Høringssvar fra Gnist Barnehager

Vi ønsker med dette høringssvaret å vise vår støtte til forslaget om å innføre krav om aktivitetsplikt for å sikre at barn har et trygt og godt psykososialt miljø. Vi bifaller også forslaget om å innføre krav om internkontroll for å sikre oppfyllelse av kravene i barnehageloven. I tillegg ønsker vi å formidle at vi synes det er positivt at det settes ord på utfordringene knyttet til kommunenes dobbeltrolle som barnehagemyndighet og barnehageeier, og at det innføres krav til uavhengig organisering og likebehandling ved utførelse av myndighetsrollen. Vi vil imidlertid presisere at vi mener at et slikt grep ikke vil være tilstrekkelig for å sikre rettssikkerheten til private barnehager.

Krav om aktivitetsplikt - sikring av barnas psykososiale barnehagemiljø

Vi støtter forslaget om en aktivitetsplikt for å sikre et godt barnehagemiljø for alle barn. Det er vår mening at tydeligere krav vil gjøre det lettere å utvikle godt tilpassede rutiner og arbeidsformer i arbeidet med å fremme det psykososiale miljøet. Vi frykter i likhet med departementet at en individuell rett vil kunne utløse et stort press på barnehagene i form av økt byråkrati og dokumentasjonsplikt. Vi bifaller derfor departementets vurdering om at dette neppe er formålstjenlig.

Krav om internkontrollsystem – styrking av kvalitetsarbeidet

For oss er det en selvfølge at barnehageloven som styrer selve kjernevirksomheten vår, også omfattes av krav om et system som sikrer at vi planlegger og arbeider i tråd med det viktigste rammeverket for tjenesten vi leverer til barna og deres foreldre. Et godt internkontrollsystem, hvor beste praksis er standardisert for kritiske områder, er også den mest effektive måten å redusere risiko på. Selv om det i dag er krav om internkontroll for lovverket rundt miljørettet helsevern, og området barns sikkerhet således allerede er dekket, bør risikoen for at vi ikke leverer de tjenestene som skal til for å sikre barna et forsvarlig pedagogisk tilbud, også håndteres.

Et internkontrollsystemet som omfatter gode rutiner for evalueringsaktiviteter, og gjennom dette setter kontinuerlig forbedring i system, vil støtte opp om barnehagene som lærende organisasjoner. Vi forstår gevinsten i å følge kommunelovens krav til et internkontrollsystem, men synes nok at kontinuerlig forbedring er bedre beskrevet i NOU 2012: 1, hvor et av innholdselementene i et forsvarlig system beskrives slik: «Beskrivelse av ledelsesansvar for gjennomgang, oppdatering og bruk av systemet for å sikre at det fungerer som forutsatt og bidrar til kontinuerlig forbedring i virksomheten.» (ref. siste listepunkt på side 257 i NOU-en)

Vi er også enige i at vi kan forvente at tilsynene, gjennom inkludering av krav til systemrevisjon, vil være mer forutsigbare for barnehagene. Sannsynligheten for at de at de vil bidra til positive varige endringer i barnehagene, mener vi også vil øke betraktelig.

Til slutt vil vi selvfølgelig støtte forslaget til krav om en risikobasert tilnærming og lokal tilpasning ved utvikling av internkontrollsystemet, slik at det ivaretar både behovet for å styrende rammer og den enkelte medarbeiders mulighet til å bruke sin kompetanse og erfaring i yrkesutførelsen

Kommunen som tilsynsmyndighet – likebehandling og rettsikkerhet

Vi mener som sagt at grepene som foreslås innført for å håndtere utfordringen rundt kommunenes dobbeltrolle, ikke vil være tilstrekkelig for å sikre rettssikkerheten til private barnehager. I tråd med synspunktene til mindretallet i utvalget bak NOU 2012: 1, mener vi at den eneste måten å sikre dette på, vil være gjennom opprettelse av et statlig tilsyn (ref. side 210 og 211 i NOU-en).

Et statlig tisyn kombinert med kravet om internkontrollsystem vil også legge forholdene svært godt tilrette for læring på tvers av sektoren og bidra til utvikling av en felles nasjonal oppfattelse av hva som er god barnehagekvalitet.