Høringssvar fra Fræna og Eide kommune

Samlet tilbakemelding frå Fræna og Eide barnehager angående høring av forslag til endringer i barnehageloven med forskrifter(innføring av lovregler om psykososialt barnehagemiljø, internkontroll mm).

Vi stiller oss i utgangspunktet positiv til at departementet ønsker å innføre tydelige lovregler om psykososialt miljø i barnehagen. Formålet med endringen er å sikre alle barnehagebarn et trygt og godt barnehagemiljø. Nyere forsking viser at begynnende mobbeatferd starter allerede i barnehagealder. Barnehagene står derfor i en særstilling til å kunne forebygge og hjelpe barn som strever sosialt på et tidlig stadie, og det er viktig at barnehagene jobber aktivt og bevisst med psykisk helsefremmende arbeid, sosial kompetanse og det psykososiale miljøet i sin helhet.

Vi stiller oss undrende til at departementet viser til at dette skal løses innenfor de eksisterende rammer, da både med tanke på budsjett og bemanning.

Høringen beskriver at forslaget om aktivitetsplikt innbefatter mange oppgaver som allerede ivaretas i barnehagen. Det beskrives også at foreslått lovfesting vil innebære rapporteringsplikter og dokumentasjonskrav, og at det forventes at dette vil føre til merarbeid utover de oppgavene som barnehagene har i dag. Likevel legges det til grunn at forslaget ikke vil ha vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser. Dette er vi ikke enige i.

Arbeid for å fremme gode og trygge barnehagemiljø for alle barn i barnehagene er krevende nok slik det er i barnehagene i dag. Barnehagens ansatte er presset på tid i forhold til alle oppgavene som ligger på dem i dag, for best å kunne ivareta enkeltbarnas og barnegruppenes behov. Skal barnehagene få jobbe godt nok for å innfri kravene som er foreslått innført i barnehageloven kreves det ressurser, både i forhold til kunnskap, tidsbruk og bemanning.

En lov i seg selv er ikke nok, om ikke de totale ytre rammene legges til rette for at barnehagene skal få gjennomført intensjonene i den.

Evaluering av opplæringsloven § 9 viser at dokumentasjonskravet har krevd mye tid av lærere og ledere i skolen. Det er høyst sannsynlig at dette også vil gjelde i barnehagene.

Ved en lovendring må det derfor legges til grunn at det vil kreve ytterligere ressurser for å kunne jobbe systematisk med observasjon og dokumentasjon, samtidig som man skal ivareta barnas behov for lek, læring og omsorg. Tiltak for å bidra til å gjenopprette trygghet for et barn som er utsatt for mobbing og krenkelser i barnehagen, krever at det er voksne som kan jobbe tettere rundt det barnet, og med det/de barn som utsetter barnet for mobbing.

Krav om aktivitetsplikt, systematisk jobbing for å fremme trygge barnehagemiljø, og jobbe for å forebygge tilfeller hvor barn ikke opplever et trygt og godt barnehagemiljø, vil være ressurskrevende for ansatte i barnehager. Krav om aktivitetsplikt utløser også krav om en aktivitetsplan. For å få innblikk i saker hvor barn opplever krenkelser eller et utrygt psykososialt miljø, kreves det tid til konkrete observasjoner og dokumentering rundt dette. En aktivitetsplan skal være tuftet på et godt grunnarbeid og den skal være individuelt rettet mot det barnet som opplever krenkelser. Tiltak skal iverksettes ut fra aktivitetsplanen, og alt arbeid skal dokumenteres, vurderes og evalueres underveis.

Dette vil virke inn i arbeidsområdene for samtlige ansatte i barnehagene. For å klare å innfri disse kravene vil det være behov for å styrke bemanningstettheten i barnehagene. Det er også vesentlig at den som blir ansvarliggjort i dette arbeidet har kompetanse på området, og frigjorte ressurser til å kunne gjennomføre på en faglig og tilfredsstillende måte.

Dette innebærer kompetanseheving på området. Det er ikke gjennomførbart uten økte økonomiske rammer. Hvis ansatte i barnehagene blir lovpålagt en aktivitetsplikt, må de også ha kunnskap og kjennskap til hva dette innebærer, og hva som utløser en inngripen.

Derfor vil det kreves kompetanseutvikling av alle ansatte i barnehagen for å innfri et lovkrav i forhold til å jobbe for trygge barnehagemiljø, og for å klare å avdekke, kartlegge og håndtere situasjoner hvor barn opplever utrygge barnehagemiljø.

Ansattes kompetanse må styrkes på hva som er mobbeatferd og krenkelser, tolkning av små barns subjektive opplevelse, og hva som er sosialt samspill som henger sammen med blant annet barns non- verbale uttrykk og utprøving av grenser. Denne kompetanseutviklingen vil være ressurskrevende både i forhold til tid og økonomi. På alle nivå vil begrepsavklaring og felles forståelse være en nødvendighet, da barn ikke skal være prisgitt hvilken kompetanse den aktuelle voksne som er tilstede her og nå har. Derfor må det en grundig implementering til, hvor alle jobber ut fra en lik forståelse. Det er også et krevende arbeid å stå i denne type saker. Krenkelser og utrygghet er vondt, både for det utsatte barnet og de foresatte. Sakene er ofte komplekse og følelsesstyrte. Da kreves det en ryddig og profesjonell tilstedeværelse fra barnehagens side, som nok en gang vil være tuftet på kompetanse og kyndighet. Således er det behov for opplæring og kursing i hvordan barnehageansatte håndterer og opptrer i saker der barn krenker andre barn, eller personal krenker barn.

I høringsnotatet vises det til bakgrunnen for lovforslaget og kunnskapsgrunnlaget, og deriblant til GoBan-undersøkelsen. Denne undersøkelsen viser til resultater om at barnehagene svikter i å støtte barn til å gå inn i relasjoner med hverandre, noe som kan legge grunnlaget for utestenging og mobbing. Videre viser forskningen til at barn som blir avvist og utestengt fra lek hadde:

- Manglende lekekompetanse

- Manglende språk – eller kommunikasjonsferdigheter

- Offeret ble oversett og negativt definert av de voksne.

Her ligger det også en utfordring, det å jobbe systematisk og forebyggende med sosialkompetanse og språk/kommunikasjon er krevende. Forebyggende arbeid krever voksne som er tett på, følger opp og veileder barna, både enkeltvis og i grupper. Noe må være tilrettelagte aktiviteter, men det viktigste er at de voksne er tett på i hverdagen.

Det skal derfor jobbes forebyggende, «inngripende» (aktivitetsplikten) og tiltaksbasert (aktivitetsplanen), samt observeres, dokumenteres og evalueres innenfor de rammer og den bemanningsnormen som er i dag. Etter den nye pedagognormen er vi nede på en maks bemanning på 3 voksne i 3 timer og 20 min pr.dag. Dette i løpet av en hel barnehagedag på 9,5 timer.

Vår totale opplevelse av denne høringen er at den er utarbeidet av mennesker som ikke har kjennskap eller kunnskap nok om barnehagen som en pedagogisk virksomhet, ei heller kjennskap nok om den bemanningsnorm, pedagognorm eller de økonomiske rammene som ligger til grunn per i dag.

Uttalelsen er gjort av barnehagefaglig rådgiver i nye Hustadvika kommune, på vegne av de kommunale styrerne i Fræna og Eide kommune.

Unni Løkhaug Lorentzen

Elnesvågen, 05.11.2019