Høringssvar fra Barnehageopprøret

Dato: 13.11.2019

Svartype: Med merknad

Høringssvar til forslag om endringer i barnehageloven fra aksjonsgruppa for Barnehageopprøret.

Som medlemmer i aksjonsgruppa for Barnehageopprøret er vi smertelig klar over at barns barnehagemiljø hverken er trygt eller godt store deler av barnehagehverdagene. Dette har vi varslet om til departement og regjering i 1,5 år gjennom kampanjen #uforsvarlig, og de pågående undersøkelsene #egentlig og # faktisk. Innholdet i varslingene fra ansatte på alle nivåer i barnehager i Norge, og har blitt delt med stortingspolitikere fra samtlige partier som har fått egne opptrykkede hefter med 365 av historiene samlet. Historiene har også blitt delt fra media og i sosiale medier, og vi har vært i utallige medieopslag både på tv, i aviser og i nyhetsdebatter.

På tross av dette kan det se ut til at vi har snakket for døve ører når vi leser gjennom høringsnotatet fra departementet som ligger til grunn for endringer i barnehageloven:

Mobbing forebygges nemlig ikke av et regelverk.

Mobbing forbygges ved at det er kvalifiserte ansatte til stede i det direkte arbeidet med barna og som kan utføre inkluderende og veiledende praksis. Mobbeforebyggende arbeid er allerede definert gjennom rammeplanen, som er lærerne i barnehagenes overordnede arbeidsdokument.

Barnehagenes problem er ikke retningslinjer for mobbing. Barnehagenes problem er at de til enhver tid er underbemannet på grunn av en alt for svak bemanningsnorm.

Å sikre en bemanningsnorm som hadde kunnet gitt barnehagene gode nok forutsetninger til å faktisk være tilstede for barna i deres mest kritiske utviklingsperiode ville vært synonymt med tiltak for å styrke barns psykosoiale miljø. Dette unnlot regjeringen å gjøre- og må spørre seg selv på hvilke måter den selv innfrir Barnekonvensjonens krav til at alle avgjørelser som tas på vegne av barn skal gjøres med utgangspunkt i "barnets beste". Hvilke vurderinger av " barnets beste" har i praksis blitt utført før regjeringen formulerte innholdet i bemanningsnormen fra 2018?

En finansieringsmodell der det er tilfeldig hvor mye tilskudd en barnehage blir tildelt ut fra hvilken kommune barnet bor i- er det til "barnets beste"? Er ikke alle barn nasjonens barn, som med det skulle bety at de skulle bli gitt de samme forutsetningene for et barnehageinnhold av god kvalitet? Hvis

kommunenenes selvråderett skal trumfe prinsippet om at alle barn behandles likt med tanke på finansielle rettigheter- på hvilken måte kan man da si at prinsippet om "barnets beste" har blitt fulgt?

93,9 % av de som har sendt inn statistikk til undersøkelsen #faktisk over hvor lenge bemanningsnormen er reell i løpet av barnehagedagen oppgir at bemanningsnormen ikke gir muligheter til å gi et tilfredsstillende pedagogisk tilbud. Kravene til driften som fremkommer gjennom Rammeplanen altså ikke mulig å innfri for praksisfeltet. Spørsmålet er derfor ikke hvordan rutiner og regelverk kan gi barna et bedre tilbud i barnehagene. Spørsmålet er om regjeringen er villig til å endre på rammene for barnehagesektoren, og betale det det koster for å ivareta prinsippet om "barnets beste".

Å sikre barns psykososiale miljø og trygghet er et resultat av at politisk ansvar har blitt tatt.

Er dere villige til å ta det?

Med hilsen aksjonsgruppa for Barnehageopprøret v/ Palma Kleppe