Helse og Omsorgsdepartementet Oslo 06.05.2020

Høringsinnspill på forslag til lovendringer – Enkelte unntak fra taushetsplikten og utvidelse av varslingsplikten til Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten.

Norges Døveforbund (heretter NDF) takker for muligheten til å komme med våre innspill på forslag til lovendringer. Vi er en organisasjon som arbeider for døve/ hørselshemmede og tegnspråkbrukere i Norge. Våre målsetninger og verdier er å kjempe for at vår gruppe skal ha universell og likestilt tilgang til all informasjon i samfunnet. Vi jobber for å fremme og styrke statusen til norsk tegnspråk i Norge. Det er av ytterst viktighet det samarbeidet vi har med andre organisasjoner og politikere for å inkludere døve og hørselshemmede i samfunnet, som skal skje på deres premisser.

Våre innspill er følgende:

1) Nasjonal etikkomite

2) Respekt for kommunikasjon og språk.

3) Vurdering av samtykkekompetanse ved fravær av adekvat språk.

1) NDF foreslår at det opprettes en nasjonal etikkomité, som kan ta seg av spørsmål vedr. døve og hørselshemmede pasienter. Med denne komitéen kan man sikre seg at helseforetakene som har døve og hørselshemmede pasienter og brukere følger råd og veiledning fra etikkomitéen, samt at komitéen har den rette kompetansen i disse tilfellene. NDF mener at mangelen på nasjonal komité kan ha vært utslagsgivende for de ulike kvalitetene på tilbudene døve og hørselshemmede har fått fra de ulike kommunene/fylkeskommunene hittil.

NDF ser at kliniske etikkomitéer er nevnt i høringsnotatet. NDF ser også at de er i utgangspunktet ikke obligatoriske komiteer i helsevesenet, men at en del av helseforetakene i Norge har dette etter egen vurdering. Videre kan man lese at oppnevnelsen av en etikkomité beror veldig på kommunens ønsker, behov, økonomi, m.m.

NDF ser videre at komitéene ikke akkurat har overordnet myndighet ovenfor helseforetakene og kan ikke ilegge bøter, sanksjoner, m.m. ved brudd på lovverket. De kan kun drøfte de etiske problemstillingene rundt en sak, og kun etter skjerpende kriterier. Det står at komitéene er sammensatt ulikt landet om, men de fleste har leger, sykepl. og pårørende/brukerorg. eller fagfolk med kompetanse i komitéene. NDF ønsker å beholde komitéenes status, men styrke pasientenes rettigheter og sørge for at døve og hørselshemmedes pasienter og brukere sine beslutninger blir den endelige.

2) Det står skrevet i Grunnlovens § 102 at «Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin kommunikasjon». Her mener NDF at det må skrives inn i etterarbeider, forskrifter eller andre steder i dokumentet at kommunikasjon betyr også bruk av tegnspråk og at individets rett til å bruke den kommunikasjonsformen som er best etter individets egen mening, skal respekteres. Om en pasient ønsker å bruke tegnspråk ved samtale med helseforetak, skal dette anerkjennes, respekteres og gjennomføres. Dette skal ikke begrenses på grunn av f.eks. helseforetakenes manglende tegnspråk-kunnskaper eller kunnskap om døve og hørselshemmede.

3) Videre i dokumentet står det særlig om samtykkekompetanse og hvor viktig dette er for pasientene/brukerne. De skal samtykke til alt som skjer med dem hos helseforetakene, og i denne sammenheng lurer vi i NDF på hvor god samtykkekompetansen til døve og hørselshemmede pasienter/brukere er hvis de må inn på et helseforetak og få et behandlingsforløp/pakke/tilbud uten å kunne kommunisere direkte med helseforetakene? Tolk må gjerne brukes, men NDF har erfart at kvaliteten på tolkene er varierte og dette gjelder uansett hvor i landet man bor i. NDF ønsker at det kan fås inn tolker med spesialisering innen helsetolking o.l.

NDF ønsker også å understreke at samtykkekompetansen gjelder også ved alle små ting man gjerne tar for gitt i hverdagen. Det å kunne kommunisere skikkelig med pasienter og brukere ved innhenting av samtykke mener vi er det aller viktigste for at samtykke skal kunne være gjeldende. NDF er skeptiske til det å bestille tolk til kun konsultasjoner og mener det er så mye mer det må innhentes samtykke til. Om en pasient/bruker av et helseforetak nekter å la seg vaskes, må det jo være adekvat kommunikasjon mellom tilbyder og mottaker av helsetjenester for å unngå at mottakeren opplever en handling som tvang. Vi kan ikke se at det skal være optimalt med tolk 3 timer i uken eller ved konsultasjoner.

Tegnspråkkompetansen må styrkes og være en selvfølge, særlig hos helseforetak som tilbyr tjenester til døve og hørselshemmede.

NDF imøteser gjerne et møte med Helse- og Omsorgsdepartementet for å kunne drøfte videre.

Med vennlig hilsen

Elisabeth F. Holte Adriana Fjellaker

Konst. Generalsekretær Interessepolitisk medarbeider

Norges Døveforbund Norges Døveforbund