§ 20-1 bokstav g - Departementet svarer på spørsmål om sammenføyning av bruksenheter

Spørsmål om sammenslåing av to boenheter innebærer opprettelse av en ny boenhet.

Vi viser til e-post av 16. mai 2023 med spørsmål om en sammenslåing av to boenheter vil innebære opprettelse av en ny boenhet etter plan- og bygningsretten, og hvilke krav som i så fall gjelder.

Vi gjør oppmerksom på at departementet kan bistå med generell veiledning og fortolkning om hvordan plan- og bygningsloven med forskrifter er å forstå. Selve myndigheten til å behandle og avgjøre saker etter plan- og bygningsloven er lagt til kommunene og fylkesmennene. Vi uttaler oss ikke om konkrete byggesaker. Vår uttalelse er derfor gitt på generelt grunnlag.

Relevante tekniske krav gjelder ved sammenføyning av bruksenheter i bolig

Etter plan- og bygningsloven (pbl.) § 31-2 skal tiltak etter pbl. § 20-1 på eksisterende byggverk prosjekteres og utføres i samsvar med krav gitt i eller med hjemmel i loven. Sammenføyning av bruksenheter i bolig er et søknadspliktig tiltak etter pbl. § 20-1 første ledd bokstav g og § 20-2. Ved slike tiltak gjelder relevante krav i loven for de delene av byggverket som tiltaket omfatter. Det betyr at lovgivningens materielle krav, herunder  plankrav og tekniske krav må oppfylles for den nye boenheten. Hva som er relevante krav må vurderes konkret. Oppfyllelsen av de aktuelle tekniske kravene må ha en påviselig effekt i forhold til formålet med kravet. Se forarbeidene til bestemmelsen, Prop. 64 L (2020–2021) punkt 4.2, særlig punkt 4.2.4, for mer veiledning om relevante krav.

Ny unntaksbestemmelse

De byggtekniske kravene er utformet med tanke på nye byggverk, og det kan være vanskelig og kostnadskrevende å oppfylle dagens tekniske krav ved arbeid på eksisterende bygg. Det ble innført en ny unntaksbestemmelse i pbl. § 31-4 fra 1. januar 2023. Bestemmelsen skal blant annet gjøre det enklere for boligeiere å endre boligen sin etter egne ønsker og behov, og gir kommunene større adgang til å gi unntak fra tekniske krav i slike tilfeller. Etter søknad kan kommunen gi unntak så lenge hensyn til sikkerhet, helse og miljø er ivaretatt. Bestemmelsen oppstiller vurderingsmomenter, som for eksempel byggets alder, vernestatus, type, formål, plassering og tekniske tilstand, som skal inngå i kommunens vurdering av om det kan gis unntak. Det er den som søker som har ansvar for å begrunne hvorfor det vil være forsvarlig å gi unntak, og kunne legge frem dokumentasjon for dette. Det er en helhetsvurdering om det er forsvarlig å gi helt eller delvis unntak, og det er kommunen som avgjør dette. Se nærmere veiledning om bestemmelsen i forarbeidene, Prop. 64 L (2020-2021) punkt 4.4, særlig punkt 4.4.4 og særmerknad til bestemmelsen s. 85.

«Koblingsregel» i eierseksjonsloven

Vi gjør oppmerksom på at eierseksjonsloven fikk i en såkalt «koblingsregel» mellom eierseksjonsloven og plan- og bygningsloven i 2017. Eierseksjonsloven § 7 tredje ledd sier at «hver seksjon» må være en lovlig etablert boenhet. Bestemmelsen innebærer at seksjonering til bolig bare kan skje dersom søkeren kan dokumentere at boligseksjonene som angis i søknaden er lovlig etablerte boenheter etter plan- og bygningsloven. Formålet med bestemmelsen er å hindre at det opprettes «ulovlige» seksjoner som blir omsettelige og kan pantsettes, og med dertil risiko for tap både for kjøpere og panthavere.

 

Kopi

Direktoratet for byggkvalitet