§ 21-7 - Svar på spørsmål om fristberegning der plangrunnlaget endres mellom søknads- og vedtakstidspunkt - plan- og bygningsloven § 21-7

Vi viser til brev av 14. april 2023 der det stilles spørsmål om fristberegning der plangrunnlaget endres mellom søknads- og vedtakstidspunktet.

Departementet tar ikke stilling til konkrete enkeltsaker. Vår uttalelse gis på generelt grunnlag.

Departementets svar  

Etter departementets vurdering vil fravær av en dispensasjonssøknad innebære at søknaden ikke kan sies å være fullstendig, uavhengig av når i prosessen behovet for en søknad om dispensasjon oppstod.

Dette gjelder også i tilfeller der det forelå en fullstendig søknad, men nytt plangrunnlag mellom søknads- og vedtakstidspunktet utløser behov for ny dispenasjonssøknad. En ny eller endret plan kan imidlertid ikke legges til grunn etter utløpet av 12-ukersfristen, se  plan- og bygningsloven (pbl.) § 21-7 femte ledd.

Departementets vurdering og begrunnelse

1. En søknad er ikke «fullstendig» hvis nødvendig dispensasjonssøknad mangler

Det følger av pbl. § 21-7 første ledd at kommunen skal avgjøre en søknad innen 12 uker etter at «fullstendig» søknad foreligger. Den som søker har ansvaret for at søknaden er fullstendig, det vil si at søknaden inneholder alle de opplysninger som er nødvendige for at kommunen skal kunne vurdere om det kan gis tillatelse, jf. pbl. § 21-2.

Utgangspunktet er at 12-ukersfristen starter når en fullstendig søknad er mottatt i kommunen, jf. pbl. § 21-4. Hvis forutsetningene endrer seg i tidsrommet fra fullstendig søknad er mottatt og til vedtak fattes, kan det likevel oppstå tilfeller der en søknad som på et tidspunkt var å anse som fullstendig ikke lenger er det. Et eksempel er dersom plangrunnlaget endres mellom søknads- og vedtakstidspunktet, og tiltaket nå er avhengig av dispensasjon.

Plan- og bygningslovgivningen regulerer ikke eksplisitt hvordan saksbehandlingsfristen skal beregnes i slike tilfeller. Forarbeidene gir heller ikke veiledning om dette. Departementet har imidlertid tidligere lagt til grunn i en tolkningsuttalelse at fravær av en nødvendig dispensasjonssøknad alltid medfører at en søknad ikke er å anse som «fullstendig».^[1] Det er uten betydning om søknaden er tatt under behandling, f.eks. sendt på høring til statlige myndigheter, og det i den forbindelse oppdages at tiltaket krever ytterligere dispensasjoner. Det er først når kommunen mottar dispensasjonssøknaden som mangler, at fristen for behandling av (hele) søknaden begynne å løpe (forutsatt at kommunen ellers har mottatt den dokumentasjonen som er nødvendig for å kunne ta stilling til den).

Departementet ser at kravet om at søknaden skal være fullstendig kan slå uheldig ut i tilfeller der det opprinnelig forelå en fullstendig søknad, og forutsetningene deretter endrer seg mellom søknads- og vedtakstidspunktet. Slik reglene må forstås er det likevel slik at fravær av en dispensasjonssøknad innebærer at søknaden ikke kan sies å være fullstendig, uavhengig av når i prosessen behovet for en søknad om dispensasjon oppstod. 

2. Søker må få mulighet til å rette mangelen før kommunen behandler søknaden

Departementet la i overnevnte uttalelse til grunn at dersom kommunen avdekker at det mangler en søknad om dispensasjon i en mottatt sak, så skal søker få mulighet til å rette mangelen før kommunen eventuelt avslår søknaden. Etter vår vurdering vil dette særlig være relevant der forutsetningene endrer seg mellom søknads- og vedtakstidspunktet. Selv om søker normalt vil være klar over pågående reguleringsprosesser, kan det være usikkerhet om når nytt plangrunnlag trer i kraft fordi planprosesser kan ta tid.

Kommunen har anledning til å suspendere fristen i tilfeller der det mangler en søknad om dispensasjon i en mottatt sak. Den tiden som går fra kommunen sender beskjed til søker til kommunen mottar den nye dispensasjonssøknaden, vil da komme i tillegg til tidsfristen på 12 uker.

Hvis kommunen ikke gjør søker oppmerksom på at det mangler en dispensasjonssøknad, kan det være grunnlag for å vurdere om det foreligger en saksbehandlingsfeil ved kommunens avslagsvedtak. I så fall må det tas stilling til om saksbehandlingsfeilen har virket inn på vedtakets innhold. 

Avslutningsvis gjør vi oppmerksom på at en fremsatt byggesøknad ikke har noe vern mot planendringer som skjer i tidsrommet fra søknaden blir fremsatt og frem til kommunens 12-ukersfrist utløper. Det vil si at kommunen i sin behandling av en søknad kan legge til grunn en ny eller endret arealplan som ble vedtatt etter at søknaden ble mottatt. En ny eller endret plan kan imidlertid ikke legges til grunn etter utløpet av 12-ukersfristen, se pbl. § 21-7 femte ledd.  

 

Kopi:  Direktoratet for byggkvalitet

 

^[1] Se departementets uttalelse i sak 20/3746-4 (publisert på regjeringen.no).