Høringssvar fra Elisabeth Moseidjord

Det finnes argumenter for at pelsdyrnæringen skal bestå. Det beste er antagelig at det er personer (noen ganske få) som har økonomiske interesser i at næringen består – også noen veterinærer. Men hvordan er det mulig å bruke dyrevelferd som argument for at næringen skal bestå?

For å ha god velferd må dyr ha oppfylt sine viktigste grunnleggende behov:

1. Frihet fra sult, tørst og feilernæring

2. Frihet fra unormal kulde og unormal varme

3. Frihet fra frykt og stress

4. Frihet fra sykdom, smerte og skade, og

5. Frihet til å utføre naturlig atferd

Brambells 5 friheter er av de viktigste indikatorene på dyrevelferd.

Faglige råd

Landbruksdepartementets Råd for dyreetikk, Veterinærforeningen og Veterinærinstituttet har alle konkludert med at dagens pelsdyrhold legger så store begrensninger på dyras atferd, at det bør avvikles av dyrevernmessig hensyn.

Tamme dyr

Norges Pelsdyralslag hevder at dyra nå er så tamme at de er godt tilpasset mennesker og et liv i bur.

Hvis dette stemmer, hvorfor har personer som håndterer mink så veldig tykke hansker på? Og hvorfor håndteres rev med nakketang? Hvorfor er det slik at all mink som lever fritt i Norge stammer fra rømt oppdrettsmink som klarer seg så godt i naturen at den er et problem for andre arter?

Hunder er langt mer domestiserte enn mink og rev. De er tamme og rolige dyr, og skulle være meget godt egnet for et liv i bur. De fleste forstår at en fuglehund som må sitte hele sitt liv i bur ikke vil ha det godt, selv om den slipper å lete etter mat.

Det er vel heller ikke uten grunn at det sitter mennesker i Nord-Korea i bur som straff.

Dyrevelferdsloven § 3

Dyr skal ikke utsettes for unødige påkjenninger og belastninger. Formålet med pelsdyrhold er å selge pels. Rundt 80% av salget går til Kina. Å selge pelskåper til rike kinesere er ikke et formål av stor samfunnsmessig betydning, det er unødvendig. Dyrene er således utsatt for unødige påkjenninger og belastninger. Mange vil derfor si at hold av pelsdyr i bur er i strid med dyrevelferdsloven § 3.

Dyrevelferdsloven § 14

Dyrevelferdsloven § 14 sier at det er forbudt å hensette dyr i hjelpeløs tilstand.

Hver sommer og hver høst blir tusenvis av mink bitt og spist på uten mulighet for å komme seg unna de som biter. Den danske boka «Mink – pasning, pelsning, økonomi» utgitt av Kopenhagen Fur i samarbeid med Vitencenteret for Landbruk i 2012, forklarer fenomenet slik:

«Risikoen for skader på mink varierer gjennom året. Når valpene er ca. 4 uker gamle begynner de å ta til seg fast føde. Men først når de er ca. 6 uker, er de i stand til å bruke vann-nippelen ute i buret. I de 2 ukene uten tilgang til vann, får de væske ved å slikke spytt ... fra hverandres munnviker. I denne perioden kan det oppstå bittsår. I perioden omkring avvenning, ved 8 ukers alder, stiger antallet sår hos valpene igjen.» Denne perioden på sommeren kalles for «kannibalismetida».

Hver høst når dyrene blir kjønnsmodne og har sterk trang til å forlate morens revir, kommer en ny periode med slossing og biting. Bitt og skader er smertefulle for dyrene. Mink kjenner smerte i samme grad som mennesker. Dersom eier finner og avliver eller isolerer dyr som har fått store sår, er mobbingen likevel et faktum. De har vært hensatt i hjelpeløs tilstand. Skadde dyr som ikke blir oppdaget av eier, blir bitt/spist på til de til slutt dør av skadene.

Hold av pelsdyr i bur er derfor i strid med dyrevelferdsloven § 14 b.

Mattilsynets årsrapport

Norges Pelsdyralslag viser til Mattilsynets årsrapport for 2017 og fremhever at det i 2017 var færre avvik i pelsdyrgårdene enn i andre dyrehold.

Det er imidlertid ikke mer enn 2 år siden at Mattilsynet anmeldte 5 minkholdere til politiet for alvorlig vanskjøtsel av dyr. Dette tallet er svært høyt i og med at det kun var 163 som drev med mink i Norge i 2015. Det var til sammenligning 21.000 som drev med sau og 16.000 som drev med storfe på samme tidspunkt. 2 sauehold og 1 storfehold ble anmeldt. De 5 anmeldelsene av minkhold kom aldri med i Mattilsynets årsrapport av tekniske grunner.

Konklusjon

Vi må skille mellom god dyrevelferd og hva som er lov. Dyrevelferdsloven og forskriftene skal sikre dyra et visst minimum av velferd, men de er ikke basert på dyrevelferd alene. Reglene som gjelder for hold av dyr er et kompromiss mellom hensynet til dyret og næringas interesser. For enkelte dyreslag, f.eks. pelsdyr og fjørfe, er det lagt så stor vekt på næringsinteressene, at hensynet til dyrevelferden er skjøvet helt ut.

Dyrevelferden kan altså være elendig selv om regelverksetterlevelsen er god. God dyrevelferd er et fag, ikke en politisk bestemt grense for hva som er akseptabelt. Man må skille mellom god dyrevelferd og regelverksetterlevelse.

Mattilsynets visjon er «et samfunn der maten er trygg og dyr har det godt». Hvis dyr skal ha det godt, må reglene for hold av dyr ligge tett opp til Brambells 5 friheter. Hvis næringsinteressene presser hensynet til dyra ut, må man være ærlig og si det som det er: For dette dyreslaget har vi valgt å se bort fra dyrevelferden. Dyreholdet er lovlig, men dyrevelferden er dårlig.

Et liv i bur er uforenlig med god velferd.

I eventyret om keiserens nye klær, var det mange som forsikret keiseren om at de nye klærne hans var bra og fine. Bare en liten gutt sa det som det var; keiseren gikk faktisk naken...

Elisabeth Moseidjord

Veterinær

Mattilsynet Avd. Sør-Rogaland, Sirdal og Flekkefjord

Høringssvaret er avgitt på vegne av Elisabeth Moseidjord (veterinær).