§ 29-4 tredje ledd - Spørsmål om flytebrygger er et "lignende mindre tiltak" og betydningen av nabosamtykke

Vi viser til din e-post, datert 01.11.2011. I e-posten spørres det om det er nødvendig med nabosamtykke for å legge en flytebrygge nærmere enn 4 m fra nabogrensen.

Departementet gjør oppmerksom på at vi ikke tar stilling til konkrete saker som ikke foreligger i departementet til ordinær saks- eller klagebehandling. Departementet uttaler seg således kun på generelt grunnlag. Myndigheten til å behandle og avgjøre saker etter plan- og bygningsloven er delegert til kommunene og fylkesmennene. Departementet kan således ikke gripe inn i enkeltsaker eller i den foreliggende sak.

Det følger av plan- og bygningsloven av 27. juni 2008 nr. 71 (pbl.), ikraftsatt 1. juli 2010 § 29-4 tredje ledd at kommunen kan godkjenne at byggverk plasseres nærmere nabogrense enn nevnt i annet ledd (dvs. nærmere enn 4 meter) eller i nabogrense. Etter bokstav a) kan plassering skje nærmere når eier (fester) av naboeiendommen har gitt skriftlig samtykke. Eller etter bokstav b) ved oppføring av garasje, uthus eller lignende mindre tiltak. Det kreves således ikke nabosamtykke for tiltak som nevnt i bokstav b).

Mindre tiltak etter pbl. § 29-4 bokstav b) som kan plasseres nærmere nabogrense enn 4 meter, er nærmere fastlagt i byggteknisk forskrift (TEK10) § 6-4, og må holdes adskilt fra mindre tiltak etter § 20-2. Mindre tiltak etter TEK10 § 6-4 gjelder bygning hvor verken samlet bruksareal eller bebygd areal er over 50 m2. Tilsvarende gjelder for andre mindre tiltak som ikke kan måles etter Norsk Standard NS 3940 Areal- og volumberegninger av bygninger. Etter departementets mening vil flytebrygge til privat bruk også omfattes av denne bestemmelsen. Dette er en videreføring av tidligere § 70 i plan- og bygningsloven av 1985 (pbl.85) og innebærer således ingen realitetsendring.

Departementet anbefaler at du tar saken opp på nytt med Bergen kommune, hvor vi  formoder at saken kan løses på en tilfredsstillende måte.

Avslutningsvis ønsker departementet å påpeke at hvis du mener det er behov for å klage på kommunens vedtak, med bakgrunn i saksbehandlingsfeil og/eller vedtak på sviktende grunnlag, bør det vurderes å fremsettes klage dersom du er part i saken eller på annen måte har rettslig klageinteresse. Kommunens vedtak kan påklages til Fylkesmannen, jf. fvl. § 28 første ledd. I denne forbindelse vil vi minne om at alle meldinger og søknader som er innkommet kommunen før 1. juli 2010, i sin helhet skal behandles etter plan- og bygningsloven av 1985 (pbl.85). Dette følger av overgangsreglene ifm. ikraftsetting av ny plan- og bygningslov (byggesaksdelen).