§ 16-15 - Allmennaksjelovens regler om kjønnsbalanse i styrer - varamedlemmer mv.

Brevdato: 23.11.2007

Allmennaksjelovens regler om kjønnsbalanse i styrer – varamedlemmer mv.

Vi viser til brev fra Foretaksregisteret 1. november 2007.

1. Foretaksregisteret reiser for det første spørsmål om det er adgang til å tvangsoppløse et selskap etter allmennaksjeloven § 16-15 første ledd nr. 2 i et tilfelle der styrets varamedlemmer ikke oppfyller lovens krav til kjønnsbalanse.

Det følger direkte av allmennaksjeloven § 6-11 a første ledd nr. 5 at reglene om at begge kjønn skal være representert i styret med et bestemt antall, også gjelder for varamedlemmer. Dette må forstås slik at gruppen varamedlemmer skal ha et slikt antall representanter av hvert kjønn som det som følger av bestemmelsens første ledd nr. 1 til 4.

Allmennaksjeloven § 16-15 første ledd nr. 2 bestemmer at tingretten ved kjennelse skal beslutte et selskap oppløst ”når selskapet ikke har meldt til Foretaksregisteret et styre” som oppfyller vilkår fastsatt i lov eller i medhold av lov. Bestemmelsen gir hjemmel for å tvangsoppløse et selskap der styret ikke har riktig kjønnssammensetning etter § 6-11 a. Spørsmålet er om bestemmelsen også gir hjemmel til å tvangsoppløse et selskap der varamedlemmene til styret ikke oppfyller kravene i § 6-11 a første ledd nr. 5.

Vi bemerker innledningsvis at problemstillingen om hvordan § 16-15 første ledd nr. 2 skal forstås i forhold til varamedlemmer, ikke er spesiell for kravene om kjønnsbalanse. Det samme spørsmålet om adgangen til tvangsoppløsning etter denne bestemmelsen reiser seg for andre av lovens krav til styrets varamedlemmer, for eksempel bostedskravene i § 6-11.

Det er ikke naturlig å forstå ”styre” i § 16-15 første ledd nr. 2 slik at det også siktes til varamedlemmer til styret. Bestemmelsen må imidlertid ses i sammenheng med § 6-9, som bestemmer at ”[l]lovens bestemmelser om styremedlemmer gjelder tilsvarende for varamedlemmer [...] så langt de passer”. Skal denne bestemmelsen tas på ordet, kan det innebære at § 16-15 første ledd nr. 2 også gjelder der selskapets varamedlemmer ikke oppfyller lovens krav til kjønnssammensetning etter § 6-11 a.

Det er imidlertid ikke åpenbart at loven skal leses på denne måten. § 16-15 første ledd nr. 2 er utformet slik at man neppe kan si at det uten videre følger av sammenhengen mellom de to bestemmelsene at § 16-15 første ledd nr. 2 omfatter varamedlemmer. § 6-9 er heller ikke entydig, og det kan i relasjon til flere av allmennaksjelovens regler om styremedlemmene være noe uklart hvordan § 6-9 skal forstås. Blant annet må det i forhold til noen av lovens bestemmelser leses inn en forutsetning om at varamedlemmet faktisk fungerer som styremedlem, mens andre regler gjelder for varamedlemmer generelt (se blant annet Aarbakke m.fl.: Aksjeloven og allmennaksjeloven, Kommentarutgave, 2. utgave, side 482). Det er åpenbart ikke slik at alle lovens regler om styret og styrets medlemmer uten videre får anvendelse på varamedlemmene, jf. her også forbeholdet i bestemmelsen selv om at disse reglene gjelder for varamedlemmene ”så langt de passer”.

Vi har ikke funnet noen uttalelser i forarbeidene som tar stilling til spørsmålet om § 16-15 første ledd nr. 2 også gjelder for varamedlemmer. Det er nærliggende å anta at man under forberedelsen av de nye reglene om kjønnssammensetningen i styrer ikke har tenkt på spørsmålet. Det kan riktignok hevdes at når lovgiverne har funnet grunn til å la reglene om kjønnsbalanse gjelde også for varamedlemmene, vil det være naturlig at også sanksjonsreglene skal gjelde på samme måte. På den annen side legger vi til grunn at når det stilles krav til kjønnsbalanse også blant varamedlemmene i § 6-11 a, er det for å gjøre bestemmelsen om kjønnsbalanse blant styremedlemmene mer effektiv. Lovgiverne kan neppe ha ment at det er et viktig mål i seg selv at gruppen varamedlemmer oppfyller de krav til kjønnssammensetning som følger av § 6-11 a. Det bør etter vårt syn ha betydning for vurderingen av hvordan § 16-15 første ledd nr. 2 skal forstås i forhold til varamedlemmer.

Vi legger i den forbindelse også vekt på at det er valgfritt for allmennaksjeselskapene om det skal velges varamedlemmer til styret, jf. allmennaksjeloven § 6-3 første ledd. Det underbygger det poenget at kravet om at begge kjønn skal være representert i gruppen av varamedlemmer etter reglene i § 6-11 a, er av en annen art enn kravet om kjønnsrepresentasjon i styret.

Rettskildene peker etter dette ikke klart i retning av at § 16-15 første ledd nr. 2 skal forstås slik at den også omfatter tilfeller der varamedlemmene ikke oppfyller kravene til kjønnsbalanse etter § 6-11 a. Tatt i betraktning at tvangsoppløsning er en inngripende reaksjon, og at dette er en reaksjon som ellers er forbeholdt de mer alvorlige mangler ved selskapsforholdet, mener vi at de beste grunner taler for å tolke loven slik at det ikke er adgang til å tvangsoppløse et selskap som ikke oppfyller kravene til kjønnsbalanse blant varamedlemmene etter § 6-11 a første ledd nr. 5.

2. Det andre spørsmålet som reises i brevet, er situasjonen der et varamedlem faktisk fungerer for et styremedlem som har forfall. Hvis varamedlemmet ikke har samme kjønn som det styremedlemmet han eller hun trer inn for, vil styret kunne ha en kjønnssammensetning som ikke er i samsvar med kravene i § 6-11 a. Heller ikke denne problemstillingen er spesiell for reglene om kjønnsbalanse i styret. Spørsmålet blir det samme når det gjelder bostedskravet i § 6-11.

Loven må etter vårt syn forstås slik at denne typen krav til styret knytter seg til det valgte styret og ikke til hvem som deltar i det enkelte styremøtet. Vi antar dette må legges til grunn både for kravet til antall styremedlemmer i § 6-1, bostedskravet i § 6-11 og kravet om kjønnsbalanse i § 6-11 a. Dersom de som faktisk deltar på et styremøte, ikke oppfyller kravene etter de nevnte bestemmelsene, betyr ikke det at styret ikke er lovlig sammensatt eller ikke er vedtaksført. Dette må gjelde også der et varamedlem trer inn på mer langvarig basis, for eksempel fordi et styremedlem får en langvarig sykdom. (Det er likevel mulig det må tas forbehold for rene omgåelsestilfeller.) Kravene til styrets vedtaksførhet følger av § 6-24.

3. Spørsmålet om suppleringsvalg oppstår dersom vervet for et styremedlem opphører før tjenestetiden er ute, og det ikke finnes noe varamedlem. Her krever allmennaksjeloven § 6-8 første ledd at resten av styret skal sørge for valg av nytt styremedlem for resten av tjenestetiden. Hører valget under generalforsamlingen, og styret fortsatt er vedtaksført etter reglene i § 6-24 og selskapets vedtekter, kan imidlertid valget av et nytt styremedlem utstå til neste generalforsamling, jf. § 6-8 annet ledd. I juridisk teori er det lagt til grunn at dette gjelder selv om antallet gjenværende styremedlemmer kommer under det lovbestemte minimumskravet etter § 6-1 første ledd (se blant annet Aarbakke m.fl.: Aksjeloven og allmennaksjeloven, Kommentarutgave, 2. utgave, side 481). Tilsvarende vil etter vårt syn gjelde i et tilfelle der det gjenværende styret ikke oppfyller bostedskravet i § 6-11 eller kravet til kjønnsbalanse i § 6-11 a.