Høringssvar fra NHO Luftfart

Høring - forslag til forskrift om god kredittmarkedsføring

1. Innledning

Det vises til Justisdepartementets høring vedrørende forslag til forskrift om god kredittmarkedsføring. NHO Luftfart står ikke på høringslisten, men vi ønsker allikevel å komme med noen kommentarer til det som foreslås. Våre kommentarer vil være begrenset til forslag til §1 andre ledd bokstav a vedrørende markedsføring av fordeler i kundelojalitetsprogram, samt §3 om forbud mot direkte markedsføring av kreditt.

NHO Luftfart er en interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for flyselskaper og andre luftfartsrelaterte virksomheter i Norge. Samlet har vi over 50 medlemsbedrifter med mer enn 12 000 ansatte. Norwegian, SAS og Widerøe er medlemsbedrifter hos oss.

 2. Om høringen – departementets utredningsplikt

Høringsfristen som er satt i denne saken er etter vår vurdering urimelig kort og vi kan ikke se at utredningsinstruksens bestemmelser hva gjelder dette er overholdt. NHO Luftfart har etterspurt, i brev datert 10. mars 2016 og med henvisning til utredningsinstruksen punkt 1-4, en skriftlig begrunnelse fra departementet om hvorfor høringsfristen er satt til tre uker. I henhold til den aktuelle bestemmelsen skal reglene i instruksen bare fravikes når spesielle forhold gjør det nødvendig. En slik beslutning skal treffes av øverste leder i det ansvarlige forvaltningsorganet. Beslutningen skal være skriftlig og begrunnet og skal følge saken. Vi har ikke mottatt en slik begrunnelse fra departementet og vi har heller ikke vært i stand til å finne en slik begrunnelse på departementets sider. Vi oppfatter at dette er et klart brudd på utredningsinstruksen punkt 1-4 og god forvaltningsskikk mer generelt.

 Vi noterer oss i forbindelse med dette at utredningen til professor Tanja Jørgensen ble publisert på Barne- og likestillingsdepartementets sider allerede 21. oktober 2016. At Justisdepartementet da venter til mars 2017 med å sende saken på høring – og da med tre ukers høringsfrist, tilsier at det ikke er nødvendig å gjennomføre høringen med en så kort tidsfrist. Vi finner det svært beklagelig at departementet allikevel velger å gjøre dette.

I henhold til forvaltningsloven §37 første ledd skal forvaltningsorganet påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Dette er ytterligere presisert i utredningsinstruksens punkt 2-1 og 2-2.

Det aktuelle forskriftsforslaget, dersom dette blir vedtatt uten endringer, vil gi store konsekvenser for våre medlemsbedrifters fordelsprogrammer. Disse fordelsprogrammene er en svært viktige del av flyselskapenes forretningsvirksomhet og et gode for de reisende. Vi ønsker i forbindelse med dette å understreke at en kobling mellom flyselskapenes lojalitetsprogram og kredittkort gir forbrukeren en rekke goder, herunder reiseforsikring, bedre garantier ved en evt. konkurs, bedre beskyttelse ved skader på leiebil mv. som man ved det som foreslås i realiteten fjerner. Vi kan ikke se at spørsmålet om hvorvidt fordelsprogrammer som tilbys i tilknytning til kreditt, øker risikoen for uansvarlig låneopptak og ubetjenelig gjeldsbelastning er berørt i høringen. Vi mener også at man må se på de konkurransemessige konsekvensene ved å innføre denne type forbud nasjonalt, som for vår bransje trolig vil kunne gi utenlandske flyselskap en fordel.

I og med at konsekvensene av det som foreslås vil være til dels svært store for en rekke virksomheter, mener vi at kravet til utredningsgraden er strenge. Vi anser ikke at dette kravet ivaretas gjennom Jørgensens utredning. Etter vårt syn er utredningen mangelfull og ubalansert på en rekke punkter som departementet må forsøke å få belyst før en evt. forskrift vedtas. Vi vil komme nærmere tilbake til dette nedenfor i punkt 3 og 4.

Skulle departementet vedta forskriftsutkastet uten endringer, og kun basert på foreliggende utredning, utgjør dette etter vår vurdering både et brudd på forvaltningsloven §37 første ledd og utredningsinstruksens bestemmelser. Vi vil i så fall anføre at dette innebærer en saksbehandlingsfeil som medfører at vedtaket/forskriften må anses ugyldig.

 3. Litt om hjemmelsgrunnlaget

Forskriftsutkastet er hjemlet i §46 tredje ledd i Finansavtaleloven. Ut fra denne bestemmelsens formål og ordlyd stiller vi spørsmål ved om §46 tredje ledd rent faktisk kan benyttes til å hjemle et slikt forbud mot markedsføring som nå foreslås av departementet. Bestemmelsen regulerer kun opplysningsplikten ved markedsføring av kreditt.

I og med at det som her foreslås er så vidt inngripende for svært mange virksomheter er det tilsvarende viktig at hjemmelskravet er klart. Etter vårt syn er spørsmålet om hjemmelsgrunnlag ikke vurdert grundig nok i utredningen – man legger her nærmest bare til grunn at § 46 tredje ledd kan benyttes som hjemmelsgrunnlag for den foreslåtte forskriften i sin helhet uten å diskutere hensyn som kan tale mot en slik fortolkning.

4. Om utredningens EØS-rettslige vurderinger

Vi har ingen spesielle kommentarer eller innvendinger til de vurderinger som gjøres i utredningen knyttet til relevant sekundærlovgivning på området. Våre merknader vil således fokusere på de rettslige vurderingene som gjøres av primærretten i utredningen.

I henhold til EØS-avtalen art. 36 skal det ikke være restriksjoner på adgangen til å yte tjenester innen avtalepartenes territorium for statsborgere i en av EUs medlemsstater eller en EFTA-stat som har etablert seg i en annen av EUs medlemsstater eller EFTA-stat enn tjenesteytelsens mottaker. I en vurdering av om et nasjonalt tiltak er en restriksjon etter EØS-avtalen art. 36 må det ses hen til det konkrete tiltaket/forbudet. En restriksjon er kun å anse som lovlig dersom denne har et legitimt formål, og er et egnet og nødvendig virkemiddel for å oppnå det formålet man søker å regulere. Videre må det ses hen til om det man ønsker å regulere kan oppnås med mindre inngripende virkemidler.

I Jørgensens utredning avgrenses det i stor grad mot drøftelser opp mot EØS-avtalen art. 36. Vi mener at dette er feil og at en slik vurdering må gjøres konkret for hvert enkelt tiltak som foreslås introdusert gjennom forslag til forskrift. Ved å ikke gjøre en slik konkret vurdering oppfyller departementet etter vår vurdering ikke gjeldende forvaltningskrav eller kravene som følger av EØS-avtalen.

Når det gjelder vurderingen av de forskjellige bestemmelsen i forskriften ift. om disse kan/vil utgjøre en restriksjon etter EØS-avtalen art. 36 vises det til utredninger gjennomført av henholdsvis Arntzen de Besche Advokatfirma AS på vegne av SAS og Simonsen Vogt Wiig AS på vegne av Norwegian. Vi stiller oss fullt ut bak disse vurderingene som vi oppfatter som tydelige i sine konklusjoner.

5. Andre kommentarer til forskriftsforslaget

I henhold til forskriftsforslagets ordlyd om fordeler i lojalitetsprogram skilles det ikke mellom markedsføring rettet mot forbrukere og næringsdrivende/bedrifter. Slik vi leser ordlyden vil forbudet ramme all type markedsføring og kobling mot lojalitetsprogram. Dette fremstår som lite logisk da formålet med forslaget er å demme opp for økende gjeldsbelastning i privat hushold. Vi mener derfor, uavhengig av de vurderinger som må gjøre opp mot EØS-avtalen art. 36, at ordlyden må omformuleres ift. hvilke grupper forbudet er rettet mot.

6. Avsluttende bemerkninger

Avslutningsvis ønsker vi å understreke at NHO Luftfart selvsagt har forståelse for at man fra myndighetenes side ønsker å regulere forbrukeres mulighet til uansvarlig låneopptak og at det er alvorlig for de personer som har gjeldsutfordringer.

Vi mener samtidig at forskriften går for langt i det å forby markedsføring av kreditt tilknyttet lojalitetsprogram, og vi stiller spørsmål ved om forbudet vil treffe ift. det man søker å regulere, herunder om man kunne oppnådd forskriftens formål med mindre inngripende tiltak. Vi kan ikke se at det i utredningen fremkommer informasjon som i tilstrekkelig grad dokumenterer årsakssammenhengen mellom markedsføring av kreditt med kobling til lojalitetsprogram og gjeldsproblemer. Slik forbudet er formulert rammer dette alle forbrukere, uavhengig av om det foreligger et problem eller ikke. Vi mener også at deler av forskriften er i strid med EØS-avtalen.

Vi viser ellers til høringssvar avgitt av våre medlemsbedrifter som vi stiller oss fullt ut bak.

Vi viser også til høringsuttalelser fra NHO og andre landsforeninger i NHO-fellesskapet.

Vennlig hilsen

NHO Luftfart

Camilla Rise

Spesialrådgiver luftfart