Høringssvar fra Den norske Forfatterforening
Høringssvar fra Den norske Forfatterforening til NOU 2015:1 Produktivitet – grunnlag for vekst og velferd
Den norske Forfatterforening vil kommentere det som skrives i kapittel 10 om unntak fra konkurranseloven for samarbeid ved omsetning av bøker.
Rapporten konkluderer med følgende: «Fastpris er derfor et lite presist virkemiddel for å nå de kulturpolitiske målsetningene.» Det hevdes også at «Fastprisordningens virkning på kulturpolitikken er følgelig indirekte, og basert på en tillit til at forlagene på altruistisk vis anvender sitt overskudd til å kryss-subsidiere smal litteratur.»
Utvalget ser bort fra flere viktige kulturpolitiske virkninger av fastpris på bøker og kommer ikke i det hele tatt inn på hva fastprisunntaket har å si for forfatterne. Utvalget lener seg tungt på hva konkurransetilsynet mener om saken og tar i liten grad inn over seg nyere utredninger og rapporter om saken fra bl.a. Oslo Economics. Vi viser til Den norske Forleggerforenings gjennomgang av de aktuelle utredninger og rapporter i deres høringssvar.
I utvalgets rapport heter det: «Unntakene fra konkurranseloven for samarbeid ved omsetning av bøker og samarbeid mv. innen landbruk og fiske innebærer imidlertid at samfunnsøkonomisk effektivitet og forbrukerhensyn her viker for andre formål. Dette kan ha uheldige konsekvenser for produktivitet og velferd.»
Den norske Forfatterforening vil påpeke at det i stor grad nettopp er forbrukerhensyn som ligger til grunn for unntaket fra konkurranseloven. Dette fremgår nettopp av de rapporter og utredninger som Utvalget ikke vektlegger. De viktigste effektene av unntaket og bokavtalen er slik vi ser det disse:
1) Fastprisen gir forfatterne en mer forutsigbar inntektssituasjon i og med det gjør det mulig å ha utsalgsprisen som grunnlag for utregning av vår royalty, og ikke forlagets nettoinntekt som vil variere avhengig av forlagenes forhandlinger med forhandler. En mer forutsigbar inntektssituasjon bidrar til skaping av nye bøker som igjen kommer forbruker til gode gjennom et bredt tilbud av bøker.
2) Unntaket gir forfatter- og oversetterorganisasjonene mulighet til å forhandle frem standardavtaler for royalty og oversetterhonorar. Dette bidrar til at mange forfattere får et kvalitetssikret avtaleverk, og for mange en høyere royalty, enn de ellers ville fått. Dette vil igjen bidra til at et større utvalg av litteratur skrives, til beste for norske lesere. Standardavtaler er også ressursbesparende for både forlag og forfatter, sammenliknet med om forlag skal forhandle med en og en forfatter. Unntaket er i så måte også effektivitets- og produktivitetsfremmende.
3) Unntaket gjør det mulig for partene i bokavtalen å inngå såkalte litteraturabonnement. Det vil si at et stort antall bokhandler forplikter seg til å ta inn minst ett eksemplar av en stor del av utgivelsesbredden. Dette gir leserne et bredere tilbud i bokhandelen. Det øker også forfatternes inntekter, noe som muliggjør skriving av nye bøker som igjen gir leserne et større utvalg.
4) Fastprissystemet bidrar til at forhandlere av bøker i større grad må konkurrerer på andre områder enn pris når det gjelder nye bøker. Det øker konkurransen på områder som formidling, service og utvalg. Dette er til gode for leserne og bidrar til muligheten forlag og forfatter har til å skrive og utgi et bredt spekter av ulike bøker.
5) Effektene nevnt i pkt. 1-4 vil virke positivt for å nå de litteraturpolitiske målsettingene det er bred politisk enighet om i Norge ved en større utgivelsesbredde, bedret økonomisk situasjon for råvareleverandøren til bokbransjen, altså forfatterne, og bedret tilgang til litteraturen for norske lesere. Unntaket bidrar gjennom dette til styrking, videreutvikling og bevaring av norsk språk og et økt ytringsmangfold.
6) Når vi ser på litteraturpolitiske virkemidler, er det viktig å være bevisst at disse har virkning for ytringsmangfold, meningsmangfold og kunstnerisk frihet. Det er derfor avgjørende med en balanse mellom overordnede virkemidler som momsfritak og fastpris, og mer direkte støtte som kunstnerstipender, innkjøpsordning, produksjonsstøtte. Vi har i dag en god balanse mellom slike virkemidler for litteraturfeltet i Norge. De direkte støtteordningene er avhengig av at noen tar et valg om hvilke type ytringer eller uttrykk som skal støttes. Det er derfor viktig at vi også har virkemidler som favner alle typer utgivelser.
Vi minner om at bøker ikke er en hvilken som helst vare. Mens fri konkurranse kan fungere i markedet for f.eks. håndsåpe, og vi kan klare oss med et utvalg på femten forskjellige såper, ser situasjonen annerledes ut i et bokmarked som bør romme hele ytringsmangfoldet og gi leserne reell valgfrihet mellom flere tusen bøker. Litteraturpolitisk er det ikke avgjørende at boken er billigst mulig, men at den i det hele tatt skrives og finnes tilgjengelig. Vi mener at utvalg og kvalitet, i tillegg til verdien av norskspråklig litteratur, også er til beste for forbrukeren, ikke bare bokens utsalgspris. Det er også viktig å huske at fastprisen kun er midlertidig, 1. mai året etter utgivelsesåret, er det fripris også for bøker.
Vennlig hilsen
Sigmund Løvåsen
leder i Den norske Forfatterforening