Høringssvar fra Klinisk etikkomitè, Klinikk for psykisk helse og rus, Vestre Viken HF

Dato: 07.05.2020

Høringssvar - Forslag til endringer i helsepersonelloven, lov om Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten mv.

Vi viser til Helse- og omsorgsdepartementets høringsbrev av 07.02.2020.

Her følger høringsuttalelse fra Klinisk etikkomité, Klinikk for psykisk helse og rus, Vestre Viken HF (KEK PHR Vestre Viken):

I Høringsnotatet fra Helse- og omsorgsdepartementet kan vi lese: «Departementet foreslår å lovfeste helseforetakenes plikt til å opprette kliniske etikkomitéer og videre en hjemmel for at det i særlige tilfeller kan utleveres ellers taushetsbelagte opplysninger til komitéene uten at det foreligger samtykke fra pasienten. Dette vil være saker hvor det er behov for bred etisk drøfting, men hvor det kan være vanskelig eller ikke mulig å innhente samtykke fra pasienten. Dette vil spesielt være aktuelt når de som behandler pasienten, ønsker drøfting med komitéen i akuttsituasjoner. I slike tilfeller skal opplysningene gis uten personidentifiserbare kjennetegn.»

KEK PHR Vestre Viken stiller seg positive til forslaget om å lovfeste plikten til å opprette kliniske etikkomiteer i spesialisthelsetjenesten.

Vedrørende forslaget om å opprette en lovhjemmel for at det i særlige tilfeller kan utleveres ellers taushetsbelagte opplysninger til komiteene uten at det foreligger samtykke, er komiteen positiv til dette. I vårt arbeid innen psykisk helse og rus ser vi behovet for å kunne innhente opplysninger også i tilfeller der pasienten ikke innehar samtykkekompetanse for å kunne drøfte utfordrende saker. Det er jo nettopp i saker der det er manglende samtykkekompetanse at det ofte er behov for en drøfting i KEK. Samtidig ser vi at det i disse sakene, som ofte er omfattende og svært sammensatte, er nødvendig med utfyllende informasjon for å få tak i dybden i problematikken. Dette fordrer igjen at opplysningene håndteres på en trygg måte, og vi vil her henstille til at det parallelt med opprettelsen av en slik lovhjemmel, er behov for et bedre system for håndtering og lagring av referater i forbindelse med en drøfting i KEK.

Komiteen vil også påpeke at Departementets vilkår for lovhjemmelen i en del sammenhenger vil være for snevre i forhold til KEKs arbeid i klinikken. Her tenker vi først og fremst på kriteriet om at det skal være til pasientens interesse at det utleveres taushetsbelagte opplysninger. For det første, vil det ikke alltid være slik at en drøfting i KEK går «pasientens vei», men derimot kunne vise til og belyse verdier og handlingsalternativ som pasienten og pårørende ikke nødvendigvis vil si seg enige i – og oppleve negativt.

For det andre vil det også kunne oppstå behov for å drøfte saker i retrospekt, og ikke kun som pågående hastesaker. Dette er viktig for læring og forbedring av praksis. En slik retrospektiv drøfting gjøres hovedsakelig på grunn av den læringsmuligheten som dette gir personalet, men vil også kunne komme den aktuelle pasienten til gode senere i pasientforløpet, samt komme andre fremtidige pasienter til gode. Her vil en ofte kunne drøfte anonymt, men i enkelte saker vil det være vanskelig å anonymisere tilstrekkelig.

Vi vil også komme med en kommentar til de økonomiske/administrative konsekvensene av lovforslaget: Departementet mener forslaget vil ha beskjedne eller ingen økonomiske og administrative konsekvenser for helseforetakene. KEK PHR Vestre Viken stiller seg noe undrende til denne vurderingen: Ut i fra de krav som stilles til kompetansen i en KEK, som nå foreslås lovfestet, og forslaget om å kunne innhente taushetsbelagte opplysninger, som igjen krever trygge rutiner og systemer for innhenting og oppbevaring av informasjon, er det sannsynlig at dette vil medføre ekstra arbeid for komiteen. Slik situasjonen er i dag er det varierende i hvilken grad komiteens leder/sekretær har frikjøpt tid til KEK-arbeid fra sine ordinære stillinger.

Med hilsen Klinisk etikkomitè, Klinikk for psykisk helse og rus, Vestre Viken HF

v/Elin Håkonsen Martinsen, leder.