Artikkel 4: Skatteavtalen mellom Norge og Sveits – skatteavtalebosted og «modified lump-sum»-beskatning

Vedrørende forståelsen av artikkel 4 i skatteavtalen mellom Norge og Sveits, og skatteavtalebosted for personer som undergis såkalt «modified lump sum»-beskatning i Sveits.

Vi viser til henvendelse av om beskatning i Sveits basert på deres ‘modified lump sum’-system, er tilstrekkelig beskatning for å oppfylle vilkårene for å være bosatt i Sveits etter skatteavtalens artikkel 4.

Skatteavtalen med Sveits har for det første en artikkel 4 (1) som bygger på OECD-mønsteret. Den bestemmelsen sier at bostedsbegrepet ikke omfatter person som er skattepliktig («liable to tax») i staten kun basert på inntekter med kilde i den staten. OECD-kommentarene til artikkel 4 gir i punkt 8.3 nærmere veiledning og sier at hensikten er å ekskludere personer som ikke er underlagt «comprehensive taxation» («full liability to tax») i denne staten. Kommentarene sier videre i punkt 8.3 at hensikten ikke er å utelukke alle bosatte i land som baserer seg på territorialbeskatning. Bestemmelsen må derfor forstås slik at den har et smalere virkeområde enn ordlyden skulle tilsi.  Skatteavtalen med Sveits har i tillegg en forsterket bostedsbestemmelse i artikkel 4 (4). Poenget med den er at man kan miste avtalebeskyttelse, selv om man i utgangspunktet anses bosatt etter artikkel 4 (1) og (2). Tilleggskravet for å anses som skatteavtalebosatt i Sveits etter artikkel 4 (4) er at skattyter undergis den alminnelige inntektsbeskatning i bostedsstaten også for all inntekt med kilde i den andre staten.

Slik vi forstår den sveitsiske ordningen, innebærer såkalt modified lump sum-beskatning (‘taxation based on expenditure’) at det alltid skal gjennomføres en alternativ inntektsberegning (‘control calculation’). Denne inntektsberegningen skal, innenfor den modifiserte varianten, inkludere alle inntekter med kilde i det andre landet (som generelt er skattepliktige til Sveits). Det er bare hvis denne inntektsberegningen gir et lavere skattegrunnlag enn en beregning basert på utgifter (ev. angitt minimumsnivå), at en i stedet skal basere beskatningen på en utgiftsberegning (ev. angitt minimumsnivå). Det høyeste skattegrunnlaget basert på de ulike beregningene, skal deretter ilegges skatt i tråd med de alminnelige satsene som gjelder føderalt og i den relevante kantonen. Med et slikt modifisert system som beskrevet, mener vi at kravet til å anses skatteavtalebosatt etter artikkel 4 i skatteavtalen med Sveits vil være oppfylt. Det skyldes at den obligatoriske inntektsberegningen (‘control calculation’) inkluderer alle inntekter med kilde i Norge (som generelt er skattepliktige i Sveits), i tråd med kravet i artikkel 4 (4), og videre skal det høyeste inntektsgrunnlaget skattlegges i tråd med ordinære satser.  

Med vennlig hilsen

 

Martin Børresen
Avdelingsdirektør