Høringssvar fra Hol kommune Kultur og oppvekstetaten

Her følger en oversikt med kommentarer over de ulike endringsforslagene: § 3 (nytt fjerde ledd) Barns rett til medvirkning og hensynet til barnets best. Hol kommune støtter endringen i § 3 som fastslår at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i barnehagens arbeid. Dette er i tråd med det som følger av Grunnloven § 104 og barnekonvensjonen artikkel 3.

Ny § 7 c Krav til samlet barnehageanlegg

Hol kommune støtter ny § 7 c som fastslår at barnehagens lokaler og utearealer skal ligge samlet. Dette vil si at lokaler og utearealer ligger på samme sted, noe som Hol kommune har i alle sine barnehager. Hol kommune støtter også nytt forslag i forskrift § 6 a om at private barnehager som søker godkjenning som følge at kravet til samlet barnehageanlegg, ikke mister tilskuddet.

Ny § 7 d Internkontroll i barnehagen

Hol kommune støtter ny § 7c som fastslår at det skal utføres internkontroll for å sikre at barnehageloven med forskrifter følges. Barnehagene i Hol har gode rutiner for internkontroll fra før. Den nye paragrafen vil kreve reviderte rutiner. Noe av internkontrollen kan utføres av styrer, men det er fortsatt den som er ansvarlig for barnehagene som har det overordnede ansvaret.

Ny § 8 a Krav til uavhengighet og likebehandling

Hol kommune støtter ikke forslag i første ledd der det blir foreslått endring av organiseringen av oppgavene til barnehagemyndigheten. Det nye forslaget legger opp til at en og samme person ikke kan ivareta både rollen som barnehageeier og barnehagemyndighet. Kravet om uavhengighet skal sikre at kommunen har et tilstrekkelig uavhengig forhold til de kommunale og private barnehagene når de utfører oppgaver som barnehagemyndighet. Det er oppgaver som bl.a. godkjenning, finansiering, veiledning og tilsyn som blir foreslått at skal ligge til en uavhengig instans som barnehagemyndighet. Det at en person ikke kan ha begge oppgavene, kan bli vanskelig å gjennomføre, spesielt i små kommuner. Dette fordi det ofte er få personer i administrasjonen, samt at fagmiljøet kan bli smuldret opp hvis fagpersonene ikke lenger kan være organisert under samme leder. En annen problemstilling kan være at stillingene bli så små at de blir lite attraktive for fagpersoner å søke på. Hol kommune mener at det må være en mulighet for små kommuner å organisere oppgavene som i dag, dvs. at en person kan inneha begge oppgavene. Vår region har svært god erfaring med interkommunalt samarbeid, der barnehagemyndigheten fra en annen kommune er med som objektiv part ved tilsyn i egne barnehager. Kommunen mener derfor dette er et eksempel på en bedre løsning og sikrer den uavhengigheten som departementet etterlyser. Den vil også sikre likebehandling mellom kommunale og private barnehager. Et annet eksempel er kurs og videreutdanninger som Fylkesmannen har arrangert for barnehagemyndigheten som har vært nyttig og bevisstgjørende og som har styrket objektiviteten og kunnskapen i forhold til disse problemstillingene. På bakgrunn av dette mener Hol kommune at det er andre virkemidler som kan settes i verk for å sikre uavhengighet enn å splitte de to rollene på ulike personer. Det kan heller være en styrke å inneha begge rollene, fordi man har med seg all kunnskapen i alle arbeidsoperasjoner fra opptak til ansettelse og risikovurdering, samt at man med denne løsningen sikrer både at lovverket og veiledningen blir overholdt i alle prosesser på et tidlig tidspunkt. Flere av de små kommunene har få eller ingen private barnehager. Det vil derfor virke lite hensiktsmessig dersom man må ha ulike personer til å utføre oppgavene som barnehagemyndighet og eier for barnehagene. Kunnskapsdepartementet må ha tillit til at kommunene kan håndtere denne dobbeltrollen på en god måte og heller støtte opp med kunnskap som gjør at man blir enda mer bevisst på rollefordelingen. Kommunene må beholde selvråderetten og selv finne den beste måten å organisere dette på. I Hol kommune er det kultur- og oppvekstsjef som har formell myndighet, men som delegerer videre til barnehageansvarlig. Hol kommune er kritisk til at dette viktige spørsmålet blir tatt opp i denne høringen med et helt annet hovedformål og er usikker på om flertallet i kommunene har fått med seg denne endringen. Forslaget bør derfor trekkes tilbake i denne omgang. Til slutt vil kommunen minne om at Fylkesmannen etter Barnehageloven § 9 skal føre tilsyn med kommunen som barnehagemyndighet. Dermed sikrer man også gjennom denne paragrafen at oppgavene utføres objektivt og forsvarlig. Hol kommune støtter forslag i andre ledd i § 8a om at kommunen skal likebehandle private og kommunale barnehager når den utfører oppgaver som barnehagemyndighet. Dette er en tydeliggjøring av gjeldende rett.

§ 12 nytt tredje og fjerde ledd

Hol kommune støtter forslaget.

Ny § 20 Nulltoleranse og plikt til fremmende og forebyggende arbeid.

Hol kommune støtter forslaget om at barnehagene skal ha nulltoleranse mot krenkelser som systematisk utestenging, mobbing, vold, diskriminering og trakassering, og at barnehagen skal arbeide systematisk for et trygt og godt barnehagemiljø som fremmer helse, trivsel og læring for alle barn og arbeide for å forebygge krenkelser. I Hol er dette et prioritert tema som det jobbes mye med nå. Bestemmelsen om nulltoleranse mot krenkelser viser terskelen for når de som jobber i barnehagen har plikt til å gripe inn i en konkret situasjon, og den viser terskelen for når den skjerpede aktivitetsplikten trer inn. Hol kommune støtter forslaget om at det innføres tydelige plikter uten å innføre en individuell rett og et system for håndheving av enkeltsaker.

Ny § 21 Aktivitetsplikt for å sikre at barnehagebarna har et trygt og godt psykososialt barnehagemiljø

Hol kommuner støtter forslag til § 21. Det er viktig at alle voksne følger med på om barna har et trygt og godt barnehagemiljø og at de varsler barnehagens styrer ved mistanke om eller kjennskap til at et barn ikke har det bra. Hol kommune ønsker at ordet aktivitetsplikt endres til handlingsplikt, da dette er et mer dekkende ord om at noe må gjøres. Dette er i tråd med handlingsplaner som barnehagene bruker i sitt systematiske arbeid. Hol kommune støtter at saken skal undersøkes, at det lages en skriftlig plan og settes inn tiltak, samt at det ikke innføres plikt til dokumentasjon utover dette. Dette er i samsvar med forslag til ny § 21.

Ny § 22 Skjerpet aktivitetsplikt dersom en ansatt i barnehagen krenker et barn

Også her ønsker Hol kommune å endre ordet aktivitetsplikt til handlingsplikt. Hol kommune støtter ellers forslaget i § 22 om å varsle barnehagens styrer ved mistanke om at en som arbeider i barnehagen utsetter et barn for krenkelser, og hvis dette viser seg å stemme – at det vurderes ulike tiltak rettet mot den aktuelle ansatte. Men det er viktig at barnehagene har ansatte som er autoritative voksne, dvs. som setter grenser, men samtidig er varme og trygge.

Forslag til høringsuttalelse:

Hol kommune støtter følgende paragrafer i forslag til ny barnehagelov: § 3 nytt fjerde ledd, § 7c og forskrift § 6 a, § 7d, § 12 tredje og fjerde ledd, § 20 og spesielt at det innføres tydelige plikter uten å innføre en individuell rett og et system for håndheving av enkeltsaker, § 21 og § 22, men ønsker at aktivitetsplikt erstattes med handlingsplikt da dette er et mer dekkende ord om at noe må gjøres, samt at det er i tråd med handlingsplaner som barnehagene bruker i sitt systematiske arbeid.

Hol kommune støtter ikke forslag om at kommunene skal organisere oppgavene den har som barnehagemyndighet uavhengig av oppgavene kommune har som eier § 8 a: Det nye forslaget legger opp til at en og samme person ikke kan ivareta både rollen som barnehageeier og barnehagemyndighet. Kravet om uavhengighet skal sikre at kommunen har et tilstrekkelig uavhengig forhold til de kommunale og private barnehagene når de utfører oppgaver som barnehagemyndighet. Det at en person ikke kan ha begge oppgavene, kan bli vanskelig å gjennomføre, spesielt i små kommuner. Dette fordi det ofte er få personer i administrasjonen, samt at fagmiljøet kan bli smuldret opp hvis fagpersonene ikke lenger kan være organisert under samme leder. En annen problemstilling kan være at stillingene blir så små, at de blir lite attraktive for fagpersoner å søke på. Hol kommune mener at det må være en mulighet for små kommuner å organisere oppgavene som i dag, dvs. at en person kan inneha begge oppgavene. Vår region har svært god erfaring med interkommunalt samarbeid, der barnehagemyndigheten fra en annen kommune er med som objektiv part ved tilsyn i egne barnehager. Kommunen mener derfor dette er et eksempel på en bedre løsning og sikrer den uavhengigheten som departementet etterlyser. Den vil også sikre likebehandling mellom kommunale og private barnehager. Et annet eksempel er kurs og videreutdanninger som Fylkesmannen har arrangert for barnehagemyndigheten som har vært nyttig og bevisstgjørende og som har styrket objektiviteten og kunnskapen i forhold til disse problemstillingene. På bakgrunn av dette mener Hol kommune at det er andre virkemidler som kan settes i verk for å sikre uavhengighet enn å splitte de to rollene på ulike personer. Det kan være en styrke å inneha begge rollene, fordi man har med seg all kunnskapen i alle arbeidsoperasjoner fra opptak til ansettelse og risikovurdering, samt at man med denne løsningen sikrer både at lovverket og veiledningen blir overholdt i alle prosesser på et tidlig tidspunkt. Flere av de små kommunene har få eller ingen private barnehager. Det vil derfor virke lite hensiktsmessig dersom man må ha ulike personer til å utføre oppgavene som barnehagemyndighet og eier for barnehagene. Kunnskapsdepartementet må ha tillit til at kommunene kan håndtere denne dobbeltrollen på en god måte og heller støtte opp med kunnskap som gjør at man blir enda mer bevisst på rollefordelingen. Kommunene må beholde selvråderetten og selv finne den beste måten å organisere dette på. Hol kommune er kritisk til at dette viktige spørsmålet blir tatt opp i denne høringen med et helt annet hovedformål og er usikker på om flertallet i kommunene har fått med seg endringen. Forslaget bør derfor trekkes tilbake i denne omgang.

Til slutt vil kommunen minne om at Fylkesmannen etter Barnehageloven § 9 skal føre tilsyn med kommunen som barnehagemyndighet. Dermed sikrer man også gjennom denne paragrafen at oppgavene utføres objektivt og forsvarlig. Nes kommune støtter forslag i andre ledd i § 8a om at kommunen skal likebehandle private og kommunale barnehager når den utfører oppgaver som barnehagemyndighet. Dette er en tydeliggjøring av gjeldende rett.