Høringssvar fra Norsk Losforbund

Høringssvar plikt til å fratre ved særaldersgrense fra Norsk Losforbund.

Tjeneste som statslos er krevende både fysisk og psykisk, og stiller spesielle krav. Derfor har statsloser særaldergrense på 65 år ihh til Aldersgrenseloven § 2.

Allerede ved rekruttering av statsloser starter en seleksjon med arbeidspsykologiske - og kognitive tester. Av den gruppen som videre blir vurdert å være kvalifisert blir det praktiske tester i simulator som omfatter situasjonshåndtering tilnærmet hva en los kan møte i sitt arbeid. Her er det erfart at presumtivt godt kvalifiserte kandidater faller gjennom.

· Det er veldig viktig for en los å ha gode kognitive evner, samarbeid og håndtere stress.

· I tillegg har statsloser/statslosaspiranter en egen helse erklæring for å stille fysiske som går utover de krav som stilles for f.eks navigatører. Denne helse erklæring må fornyes hvert 2. år.

· Statsloser har også en utvidet plikt til å melde arbeidsgiver om ting som kan innvirke på helsen. I forskrift om helseundersøkelse av loser og losaspiranter 01.01.2019 §5 pkt 4.

· Likeledes endringsforslag av 20.01.2020 av Helsepersonelloven har helsepersonell fått en rapportering plikt §34 og §34a. Når rapporteringsplikten settes foran taushetsplikten tilkjennegir departementet viktigheten og alvorligheten. Losene er en liten arbeidsgruppe men blir omtalt i et helt avsnitt i høringen, pkt 3.3.2 gjengitt her:

Forskriften stiller krav om helseerklæring og gir regler for hvordan helseundersøkelser skal gjennomføres. Det er kun lege med godkjenning som sjømannslege i Norge som kan gjennomføre helseundersøkelser og utstede helse- og udyktighetserklæringer for loser. Losen har på sin side plikt til å informere sin arbeidsgiver og sjømannslegen om endring i helsetilstand som er relevante for helseerklæringen. Helsekravene for loser ligger nær opp til helsekravene for dekksoffiserer på norske skip, men med visse tilpasninger på grunn av losenes særlige arbeidsforhold. Blant kravene som er særlig tilpasset losenes arbeid er fysiske funksjonskrav som skal dekke evnen til å gjennomføre bordings- og kvitteoperasjoner i åpen sjø (leiderklatring eller helikopterbording). Helseerklæringen er normalt gyldig i to år. Sjømannslegen kan imidlertid begrense gyldighetstiden dersom helsemessige forhold tilsier det. Alle loser og losaspiranter er statsansatte med Kystverket som sin arbeidsgiver og det er Kystverket som bærer utgiftene ved helseundersøkelser etter forskriften. Kystverket Lostjenesten skal oppbevare helseerklæringene og plikter å ikke tildele losoppdrag til los som ikke har gyldig helseerklæring. Los eller losaspirant som har grunn til å anta at han eller hun ikke lenger oppfyller forskriftskravene om helse, skal uten ugrunnet opphold informere sin arbeidsgiver, Kystverket Lostjenesten og konsultere lege om helsetilstander som er relevante for helseerklæringen. Kystverket skal kreve ny helseerklæring hvis det er sannsynlig at arbeidstakeren ikke lenger oppfyller forskriftskravene om helse.

Sjømannslege som uten forutgående helseundersøkelse blir gjort kjent med forhold som gjør det overveiende sannsynlig at en los eller losaspirant ikke lenger tilfredsstiller kravene til helseerklæring, skal utstede en midlertidig udyktighetserklæring. Legen skal da underrette Kystverket og vedkommende los eller losaspirant om vedtaket.

· Statslosene er ikke under noe verneregler/AML. Det pågår et interdepartementalt arbeid ut fra OU2015 med å få statslosene under vernebestemmelser.

Arbeidssituasjonen er langt fra hva som er normalt i samfunnet, normalen er statslosen er alene på arbeid og utfører losingen i lag med internasjonale skipsbesetninger som en sannsynligvis ikke møter igjen. Besetninger på skip har en veldig høy terskel for å tilkjennegi eller rapportere om statslosen ikke er i stand til å utføre det som forventes og kreves.

Statslosen møter nærmeste overordnede sjelden og nærmest aldri på arbeid/losing. Når en møter overordnede og kollegaer er det ofte i helt andre settinger, møter/kurs/sosiale sammenkomster etc.

Dette kan medføre at loser fortsetter i jobb selv om de ikke skulle. Grunner er som nevnt over og systemet ikke fanger opp. Også at losen selv ikke innser eller vil innse at en ikke fyller de krav som stilles. At myndighetene øket intervallet til 2 år istedenfor årlig helsekontroll for de over 50 år bidrar heller ikke til å avdekke slike forhold.

Slike tilfeller har vi erfart, og skal en åpne for å fortsette å lose til 70 år vil nok slike tilfeller øke med alle de følger det kan få; menneskelige, økonomiske og miljø.

Det har gjennom hele historien vært en oppfatning og erfaring om at los yrket er veldig belastende både fysisk og psykisk. Derfor iverksatte Kystdirektoratet i 2003 gjennom Kystverket Vest en arbeidsgruppe for å se på dette for å vurdere om særaldersgrensen burde settes ned til 60 år. Rapporten er vedlagt i sin helhet.

Anbefalingen var at særaldersgrensen burde settes ned til 60 år hovedsakelig med 2 grunner;

· Statslosens egen helse.

· Sikkerhet, ulykker og økonomiske konsekvenser.

Vi vil se nærmere på hvert av disse 2 punktene.

Statslosenes egen helse:

Rapporten fra 2003 beskriver arbeidssituasjonen for statsloser med delvis uregulert arbeidstid og søvn, fysisk og psykisk stress. Dokumentert også med tall som viste at kun 32 % oppnådde særaldergrense.

Beskrivelsen av arbeidssituasjonen passer også slik arbeidet er i dag. Statslosen er på vakt 131 døgn pr. år. Den enkelte statslos står da til disposisjon 24 timer pr. døgn med uttak av 12 timers arbeidstid pr. 24 timer som igjen kan deles i 3 arbeidsperioder. Utkalling til arbeid med kort varsel. Det en arbeidsdag med stor uforutsigbarhet.

Det har vært satt inn tiltak og ikke minst statslosenes egen fokus for å bedre egen helse/arbeidsmiljø har prosenten som har oppnådd særaldersgrensen økt til 46%. Vedlagt oversikt tidsrom 2003-2019, hvor 50 av 108 statsloser har oppnådd særaldersgrensen.

Uansett viser disse dokumenterte tallene at yrket som statslos er veldig helsemessig belastende og særaldersgrensen burde vært satt ned. Med slike negative tall som statslosene har sammenlignet med andre statsansatte, burde noe ha vært gjort for å bedre situasjonen for lenge siden. Her også at vi ikke enda er under verneregler (AML).

Sikkerhet, ulykker og økonomiske konsekvenser.

Kystverket og Lostjenesten sitt mål er å øke sikkerheten og redusere ulykker og miljøskader på kysten.

Det er godt dokumentert at ulykkes frekvensen stiger med alder og loser over 60 år er overrepresentert i hendelser og ulykker.

Når en kobler dette til hvilke kriterier og egenskaper en leter etter ved seleksjon og rekruttering av statsloser, er det ikke vanskelig å se at de normale aldersmessige reduksjoner/eller bortfall av disse egenskapene er grunn til at ulykkes frekvensen øker. Ved å øke alder til 70 år for plikt til å fratre for statsloser vil ulykkes frekvensen øke enda mer, det kan bli en mangedobling ut fra data vi kjenner i dag.

Her kan en fort dra parallell til bilkjøring hvor nødvendigvis helsegodkjenning fra lege ikke forteller hvor god sjåføren er i trafikken. Bilutleiefirma tar hensyn til økt ulykkes frekvens og har innført aldersbegrensning ved utleie, alternativt dyrere forsikring.

Men ulykker med statslos i arbeid har et helt annet perspektiv. Det kan bli enorme skader, både menneskelige, økonomiske og miljømessige. I tillegg vil det sannsynligvis bli krav om erstatning.

Vi må ikke sette oss i en slik situasjon hvor det kan fremmes påstand eller stilles spørsmål om statslosen var skikket til oppgaven.

Økonomiske vurderinger:

Alle forhold som taler i pluss ved å oppheve plikten til å fratre ved særaldersgrensen veier ikke opp de store negative konsekvenser en kan få. En må også ta i betrakting det lave antallet det gjelder. Det er 280 statsloser totalt. Anslagsvis 10-15 statsloser går årlig av og normalt erstattes før avgang pga tid til opptrening. Dette forslag vil gjøre at avgangsperioden til pensjon øker fra 3 år til 8 år, et veldig langt tidsrom å planlegge erstatning i et lite arbeidsmiljø når rekruttering og utdanning statslos tar 3-5 år.

Norsk Losforbund ber derfor at Statsloser fortsatt skal ha plikt til å fratre ved særaldersgrense.

Hvis departementets forslag blir vedtatt og omfatter statsloser:

Hvis departementets sitt forslag blir vedtatt slik at plikt til å fratre oppheves også for statsloser regner Norsk Losforbund at også siste avsnitt av forslaget som spesifikt omhandler loser blir vedtatt og en plikt slik departementet foreslår i punkt 5, Departementets vurderinger og forslag:

Noen stillinger må tilfredsstille helsekrav, det gjelder for eksempel brannmenn og loser. Departementet kan ikke se at dette er til hinder for at de som tilfredsstiller helsekravene må kunne få fortsette i stillingen etter særaldersgrensen. For de som ikke tilfredsstiller helsekravene, bør det også legges opp til å tilby andre arbeidsoppgaver.

I tillegg til helse attest bør en statslos ta en kognitiv test, på linje med opptak av statslosaspirant, hvis en skal gå utover særaldergrensen.

Trond Nybakk

Nestleder Norsk Losforbund