§ 29-5 annet ledd - Krav til forsvarlig planløsning i plan- og bygningsloven § 29-5

Vi viser til brev til Direktoratet for byggkvalitet datert 9. november 2015. Brevet ble oversendt til Kommunal- og moderniseringsdepartementet for besvarelse 28. januar 2016. Henvendelsen gjelder forståelsen av kravet til forsvarlig planløsning i plan- og bygningsloven (pbl.) § 29-5. Dere ber om en nærmere avklaring av hva som ligger i vilkåret "forsvarlig planløsning", herunder om en planløsning kan anses som forsvarlig dersom arealet ikke har intern forbindelse.

Nærmere om kravet til forsvarlig planløsning

Plan- og bygningsloven § 29-5 annet ledd lyder som følger: "Bygning med oppholdsrom for mennesker skal prosjekteres og utføres slik at krav til forsvarlig energibruk, planløsning og innemiljø, herunder utsyn, lysforhold, isolasjon, oppvarming, ventilasjon og brannsikring mv., blir oppfylt."

Det generelle kravet til "forsvarlig planløsning" henger nært sammen med kravet til innemiljø, herunder utsyn og lysforhold. Forsvarlig planløsning er også viktig for å ivareta personsikkerhet. Forbindelse fra ethvert arbeids- eller oppholdssted til rømningsvei må være oversiktlig, uten hindringer og ha færrest mulig retningsforandringer, jf. Ot.prp. nr. 45 (2007-2008) s. 234.

Byggteknisk forskrift § 12- 5 har nærmere bestemmelser om kravet til forsvarlig planløsning. Bestemmelsens første ledd fastslår at "byggverk skal ha planløsning tilpasset byggverkets funksjon". I veiledningen til byggteknisk forskrift er det uttalt at planløsningen har stor betydning for byggverkets funksjonalitet, brukbarhet, innemiljø, mulighet for vedlikehold og renhold mv. Planløsning og størrelse på byggverk må vurderes i forhold til planlagt bruk, god mulighet for orientering og ut fra hensynet til et godt innemiljø.

Plan- og bygningsloven § 29-5 som avslagshjemmel

Kommunen kan avslå en søknad om tillatelse dersom den foreslåtte planløsningen er i strid med de minimumskrav som oppstilles i byggteknisk forskrift. Spørsmålet i denne forbindelse er om areal som skal bruksendres fra tilleggsdel til hoveddel vil tilfredsstille kravet til forsvarlig planløsning i tilfeller hvor tilleggsarealet ikke har intern forbindelse til det øvrige boarealet.

I Ot.prp.nr. 45 (2007-2008) s. 234 er følgende uttalt: "Departementet anbefaler for øvrig at kommunen ikke legger en for streng norm til grunn ved vurderingen av planløsningen. Avslag bør i første rekke gis i de tilfeller der den foreslåtte planløsning har åpenbare svakheter med hensyn til lysforhold, utsyn og/eller rømningsmulighet. Departementet anser ikke generell brukbarhet med hensyn til møblering og romlighet som relevant avslagsgrunn".

Departementet vil påpeke at enhver søknad om bruksendring av tilleggsdel til hoveddel må vurderes konkret. Vi kan ikke se at planløsningen blir uforsvarlig utelukkende fordi det mangler intern forbindelse mellom tilleggsareal og øvrig boareal. I forsvarlighetsvurderingen må kommunen vurdere de konkrete omstendighetene, og manglende intern forbindelse kan være et moment i denne vurderingen. Etter vårt syn vil dette særlig være aktuelt når intern forbindelse har større betydning for lysforhold, utsyn og/eller rømningsmulighet. At planløsningen blir upraktisk for beboeren bør ikke være et tungtveiende hensyn. Etter departementets oppfatning er det heller ikke grunnlag for å hevde at bokvaliteten nødvendigvis blir dårligere i tilfeller der intern forbindelse mangler.  

Som vi har uttalt i forarbeidene bør planløsningen ha "åpenbare svakheter" dersom avslag gis etter pbl. § 29-5. På bakgrunn av ovennevnte kan vi ikke se at pbl. § 29-5 eller byggteknisk forskrift § 12-5 gir hjemmel til å innfortolke et vilkår om at det må være intern forbindelse mellom omsøkte tilleggsdel og øvrig boareal for å oppfylle kravet til forsvarlig planløsning.

Søknadspliktig oppdeling av eksisterende bolig

Ved bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel kan det være aktuelt å vurdere om oppdelingen må anses som en søknadspliktig oppdeling av eksisterende bolig. I så fall må begge de nye boenhetene oppfylle alle relevante krav i byggteknisk forskrift.

Byggesaksforskriften § 2-2 presiserer når det oppstår søknadspliktig oppdeling av boenheter i bolig etter pbl. § 20-1 bokstav g. Bestemmelsen fastslår at oppdeling av boenhet er søknadspliktig når boenheten har alle hovedfunksjoner for bolig, har egen inngang og er fysisk adskilt fra øvrig boligareal i den eksisterende boligen. I veiledningen til byggesaksforskriften § 2-2 er det blant annet uttalt følgende: "Det er ikke krav om separate rom for hver enkelt funksjon. Det er tilstrekkelig at den nye boenheten kan fylle alle hovedfunksjonene. Et oppholdsrom vil i de aller fleste tilfeller kunne utgjøre både soverom, stue og kjøkken. Vurderingen gjøres ut fra rent fysiske kriterier ved selve boenheten, ikke hvordan boenheten brukes".