Høringssvar fra Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin, NORCE
Forskriftens formål og forslag
-
Støtter du vårt forslag til § 2?
Uenig
Kommentar:
(ingen kommentar lagt inn)
-
Støtter du vårt forslag til § 3?
Uenig
Kommentar:
(ingen kommentar lagt inn)
-
Støtter du vårt forslag til § 4?
Uenig
Kommentar:
(ingen kommentar lagt inn)
-
Støtter du vårt forslag til § 5?
Uenig
Kommentar:
(ingen kommentar lagt inn)
-
Støtter du vårt forslag til § 6?
Enig
Kommentar:
(ingen kommentar lagt inn)
-
Har du øvrige merknader til forslaget til forskrift om spesialistgodkjenning for sykepleiere?
Enig
Kommentar:
Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (NKLM), NORCE, viser til Helse- og omsorgsdepartementets høringsbrev 3. juli 2019 og takker for muligheten til å komme med innspill til Forskrift om spesialistgodkjenning for sykepleiere med graden master i avansert klinisk allmennsykepleie. Forskriften baserer seg på forslag til forskrift om nasjonal retningslinje for masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie som også nylig var på høring. NKLM har kommet med høringsinnspill på dette forslaget til forskrift og mener det er utfordrende å komme med videre innspill ettersom en endelig versjon av denne forskriften ikke er tilgjengelig per dags dato. Det må derfor tas med at eventuelle endringer i forskrift om nasjonal retningslinje for masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie også vil kunne påvirke denne aktuelle forskriften. Det er uheldig for prosessen at forskriften om nasjonal retningslinje for masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie ikke er klar før forskrift om spesialistgodkjenning behandles. NKLM støtter formålet bak spesiaslitgodkjenningen som er å styrke kompetansen i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Det er positivt at det settes fokus på annerkjennelse og kompetanseheving blant sykepleiere som har en viktig rolle i disse tjenestene. En diskusjonen rundt dette temaet er viktig. NKLM ser nytteverdien av økt kompetanse blant sykepleierne generelt og i kommunene spesielt. Vi mener likevel det er nødvendig med noen avklaringer i forskriften, og vi har i hovedsak kommentarer til høringsnotatet som ligger til grunn for forslaget til forskrift om spesialistgodkjenning for sykepleiere med graden master i avansert klinisk allmennsykepleie. NKLM mener at en spesialistgodkjenning bør inneholde noe mer enn en masterutdanning. Ideelt bør en spesialistutdanning inneholde en periode med veiledet praksis. Det er vanskelig for en masterutdanning å romme tilstrekkelig klinisk praksis. Kommentarer til Høringsnotatet sortert etter kapittel 2. Om masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie 2.1 Eksempler på oppgaver, roller og funksjon Under dette punktet står det beskrevet at «Utdanningen skal være analog til legenes spesialisering i allmennmedisin der legen skal ha avansert kunnskap på en rekke fagområder.» NKLM mener det er behov for en forklaring på hva som menes med analog i denne sammenhengen. I følge Store norske leksikon betyr analog sammenligning overensstemmende med noe uten at likheten er gjennomført tilsvarende. Det er problematisk at denne masterutdanningen kan leses som omtrentlig sidestilt med spesialistutdanning hos leger, som vil ha et annet og lengre forløp. Vi er bekymret for om dette også peker mot at klinisk avansert allmennsykepleiere skal ha arbeidsoppgaver tilsvarende spesialister i allmennmedisin. Dette burde vært avklart tydelig i forskrift om masterutdanning i klinisk avansert allmennsykepleie, og i forskrift om spesialistgodkjenning. Spesialistutdanningen for leger inneholder blant annet o 6 års studium o 12 mnd. veiledet tjeneste på sykehus og 6 mnd. i primærhelsetjenesten o 4 års praksis i primærhelsetjenesten og 1 år i spesialisthelsetjenesten o 2 års deltakelse i veiledningsgruppe i løpet av praksisperioden o Minimum 10 ukers kurs og andre kompetansehevende aktiviteter Videre står det i høringsnotatet «Kompetansen vurderes til å være særlig relevant for pasienter med sammensatte problemer og personer med kroniske sykdommer, som har behov for koordinerte tjenester, og i hjemmebaserte helse- og omsorgstjenester og sykehjem. Videre vil denne type sykepleiere være relevante i legevaktsarbeid og i kommunale akutte døgnenheter.» NKLM er enig i at pasienter med sammensatte problemer og flere kroniske sykdommer har behov for ekstra kompetanse. Også er legevaktarbeid er krevende på grunn av at viktige beslutninger om håndtering av akutt sykdom eller forverrelse av kronisk sykdom skal tas på kort tid. Men sammen med en kompetanseheving krever disse forholdene også en tydelig rolleavklaring. Det finnes i dag en masterutdanning i prehospital akuttmedisin som er rettet mot personell i ambulanse og legevakt. Forholdet til denne er ikke beskrevet i høringsnotatet. NKLM mener at det er behov for o en tydelig beskrivelse av samarbeidet mellom sykepleiere med klinisk master og medisinsk ansvarlige leger o en tydelig beskrivelse av hvor grensene går mellom legene og sykepleierne med klinisk master når det gjelder oppgaver, roller og funksjon Ut fra NKLMs forståelse av dagens lover og etter å ha lest forslag til forskrift om nasjonale retningslinjer for masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie, mener vi at sykepleiere med klinisk master i allmennsykepleie kan bli en meget viktig sykepleiefaglig ressurs for kommunene. Men diagnostisering og forskriving av medikamentell behandling må fremdeles være allmennlegenes ansvar. Det er særlig viktig at de mest sårbare pasientene, eldre med sammensatte behov, får tilgang til den høyeste kompetansen. Tverrfaglighet i team der rollene er klart definert vil kunne bedre tjenestene. Det er behov for nærmere beskrivelse av når og hvordan sykepleiere med denne spesialistgodkjenningen skal arbeide henholdsvis med selvstendig medisinsk ansvar eller på delegering og godkjenning fra lege. Slik som forskriften foreligger nå er det en uklar rollefordeling. Fagmiljøene er urolige for om det kan medføre en utilsiktet oppgaveforskyvning fra lege til sykepleier uten at tilsvarende kompetanse følger med oppgavene som skal utføres. 4. Departementets vurdering og forslag 4.1 Formålet med offentlig godkjenning «Det vil kun være sykepleiere med graden master i avansert klinisk allmennsykepleie som får offentlig spesialistgodkjenning. Departementet er klar over at det også er andre helse-personellgrupper som ønsker en offentlig spesialistgodkjenning, men den nye utdanningen i avansert klinisk allmennsykepleie vurderes å være så viktig for tjenestetilbudet i kommunale helse- og omsorgstjenester at departementet ønsker å ta i bruk dette virkemiddelet – som er ett av helsemyndighetenes sterkeste.» I tillegg står det at en spesialistgodkjenning kan være rekrutterende og statushevende. Utdanningen master i avansert klinisk allmennsykepleie som beskrevet i forskriften har begrenset klinisk innhold. NKLM er bekymret for at innholdet i masterutdanningen er for vidt til at den kliniske dybdekompetansen blir god nok til at man kan praktisere som klinisk spesialist i avansert allmennsykepleie. En periode i klinisk praksis under veiledning ut over masterutdanningen kunne ivareta dette, jamfør spesialistutdanningen for leger. NKLM etterlyser her o Konkrete kriterier for å få godkjennelse som spesialitet på generelt grunnlag. I helsepersonelloven kap. 10 §53 Tildeling av autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning sier ikke noe om dette. o En tydeliggjøring av forskjellen mellom en masterutdanning og en spesialistutdanning o En tydeliggjøring av hvor grensene går dersom flere masterutdanninger/ utdanning på samme nivå ønsker spesialistgodkjenning I teksten blir spesialistgodkjenningen beskrevet som rekrutterende og statushevende. NKLM er enig i at kommunale helsetjenester trenger dette, men stiller spørsmål ved om dette er et godt nok grunnlag for å gi spesialistgodkjenning. Kan en annen benevnelse være like beskrivende, men samtidig rekrutterende og statushevende? Vi er også usikre på om sykepleiere i avansert allmennsykepleie kommer til å få anerkjennelsen og oppgavene som er utgangspunktet for denne høringen. 5. Økonomiske og administrative konsekvenser Innledningsvis i høringsnotatet er det beskrevet at masterutdanningen og spesialistutdanning blir etablert på helsemyndighetenes initiativ for å dekke et stort behov i kommunale helse- og omsorgstjenester. I punkt 5 står det at det vil være opp til hver enkelt virksomhet å prioritere å benytte og ansatte personer med høyere utdanning enn tidligere. Videre står det at ev. økte lønnskostnader til sykepleiere med spesialistgodkjenning håndteres innenfor gjeldende budsjettramme for de enkelte virksomhetene. NKLM mener at kommunens motivasjon til å ansette spesialistsykepleiere kan forsvinne i økonomiske og administrative utfordringer og anbefaler derfor at det gis en beskrivelse av mulig organisering og mulige økonomiske ordninger for spesialiteten. En slik beskrivelse kan gjøre det attraktivt og for den enkelte kommune å benytte seg av spesialkompetansen. NKLM støtter arbeidet med å styrke kompetansen i de kommunale helse- og omsorgstjenestene, og setter pris på at sykepleiernes kompetanse får et løft. Med vennlig hilsen Jesper Blinkenberg Senterleder NORCE