Høringssvar fra ADHD Norge

Forslaget om å lovfeste aktivitetsplikten i forhold til barnets psykososiale miljø i barnehagen er et godt forslag. Om lovforslaget skal kunne følges opp i praksis mener ADHD Norge at det er nødvendig med en dokumentasjonsplikt og en mulighet for å klage om aktivitetsplikten ikke gjennomføres. Den manglende dokumentasjonsplikten og en mulighet for å klage er en svakhet i departementets forslag. Om man skal forplikte seg til å jobbe mot Barnets beste er det nødvendig med en uhildet klageinstans med sanksjonsmuligheter, slik det er i Opplæringsloven § 9 A. Barnet må få en reell rettsikkerhet.

I 9.3.1 står det at aktivitetsplikten vil bare tre inn hvis det er grunn til å mistenke at barnet opplever at barnehagemiljøet ikke er trygt og godt på en mer generell og konstant basis. ADHD Norge lurer på hvem skal vurdere hva som er generelt og konstant? Dette blir en subjektiv vurdering av den voksne, og barnets opplevelse vil ikke bli hørt eller bli tatt på alvor.

I 9.3.9 står det; Etter departementets vurdering vil aktivitetsplikten være oppfylt hvis barnehagen har gjort alt som med rimelighet kan kreves av den, og barnehagens planer for videre tiltak er i samsvar med et godt faglig skjønn. Hvem bestemmer om hva som er rimelig og hvilke tiltak som samsvarer med faglig skjønn? Uten dokumentasjonsplikt og uten en reell klageinstans eller tilsynsmulighet vil lovforslaget om aktivitetsplikt være helt meningsløst.

ADHD Norge mener:

• Lovforslaget må gi en dokumentasjonsplikt.
• Det må være en klageadgang om aktivitetsplikten ikke gjennomføres eller at tiltakene ikke gir bedring for barnet.
• Fylkesmann må gis hjemmel til å ilegge sanksjoner ved gjentatte brudd på aktivitetsplikten.
• Rettssikkerheten til barn i barnehagen må styrkes av forslaget.