Høringssvar fra Elev,- lærling- og mobbeombud

Høringssvar på forslag til endringer i barnehageloven fra elev-, lærling og mobbeombud

6.2. Vurdering av lovfesting av en individuell rett med en håndhevingsordning

Elev-, lærling- og mobbeombudene mener i likhet med departementet at det systematiske arbeidet med miljøet i barnegruppa er helt sentralt for å løse saker der barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø.

Vi mener likevel at barn bør ha en individuell rett til et trygt og godt miljø. I tillegg er det viktig med et system for håndheving. Vi ser at skjerpingen i kapittel 9A i 2017 har gjort skolene langt mer oppmerksomme på sine plikter. Muligheten for å melde saken inn til Fylkesmannen har vært en viktig del av dette[a]. Videre er en håndhevingsordning også viktig for å drive systemlæring i kommuner og fylkeskommuner. En håndhevingsinstans må også være i stand til å bidra til opplæring av barnehageeiere med utgangspunkt i tendenser fra ferdigbehandlede saker som handler om systemsvikt og manglende kompetanse og kunnskap. En lov uten system for håndheving vil ikke kunne drive systemlæring ut fra klagene og dermed heller ikke reelt kunne bidra inn i det forebyggende arbeidet. For at ordningen skal være til barnets beste må saksbehandlingstiden hos Fylkesmannen være betraktelig kortere enn det den er for 9A-saker.

7.3.2 Nulltoleranse mot mobbing, utestengelse, trakassering, diskriminering og andre krenkelser

Elev-, lærling- og mobbeombudene mener Rammeplanens beskrivelser av personalets plikter for å sikre trygt og godt psykososialt miljø i barnehagene er tilstrekkelige. Til tross for at «nulltoleranse»-begrepet har en viktig symboleffekt, så kan innføring av nulltoleransebegrepet også komme med høy risiko.

Hvordan skal et nulltoleranseprinsipp etterleves i barnehagekonteksten hvor mobbing oppstår som en konsekvens av barnehagekultur og voksnes holdninger, og det dermed risikeres at roller og utrygghet forsterkes av voksne som viser nulltoleranse på en uheldig måte? Hvordan kan vi sikre at alle ansatte, uavhengig av erfaring og utdannelse, forholder seg til begrepet og plikten på kloke måter? Å bruke nulltoleranse som byggestein til normdannelse kan komme med utilsiktede konsekvenser: stigmatisering av enkeltbarn, eskalerende utrygghet, skam, krenkelser av barn, uhensiktsmessig bruk av atferdsregulerende metoder, og forsterkning av roller. Elev-, lærling- og mobbeombudene foreslår derfor en alternativ nulltoleranseforståelse: nulltoleranse mot voksne som bagatelliserer barns opplevelser av ikke å ha det trygt og godt.

7.3.3 Plikt til å gripe inn for å hindre at barn blir skadet eller utsettes for krenkelser

Vi støtter at barnehagen har en plikt til å undersøke saken og sette inn tiltak- Dette mener vi også må gjelde dersom barnet opplever at “ytringene som er en del av akseptabelt sosialt samspill” gjør barnehagemiljøet utrygt.

9.3.3 Plikt til å følge med

Plikten til å følge med støttes. Vi er enige i departementet sine vurderinger om at dette må gjelde både enkeltbarn, og grupper av barn. Det er viktig å observere og kartlegge gruppedynamikken jevnlig.

9.3.6 Plikt til å undersøke

Dette støttes. Det å undersøke grundig er svært viktig, undersøkelsen må være reell og egnet for å finne ut hva som er problemet. Det er essensielt at alle barnehager har kunnskap om dette. Å undersøke saken bør alltid innebære et blikk på - eller analyse av - barnehagens rutiner, systemer, holdninger og kultur.

Når barnet sier fra eller gir uttrykk for at det ikke har det bra, skal barnehagen alltid undersøke saken nærmere - dette støttes fullt og helt.

9.3.9 Når er barnehagens aktivitetsplikt oppfylt?

Støttes, men her er stikkordene “barnehagens planer for videre tiltak er i samsvar med et godt faglig skjønn.” Det avgjørende i en sak vil være om barnehagen har sørget for, og fortsatt vil sørge for, å vurdere ulike tiltak og sette inn tiltak som etter en faglig vurdering er egnet til å sikre at barnet har det et trygt og godt barnehagemiljø. Så lenge barn/foreldre forteller at barnet ikke har det bra, må barnehagen jobbe videre for å sørge for et trygt og godt barnehagemiljø.

9.3.10 Aktivitetsplan

Formuleringen bør være at «innholdet i planen skal…» (ikke «bør»). Innholdet i planen må trygge barn og foreldre på at barna vil få det bedre. Tiltak som settes inn bør være forskningsbaserte.

9.3.11 Skal barnehagen dokumentere at den oppfyller aktivitetsplikten?

Elev-, lærling- og mobbeombudene mener at barnehagebarn må ha tilgang til en håndhevingsordning. Det vil derfor være viktig med dokumentasjonskrav. Uavhengig av dette mener vi det er viktig at barnehagene dokumenterer arbeidet de gjør med dette. Det er viktig for å familien for å være trygg på at saken blir tatt på alvor og at det er en ryddig saksgang.

9.3.12 Skjerpet aktivitetsplikt der ansatte krenker barn

Støttes. Vi anbefaler at det utarbeides felles retningslinjer med Arbeidstilsynet og partene i arbeidslivet om dette.

9.4 Departementets forslag

Elev-, lærling- og mobbeombudene støtter en aktivitetsplikt slik den skisseres her. Det er svært viktig at det er barnets opplevelse som legges til grunn. Vi vil også presisere at enkeltepisoder kan oppleves så alvorlig for barnet at det kan føre til at barnet ikke opplever et trygt og godt barnehagemiljø på “en mer generell og konstant basis”. Vi mener departementet bør vurdere om det er behov for ytterligere dokumentasjon enn den skriftlige planen.

11.1 Bakgrunn

Elev-, lærling- og mobbeombudene støtter at den som er ansvarlig for barnehagen bør gjennomføre aktiviteter for å sikre at barnehagen får/har en praksis som er i tråd med kravene i loven og forskriftene.

Ombudene støtter en internkontroll, men vurderer at det er svært varierende i hvilken grad man faktisk kan vurdere om barnehagen jobber systematisk. Ombudene støtter at tilsynene i økt grad skal gi læringsgevinst.

12.4 Departementets forslag

Elev-, lærling- og mobbeombudene mener at Fylkesmannen bør fungere som håndhevingsorgan også for barnehagene og barnehagebarn.

Dersom det blir slik at kommunen skal fortsette å være barnehagemyndighet støtter vi at de skal ha et tilstrekkelig uavhengig forhold til de kommunale barnehagene og at kommunen skal likebehandle private og kommunale barnehager.

Aina Drage, Mobbeombud i Sogn og Fjordane
Anita Lervoll, Elev- og lærlingombud i Troms
Anni Rogstad, Mobbeombud i Hedmark
Beathe Mellemsether, Mobbeombud i Østfold
Bente Asp, Elev- og lærlingombud i Trøndelag
Bodil J. Houg, Mobbeombud i Buskerud
Einar Buø, Mobbeombud i Vest-Agder
Ellen Fjermestad, Mobbeombud i Rogaland
Erik Songe-Møller, Mobbeombud i Aust-Agder
Espen Edvardsen, Elev- og lærlingombud i Nordland
Eva Bueie Nygård, Mobbeombud i Oppland
Hans Lieng, Mobbeombud i Trøndelag
Henrikke Bugdø-Aarseth, Elev- og lærlingombud i Østfold
Janne Myraas, Mobbeombud i Akershus
Janne Sannes, Mobbeombud i Finnmark
Jon- Halvdan Lenning, Mobbeombud i Troms
Kaja Vintervold Asmyhr, Mobbeombud i Vestfold
Kjerstin Owren, Mobbeombud i Oslo
Kristin Øksenvåg, Mobbeombud i Møre og Romsdal
Lasse Knudsen, Mobbeombud i Nordland
Magnus Bekkevold, Elev- og lærlingombud i Telemark
Mari-Kristine Morberg, Mobbeombud i Hordaland
Renate Mentzoni Aaraas, Mobbeombud i Telemark
Venke Nordeide, Elev- og lærling i Sogn og Fjordane