det at man for øyeblikket diskuterer modeller med ESA som man ikke har drøftet med Stortinget? Dette vil det være interessant å få et svar på.

Det andre gjelder arbeidet i forhold til meldingen fra Europakommisjonen om arktiske spørsmål. Det har vært et sterkt ønske fra oss på Stortinget om å bli konsultert på forhånd når det gjelder innspill og hva som skal skje med dette. Og da er mitt spørsmål til utenriksministeren: Vil regjeringen konsultere Stortinget om hva politikken skal være på dette området? Hvis ikke faller mye av Stortingets arbeid med stortingsmeldingen om en mer aktiv europapolitikk, litt i fisk.  

Utenriksminister Jonas Gahr Støre:

(Kvotedirektivet)

Som representanten vet, er behandlingen av kvotedirektivet ikke min fagsak. Men det vi har lagt vekt på, er å svare på ESAs innvendinger og sørge for at det norske systemet er i samsvar med det ESA har påtalt. Jeg tror at jeg har omtalt det i Europautvalget og i andre organer, men jeg skal i løpet av debatten sørge for å oppdatere meg, slik at jeg i et senere innlegg kan gi litt mer presis informasjon om det. Målet vårt er at direktivet skal tre i kraft raskt, og vi ønsker selvfølgelig at Stortinget er godt informert om prosessen inn mot det.

(Arktiske spørsmål)

Jeg mener at jeg i flere innlegg og i ulike sammenhenger har vektlagt det norske synet på arktiske spørsmål og gjort det veldig klart. Det kan helt opplagt være tema for en debatt i Stortinget og tema for en viktig del av en redegjørelse i tiden som kommer.

Jeg opplever at det er bred norsk enighet om folkerettens og havrettens prinsipper og den orden som må gjelde i nord, og det er det vi spiller inn til EU. Men jeg vil selvfølgelig finne en anledning hvor vi kan holde Stortinget godt informert om de innspillene vi kommer med.  

Dagfinn Høybråten (KrF):
Jeg er glad for at jeg fikk oppfylt mitt ønske om å få utenriksministeren til å våkne i dag morges. Jeg kan bekrefte at det ikke må forveksles med et ønske om å våkne med utenriksministeren.

Det utenriksministeren gikk inn på i innlegget, var substansen i tjenestedirektivet. Det gjør at jeg har frimodighet til å stille noe mer konkrete spørsmål i denne replikken.

LO har lagt vekt på fire punkter: Tjenestedirektivet skal ikke være til hinder for tiltak som er igangsatt mot sosial dumping. Allmenngjøringsinstituttet skal kunne videreføres. Det skal være nasjonal styringsrett på viktige offentlige sektorområder. Den norske modellen for trepartssamarbeid og viktige nasjonale arbeidsrettslige spørsmål skal ivaretas.

Kan utenriksministeren bekrefte at disse kriteriene vil ligge til grunn når regjeringen nå vurderer og konkluderer når det gjelder tjenestedirektivet, og at vi vil få en garanti om at disse forholdene blir ivaretatt hvis Norge skal slutte seg til direktivet?

Utenriksminister Jonas Gahr Støre:

(Tjenestedirektivet)

Jeg er tilfreds så lenge representanten ikke sovner av utenriksministeren. Så vi har en god debatt her.

Jeg tror jeg i mitt innlegg vektla at det er mange vurderinger rundt tjenestedirektivet. Det er kommet mange høringsuttalelser. De går i litt ulike retninger, og de legger vekt på ulike ting. Jeg la vekt på i mitt innlegg at de fire områdene LO trekker fram, er veldig godt oppsummert – det er fire temaer av helt sentral betydning.

Jeg vil ikke gå mer inn i det nå – det er fire dager siden høringsuttalelsene kom og fristen var – men jeg tror jeg har sagt såpass at disse fire områdene er helt sentrale i den vurderingen man må gjøre seg i dette spørsmålet.

Anne Margrethe Larsen (V):
Jeg registrerer utenriksministerens utdyping når det gjelder tjenestedirektivet, men jeg har lyst til å komme tilbake til et spørsmål jeg stilte i mitt innlegg.

Jeg reagerer litt på utenriksministerens utsagn om at regjeringen vil legge vekt på arbeidstakernes rettigheter og sitt høye ambisjonsnivå i arbeidet mot sosial dumping når den skal vurdere tjenestedirektivet. Jeg forstår godt at han må formulere seg slik, gitt uenigheten i regjeringen.

Jeg synes imidlertid at det er litt rart at han i sin redegjørelse fullstendig unnlot å nevne hensynet til våre tjenesteytende næringer. De er store og voksende, og det vil ha mye å si for norsk økonomi at de får best mulige rammebetingelser i EØS-området. En betydelig del av veksten i norsk økonomi og sysselsetting forventes å finne sted nettopp i de tjenesteytende næringene. Er ikke utenriksministeren noe opptatt av dette? Bør ikke dette veie tungt når han og resten av regjeringen – på overtid – skal vurdere tjenestedirektivet?

Utenriksminister Jonas Gahr Støre:

(Tjenestedirektivet)

Jeg håper ikke jeg har uttrykt meg uklart. Jeg mener jeg la vekt på i mitt innlegg at den økonomiske betydningen er av stor viktighet når vi skal vurdere dette. Norge har offensive interesser i tjenester. Det er dyktige tjenestemiljøer, de tjener penger, de sikrer arbeidsplasser, de er med på å fornye, de har mye kunnskap – vi kunne holdt et langt og engasjert innlegg om det. Jeg tror vi er helt enige om det. Så den betydningen er sentral.

At representanten Larsen er overrasket over at jeg legger vekt på arbeidstakeres rettigheter, overrasker meg, fordi det står i Soria Moria-erklæringen, som et mandat for ethvert regjeringsmedlem i denne regjeringen. Og jeg har som minister i denne regjeringen tatt oppdraget å følge Soria Moria-erklæringen og forsøke å gjennomføre den til punkt og prikke. Der står det veldig tydelig at det å godta lovgivning som svekker arbeidet mot sosial dumping, er ikke vår politikk.

Vi følger den politikken vi har annonsert. Dette er kjerneverdier for denne regjeringen, og ikke minst er det kjerneverdier for Arbeiderpartiet, Arbeiderpartiets velgere og de interessene Arbeiderpartiet legger til grunn når vi skal forme samfunnsutviklingen.  

*****

Utenriksminister Jonas Gahr Støres sluttinnlegg:
Det første jeg vil si er at denne debatten har vist bredden i fagdebatten rundt europaspørsmål, og jeg vil takke for alle de innleggene som har gått på de forskjellige områdene som redegjørelsen min kom inn på. Jeg kan ikke komme inn på alle, men det blir sikkert anledning til oppfølging senere. Noen svar. 

(Kvotetildeling)

Til representanten Solberg – kvotetildeling. Der er det slik at lov- og forskriftsendring ble sendt på høring 16. oktober med 3 ukers høringsfrist. Det er ikke så lenge igjen. Deretter vil lovendringer bli fremlagt for Stortingets godkjenning.

Samtidig arbeider vi parallelt, for ikke å tape tid, med notifikasjon av tildelingsplanen for ESA-godkjenning. Forutsatt Stortingets godkjenning vil norske bedrifter kunne delta fullt ut i kvotesystemet, forhåpentligvis så raskt som mulig.

(Island)

Representanten Vaksdal mente at vi burde gi samme type lån til Island som det Russland har tilbudt. Det russiske sporet vil ikke jeg tillegge for stor vekt. Jeg tror ikke det er det sporet Island er på. Jeg tror det Island er ute etter, er en bredere, godt forankret støttepakke hvor flere land er med, og jeg kan forsikre om at Norge kommer til å være i front i den gruppen.

(Asylspolitikk)

Til representanten Thomsen, som hadde en del refleksjoner rundt integrasjon og innvandring og framholdt Estland med sine 50 asylanter som et ideal for Norge: Det er ikke vår politikk. Han framholder en suksessrik politikk på dette området med å ha så få asylanter som mulig. Vi skal leve opp til våre internasjonale forpliktelser overfor sårbare mennesker og gjøre det på en måte som det står respekt av.

(Norge og EU)

Så vil jeg bare gi en refleksjon til representanten Olemic Thommessen, som sier at EU er et uløst tema. Det er ikke noen hemmelighet at jeg er en EU-tilhenger, men EU-saken ble løst i 1994 av det norske folk, og vi regjerer i denne regjeringen på grunnlag av et avklart forhold og en EØS-avtale. Om dette kommer opp igjen, vil tiden vise.

(EUs kvotesystem)

Så reiste representanten Solvik-Olsen spørsmål om et sitat fra Tore Nordtun. Jeg kan ikke gå inn i hva Tore Nordtun skal ha sagt rundt allokering av kvoter – gratis eller ikke – etter 2012.

Det jeg vil si, er følgende – og dette er et sitat fra Ot.prp. nr. 66 for 2006-2007 om endringer i klimakvoteloven: ”Regjeringen vil arbeide for at EUs kvotesystem skal baseres på at det ikke tildeles vederlagsfrie kvoter etter 2012. Norske kvotepliktige bedrifter kan derfor ikke basere seg på tildeling av vederlagsfrie kvoter etter 2012. Dette vil imidlertid måtte vurderes i lys av EUs politikk på området”. Jeg tror det er klart hva det ligger i det.

Så har jeg 26 sekunder igjen, og det er for lite til å svare på representanten Lønnings spørsmål og refleksjoner omkring situasjonen med den statiske EØS-avtalen, som han kaller den. Min jobb som utenriksminister er å gjøre den avtalen så god og virksom som mulig for Norge når det gjelder ivaretakelsen av norske interesser.

Når det gjelder UDs og Justisdepartementets syn på Svalbard og identitetskort, vil jeg vise til innlegg i Aftenposten om den saken i dag fra to statssekretærer fra de to departementene.

*****

Utenriksminister Jonas Gahr Støres sluttreplikk:

(Tjenestedirektivet, sosial dumping)

Jeg går ut fra at representanten Gundersens medlidenhet var vel ment, men i mistanke om at det kan være et bredere motiv, vil jeg si at jeg har ikke behov for den. Det vi nå gjennomfører i Norge, er jo en grundig prosess hvor det norske samfunn får sagt sin mening om noe som kommer til å bli veldig viktig, uansett hvordan vi velger.

Når vi ikke er medlem av EU, er vi jo ofte på etterskudd av mange av debattene, fordi vi ikke deltar mens lovgivningen blir til. Nå har vi hatt tid, det har ikke vært noen grunn til å forhaste seg, og vi har brukt tiden grundig.

Det jeg synes er interessant, er representantens totale – hva skal jeg si – lettvinthet i forhold til fenomenet sosial dumping. Han relaterer det til spørsmålet om vi skal beskytte hjemmemarkedet. Det er overhodet ikke det det er snakk om. Det norske hjemmemarkedet er åpent, slik europeiske hjemmemarkeder er, med like spilleregler for alle europeiske land innenfor EØS-området.

Det er spørsmål om vi kan opprettholde en viktig del av den norske politiske kultur og arbeidsmarkedskultur, som går på trepartsamarbeid, som går på et ambisjonsnivå mot sosial dumping. Det er en utfordring allerede i dag, før tjenestedirektivet er der, at norske tilsynsmyndigheter til daglig kan besøke arbeidsplasser, gå etter hvordan det regelverket vi har, praktiseres.

Derfor har regjeringen lagt fram en tiltakspakke 1 og en tiltakspakke 2 og har et høyt ambisjonsnivå på området sosial dumping. Jeg mener det er bare rett og rimelig, i alle fall for denne regjeringen – selvfølgelig – at vi skal kunne gi folk gode svar på hvordan området sosial dumping, kampen for å bekjempe det, blir ivaretatt gjennom de internasjonale forpliktelsene vi påtar oss. Det svaret skal vi gi på en måte som i ettertid kommer til å stå fram som grundig utredet, grundig vurdert og godt innenfor de tidsfristene som settes. 

*****  

(*) Debatten i Stortinget 24. oktober 2008 om utenriksministerens redegjørelse om viktige EU- og EØS-saker. Redegjørelsen ble holdt i Stortingets møte 23. oktober 2008. For alle øvrige innlegg, se Stortingets nettsider.