Høringssvar fra Abelia og Forum for fagskoler
Høringssvar – forslag om endringer i lov og forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning
Abelia er foreningen for kunnskaps- og teknologibedrifter i NHO. Vi organiserer rundt 2.800 virksomheter med ca. 61.000 årsverk. Vår visjon er "et digitalt og bærekraftig kunnskapssamfunn". Abelia har medlemmer innen blant annet IKT, rådgivning, utdanning, forskning og ideell sektor.
I Abelia organiserer vi våre medlemmer fra høyere yrkesfaglig utdanning i Forum for fagskoler. Abelias fagskolemedlemmer teller både små og noen virkelig store aktører, og våre medlemmer dekker spekteret fra de som "alltid har vært der" til nylig etablerte fagskoler.
Abelia og Forum for fagskoler (heretter omtalt som FFF) takker for muligheta til å svare på høringa til Forslag til endringer i lov og forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleloven).
Institusjonsakkreditering
Abelia og FFF er positiv til institusjonsakkreditering. Sammen med det ei rekke aktører i HYU-sektoren lenge tatt til orde for, ser vi på dette som et viktig grep i utviklinga av fagskolesektoren. Institusjonsakkreditering gjør at institusjoner raskere kan etablere relevante utdanningstilbud for å imøtekomme arbeidslivets behov for ny kompetanse. Dette bidrar også til å skape et større institusjonsmangfold i sektoren som bidrar til et bedre samla fagskoletilbud. Dette er også i tråd med føringene i fagskolemeldinga fra 2017 om større faglig tyngde og kapasitet.
Det har vært vekst i antall fagområdeakkrediteringer og flere fagskoler har nå flere fagområdeakkrediteringer; vi mener dette viser behovet og potensialet for institusjonsakkreditering. Sektoren vil i framtida fortsatt bestå av fagskoler som har institusjonsakkreditering, fagskoler som har fagområdeakkreditering og fagskoler med akkrediterte utdanningstilbud, og det er viktig at det ikke blir et system der det å ha institusjonsakkreditering blir ei nødvendig forutsetning for å lykkes som fagskole. Det er en styrke at sektoren består av store fagskoler med et bredt tilbud og små spesialiserte fagskoler innenfor et spesielt fagfelt.
Fagskolens egenart og kunnskapsgrunnlag
Fagskoleutdanninger skal være praksisnære og imøtekomme behovet for kvalifisert arbeidskraft i samfunnet. Fagskoleutdanning skal i henhold til fagskoleloven også bygge på kunnskap og erfaring fra ett eller flere yrkesfelt og være i samsvar med relevante pedagogiske, etiske, kunstfaglige og vitenskapelige prinsipper. Abelia og FFF mener det er sentralt at fagskolene beholder sin egenart, også når det gis utvida fullmakter gjennom institusjonsakkreditering, slik at det er et tydelig skille mellom høyere yrkesfaglig utdanning og høyere akademisk utdanning. Det er stor etterspørsel etter fagskoleutdanning i samfunnet, og det ferdighetsorienterte og praktiske innholdet i ei fagskoleutdanning er en viktig grunn til dette. Kravet til fagskolenes kunnskapsgrunnlag innen fagområdet og kompetansebehovene i arbeidslivet bør derfor beholdes i ny lov. Det kan imidlertid settes tydeligere krav til å synliggjøre hvilket kunnskapsgrunnlag utdanningene bygger på, da det vil være spesielt viktig at fagskolen kan vise til dette når det utvikles studier innen helt nye fagområder, innenfor eget kvalitetssystem.
Innspill til vilkår og kriterier
Abelia og FFF anbefaler at man i arbeidet med å utarbeide krav og vilkår til institusjonsakkreditering legger seg tett mot regelverket for høyere akademiske utdanningsinstitusjoner der det er relevant, samtidig som man ivaretar fagskolenes egenart. Abelia og FFF støtter vurderingen av at ordningene for fagområdeakkreditering og akkreditering av utdanninger bør beholdes. De tre ulike akkrediteringstypene bør betraktes som ulike nivå av autonomi, knyttet til kvalitet.
For institusjonsakkreditering har Abelia og FFF følgende innspill til vilkår og kriterier:
1) Fagskoler bør allerede ha fått godkjent minst én fagområdeakkreditering for å kunne søke institusjonsakkreditering.
Krav til allerede eksisterende fagområdeakkreditering reflekterer kvalitetsarbeidet som allerede er utviklet ved den aktuelle fagskolen. Fagskoler som har en fagområdeakkreditering, har i tillegg til et godkjent kvalitetssystem også en prosess for revidering, utvikling og nedleggelse av studier. Denne prosessen erstatter NOKUT sitt akkrediteringsarbeid, og fagskolene er forpliktet til å ha en god kvalitetskultur og prosesser som sikrer at fagskolene planlegger, utvikler, kontrollerer og reviderer sitt kvalitetsarbeid løpende, inkludert revidering, utvikling og eventuell nedleggelse av studier. Dette er et godt grunnlag for fagskolens neste skritt der de gjennom en institusjonsakkreditering også vil kunne utvikle studier innenfor nye fagområder.
Videre mener vi at alle grunnleggende krav i lov og forskrift knyttet til akkreditering av studier og fagområder må være oppfylt på tidspunktet for søknad om institusjonsgodkjenning. Prosessen for institusjonsakkreditering kan da forenkles, og bygge på fagskolens tidligere akkrediteringer. Ved en institusjonsakkreditering mener vi man først og fremst må se på hvordan fagskolen har forvaltet de fullmaktene den allerede har, og da spesielt prosessene med å opprette og legge ned utdanningstilbud.
2) Fagskolen må kunne vise til et robust fagmiljø både i stabilitet og størrelse, med ansatte med relevant faglig og pedagogisk kompetanse innen sentrale fagområder. I tillegg må fagskolen ha en plan for utvikling av kompetanse, også innen nye fagområder.
Abelia og FFF mener at kravene til en institusjonsakkreditering må innebære krav til fagmiljøet. Overgangen fra å være en fagområdeakkreditert fagskole, til å være en institusjonsakkreditert fagskole innebærer blant annet at man kan opprette utdanninger innen nye fagområder. Det vil derfor være vesentlig å sikre fagskolens evne til å bygge opp et fagmiljø med rett kompetanse for det nye fagområdet. Kriterier innen dette området kan omfatte krav til fast ansettelse, fagmiljøets størrelse, etablerte kompetansekrav og rutiner for kompetanseutvikling. Det bør være en tydelig sammenheng mellom fagmiljøets kompetanseprofil og utdanningenes kunnskapsgrunnlag.
3) Fagskolen må kunne synliggjøre et systematisk og involverende kvalitetssikringsarbeid med tydelig ansvarsfordeling og klar ledelsesforankring, og vise til at det settes av tilstrekkelig ressurser til kvalitetsarbeid for å sikre gjennomgående og langsiktig kvalitetssikring og utvikling av studier og fagtilbud.
4) Fagskolen bør ha en strategi med mål og tiltak for å utvikle organisasjonen.
5) Det bør også legges vekt på at det er et tilstrekkelig antall studenter som har vært uteksaminert innen de fagområdeakkrediterte studiene.
6) Fagskolene er arbeidslivets skole, og samarbeid med arbeidslivet er sentralt i utviklingen av både institusjonen og det enkelte studietilbud.
Abelia og FFF er her helt på linje med Nasjonalt fagskoleråd, som i sitt høringssvar skriver at det bør opprettes kriterier knytta til samarbeidsavtaler med arbeidslivet, hvordan arbeidslivet involveres i faglig utvikling og fagskolens tilknytning til nasjonale og internasjonale nettverk. Det bør være rutiner for å sikre at utdanningstilbudet er relevant i forhold til behovene i arbeidslivet, og for at studentene møter arbeidslivet gjennom utdanninga.
Kvalitetsutvikling og forutsigbar finansiering
Abelia og FFF vil minne om at endringene i ny akkrediteringsprosess i 2018/2019 førte til at NOKUT fikk mindre arbeid med å behandle akkreditering, samtidig som fagskolene måtte dekke merutgiftene selv (til en ordning vi selvsagt var generelt positiv til). I sitt høringssvar i 2018 skrev Nasjonalt fagskoleråd følgende:
«Fagskolerådets bekymring er imidlertid som nevnt de kostnadene NOKUT synes å skyve over på institusjonene. Kostnader som tidligere har ligget hos NOKUT. Vi legger til grunn at institusjonene tilføres midler til dette arbeidet.»
Gjennom både fagområdeakkreditering og institusjonsakkreditering overføres noen av NOKUTs oppgaver, med tilhørende kostnader, til den enkelte fagskole. Vi er enige med Nasjonalt fagskoleråd i at dette er noe institusjonen bør kompenseres for økonomisk.
Abelia og FFF foreslår videre at det legges til rette for at NOKUT i større grad enn i dag kan fungere som et rådgivende organ i fagskolenes prosess for å søke om institusjonsakkreditering, og med det være ytterligere delaktig i å utvikle fagskolesektoren. Dersom de ansatte som jobber med akkrediteringssøknader i fagskolene har tilgang på gode rådgivere i NOKUT, kan dette lette arbeidet med søknadsskriving i den ene enden, samt bidra til at NOKUT får færre søknader som ikke kan godkjennes. Dette vil spare NOKUT for tidkrevende arbeid med avslag, samt unngå flere runder med saksbehandling. Dette vil igjen kunne frigjøre tid og ressurser til tilsyn og rådgivning.
Kunnskapsdepartementet skriver at merutgifter må dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer. Abelia og FFF mener at i en overgang til institusjonsakkreditering, vil det være et behov for at NOKUT får tilført ekstra ressurser. Dette for å dekke veiledning av fagskoler som søker institusjonsakkreditering, behandling av søknader om institusjonsakkreditering og fremtidig tilsyn overfor institusjonsakkrediterte fagskoler. Samtidig må fagskolene få overført ekstra faste budsjettmidler til å bygge seg opp når det gjelder kvalitetssystemer som kan legge grunnlag for søknad om institusjonsakkreditering. Arbeid med søknad om institusjonsakkreditering vil uten tvil styrke kvaliteten på fagskolene og gjøre fagskolene raskere i stand til å imøtekomme arbeidslivets kompetansebehov. Dette er et løft som regjeringa bør finansiere for å få til den ønska utviklinga i høyere yrkesfaglig utdanning – i tråd med de ambisjonene som er nedfelt i regjeringas egen Hurdalsplattform og i tråd med arbeids- og samfunnlivets behov slik det uttrykkes blant annet i NHOs kompetansebarometer.
Sektoren ser det som positivt at man de siste årene er blitt tilført nye midler gjennom fullfinansierte studieplasser, utviklingsmidler, bransjeprogrammer samt desentraliserte og fleksible utdanningstilbud. Likevel er det utfordrende at en stor del av midlene er søknadsbaserte og dermed uforutsigbare for den enkelte fagskole. En uforutsigbar finansieringsordning som tildeles fra år til år, gir fagskolene mindre mulighet til å øke bemanning på fast basis til områder som kvalitetsutvikling, studentoppfølging og andre administrative oppgaver, og øker andel midlertidig ansatte i fagmiljøet. Abelia og FFF mener at ei forutsigbar finansieringsordning som sikrer fagskolene mulighet til flere faste ansettelser i sentrale stillinger, med fokus på kompetanseutvikling over tid, vil bidra sterkt til å øke kvaliteten i sektoren.
For Abelia og FFF er det viktig å understreke at ordninga med utviklingsmidler ikke må medføre utbytteforbud for private aktører i høyere yrkesfaglig utdanning som ikke mottar statsstøtte.
NOKUTs tilsyn og saksbehandlingsregler
NOKUTs tilsyn
Vi støtter at det etableres en lovhjemmel for NOKUTs tilsyn av fagskoleutdanninger, fagområdeakkrediteringer og institusjonsakkreditering, og at dette flyttes til fagskoleloven §5a med den lovtekst som er beskrevet i høringsnotatet.
Fagskolenes bistands- og opplysningsplikt
Som en naturlig oppfølging av punktet over, støtter vi at krav om fagskolenes bistands og opplysningsplikt flyttes fra forskrift til fagskoleloven §5a som beskrevet i høringsnotatet.
Pålegg om retting
Vi støtter at det gis lovhjemmel for pålegg om retting som beskrevet i høringsnotatet Fagskoleloven §5a.
Bortfall av retten til å få behandlet søknad om akkreditering
Forslag om å flytte lovhjemmel om bortfall av retten til å få behandlet søknad om akkreditering til fagskoleloven, med tilhørende endringer i §5a i høringsnotatet støttes.
Tilbaketrekking av akkreditering
Forslagene om flytting og presisering når det gjelder tilbaketrekking av akkreditering, som nedfelt i høringsnotat §5a, femte ledd, støttes – under tvil.
Punktene over er i stor grad ei rydding i lovverket, og samtidig ei presisering av NOKUTs hjemmelsgrunnlag for ulike sanksjoner. Abelia og FFF mener at det er viktig at NOKUT har et tydelig rettslig grunnlag for de oppgaver de skal løse, og støtter at dette defineres i lov, og ikke i forskrift. Samtidig er det viktig for troverdigheta til fagskoleutdanning, og studentenes mulighet til å få ei utdanning av høy kvalitet, at NOKUT har sanksjonsmuligheter der kvaliteten ikke er tilfredsstillende.
Vi mener også at det er riktig for NOKUT å ha mulighet til å gi sanksjoner i form av karantene for ny søknad til fagskoler som er langt fra å tilfredsstille søknadskriterier, slik at NOKUTs ressurser benyttes mest mulig effektivt. Vi understreker at vi har tvilt oss fram til denne konklusjonen. Sanksjoner må harmonere med feil som er gjort. Det må ikke ende der at aktører i HYU-sektoren bekymrer seg for misbruk av sanksjonsmulighet. Lovhjemmel for karantene må følges av klare retningslinjer for når karantene kan anvendes. Det må være en betingelse at søkere har fått reell veiledning, og at det er snakk om omfattende feil som ikke vil kunne rettes opp på kort tid dersom karantene skal vurderes.
Studiepoeng
Abelia og FFF støtter departementets vurdering av at innføring av studiepoeng for fagskoleutdanninger har vært svært viktig for studentene, og bidratt til større likeverd mellom fagskole og UH-studenter. Vi støtter derfor departementets forslag om å flytte all regulering av studiepoeng til loven.
Det er et uttalt politisk ønske at graden av internasjonalisering i fagskolesektoren skal øke. Fagskolenes studiepoeng er per idag imidlertid ikke konverterbare til de internasjonale studiepoengene ECTS. Dette gjør det utfordrende for fagskolene å inngå samarbeidsavtaler med internasjonale institusjoner, da innvekslingsstudenter ikke vil opptjene ECTS ved studier i Norge. Vi ber derfor om at departementet også gjør de tiltak som er nødvendige for å kunne tilby ECTS på norske fagskoler, gjennom endringen av denne loven.
Det er viktig å legge til rette for at norsk fagskolesektor er attraktiv også for utenlandske studenter, og at norske utdanninger kan inngå i grader i andre land. Abelia og FFF ber om at dette sikres gjennom utviklingen av ny fagskolelov, og at det gis en bred omtale av hvordan Norges utdanningspolitikk legger opp til mest mulig effektiv flyt av både utdanningstjenester og kompetansearbeidstakere på tvers av landegrensene. Departementet må sikre at EØS-avtalens rettigheter for borgere og næringsdrivende, skoler og arbeidsgivere, er fullt ut gjennomført også innenfor fagskolesektoren.