Høringssvar fra Fagskolen Innlandet

Fagskolen Innlandet støtter de fleste av endringene foreslått i høringen. Flere av forslagene i høringen innebærer en harmonisering mellom lov om høyere yrkesfaglig utdanning og lov om universiteter og høyskoler. Fagskolen Innlandet vurderer det generelt som positivt at studenter har tilsvarende rettigheter og plikter i HYU som i UH. I det følgende kommenterer vi de enkelte kapitlene i høringsnotatet.

Institusjonsakkreditering

Fagskolen Innlandet har over tid etablert et tett og solid samarbeid med arbeidslivet innenfor ulike bransjer, sektorer og regioner. Vi har i mange år aktivt brukt vårt nettverk av kontaktpunkter i arbeidslivet for å sikre at utdanningen vi tilbyr oppfyller kravene i fagskolelovens § 4, som sikrer praksisnær og arbeidslivsrelevant utdanning, som våre uteksaminerte kandidater kan ta i bruk uten ytterligere opplæringstiltak.

Gjennom de siste års satsning på fagskolenes rolle i å åpne utdanningssystemet for livslang læring og åpningen i regelverket for å kunne tilby fagskoleutdanning av kortere omfang, merker vi at behovet for å raskt kunne utvikle og tilpasse utdanningen til arbeidslivsbehovene har blitt større. Fagskolen Innlandet har på bakgrunn av dette vært blant fagskolene som har etterspurt en ordning for institusjonsakkreditering av fagskoler.

Fagskolen Innlandet støtter derfor departementets forslag om å åpne for at fagskoler skal kunne søke NOKUT om bli institusjonsakkreditert, og med det få fullmakt til å etablere, endre og legge ned fagskoleutdanninger. Vi er også enige i departementets vurdering om at de allerede eksisterende ordningene med akkreditering av fagskoleutdanninger og fagområder bør beholdes.

Fagskolen Innlandet støtter departementets forslag om at nærmere vilkår og kriterier for hva som er nødvendig for å få institusjonsakkreditering må forskriftsfestes, og er enig i at det bør sees hen til både vilkår for fagområdeakkreditering innen høyere yrkesfaglig utdanning og til vilkår for institusjonsakkreditering innen høyere utdanning når vilkår og kriterier skal fastsettes.

Departementet har bedt om innspill til hvilke vilkår og kriterier som bør legges til grunn for institusjonsakkreditering. Vi mener at vilkårene og dokumentasjonskravene som gjelder fagområdeakkrediteringer på en god måte dokumenterer fagmiljø, samarbeid med arbeidslivet, deltakelse i relevante nettverk og system for kvalitetssikring. Fagskolen Innlandet mener likevel at det bør settes noen tilleggsvilkår for å kunne oppnå institusjonsakkreditering:

• Det bør det stilles krav til at en fagskole har flere fagområdeakkrediteringer som dekker flertallet av utdanningene som den aktuelle fagskolen tilbyr før den kan gis institusjonsakkreditering, da dette etter vår oppfatning vil sikre tilstrekkelig bredde i kvalitetsarbeidet og fagmiljøene ved fagskolen.
• Det bør stilles krav til at en fagskole har uteksaminert kandidater fra utdanninger innen de akkrediterte fagområdene i flere år etter at fagområdeakkrediteringen er gitt. Fagskolen Innlandet foreslår å sette grensen ved minimum tre år, og at dette skal gjelde uteksaminerte kandidater med fagskolegrad eller høyere fagskolegrad. Dette ligger dermed nært opp til vilkårene for akkreditering av høyskoler, som beskrevet i studiekvalitetsforskriften § 3-5 (3).
• Det bør stilles krav til at fast ansatte i undervisningsstillinger har en tilstrekkelig andel av årsverket avsatt til faglig utvikling.
• Det bør stilles krav til at fagskolen har tilknytning til en studentsamskipnad, og kan dokumentere tilstrekkelige interne ressurser for å ivareta studentvelferden.
• Det bør stilles krav til at fagskolen deltar i det samordnede opptaket for fagskoleutdanning.

Unntak fra reglene i fagskoleloven

Fagskolen Innlandet ser det som hensiktsmessig at det åpnes for å gi permanente unntak fra fagskoleloven, og er enig i departementets vurderinger om behovet for tilpasninger av lovverket for at spesielt Forsvaret kan tilby sine utdanninger som akkrediterte fagskoleutdanninger. Vi forutsetter at unntak vil gis i svært begrenset omfang og at terskelen for å gi unntak fra loven bør være høy. Fagskolen Innlandet støtter forslaget til endring av fagskoleloven § 2 og nytt fjerde ledd i § 16.

Dispensasjon fra kravet om fullført og bestått videregående opplæring for opptak til fagskoleutdanning

Fagskolen Innlandet ser at det kan være viktig for enkelte søkere, som av tungtveiende årsaker ikke oppfyller de generelle opptakskravene, å ha mulighet til opptak til fagskolestudier. Unntaksordningen vil sannsynligvis være av lite omfang, men den er viktig for de få individene den gjelder. Fagskolen Innlandet støtter derfor forslaget til tillegg i fagskoleloven § 16 tredje ledd og fagskoleforskriften § 7b og 7 tredje ledd.

Permisjon og forbud mot gjengjeldelse ved varsling

Fagskolen Innlandet støtter forslaget om å innføre en nasjonal regel om permisjon og forslaget til endringer i § 28 i fagskoleloven.

Når det gjelder forslaget til § 28 a, mener Fagskolen Innlandet at formuleringen status som student bør brukes i stedet for begrepet studierett. Studierett er ikke nærmere definert i loven, og vi mener derfor at begrepet status som student, slik det er brukt i forslaget til § 28 i fagskoleloven, er bedre egnet i denne sammenhengen.

Fagskolen Innlandet ser videre at det kan oppstå tvil rundt hvordan retten til å gå opp til eksamen i permisjonstiden skal håndteres når eksamensemnet har fastsatt arbeidskrav (passeringskrav) som må være bestått for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Vi ser en mulig konflikt mellom retten til eksamen og kravet til å bestå arbeidskrav. Vi mener derfor at formuleringen har rett til å gjenoppta utdanningen på samme nivå som før permisjonen, slik det er brukt i forslaget til § 28 i fagskoleloven, er bedre egnet enn formuleringen rett til å gå opp til eksamen i denne sammenhengen.

Fagskolen Innlandet støtter endringene i § 15 som fastslår studenters rett til å varsle og forbud mot gjengjeldelse.

Akkreditering

Fagskolen Innlandet støtter forslag til presisering av begrepet akkreditering i fagskoleloven § 5. Gitt at det innføres mulighet for institusjonsakkreditering innen høyere yrkesfaglig utdanning, forutsetter vi at det også vil gjøres endringer i fagskoleloven § 4b om NOKUTs myndighet, formål og faglig uavhengige oppgaver, siden akkreditering av institusjoner ikke inngår i beskrivelsen av NOKUTs oppgaver i forslaget til ny § 4b i Prop. 126 L (2022-2023).

Fagskolen Innlandet støtter forslaget om søknadskarantene i forbindelse med akkreditering i fagskoleloven § 5.

Fagskolen Innlandet støtter forslaget om presisering av styrets plikt i forslag til § 9 tredje ledd bokstav f. om styrets plikt til å sørge for at virksomheten drives i samsvar med lover og regler, inkludert vilkårene for akkreditering. Vi mener at dette vil bidra til ytterligere å forankre fagskolens kvalitetsarbeid i styret.

Fagskolen Innlandet støtter forslaget om tydeliggjøring av departementets myndighet til å gi forskrift om akkreditering, tilsyn og kvalitetssikring av fagskoleutdanning.

NOKUTs tilsyn og saksbehandlingsregler

Fagskolen Innlandet er enige i prinsippet med å ta inn en egen bestemmelse om tilsyn i fagskoleloven med de grunnleggende premissene for NOKUTs tilsyn. Vi mener det er et godt forslag å samle regler som i dag dels følger av lov og dels av forskrift i én lovbestemmelse.

Fagskolen Innlandet støtter imidlertid ikke forslaget til ny § 5 a, tredje ledd, annet punktum og fjerde ledd første punktum. Vi oppfatter at forslaget om at NOKUT samtidig kan pålegge retting og beslutte at fagskolen kan miste retten til å få behandlet søknader om akkreditering og retten til selv å opprette nye utdanninger etter første tilsyn, både etter tilsyn med kvalitetsarbeidet og etter tilsyn med kriterier for akkreditering, er en viss innskjerpelse av dagens regler. Slik vi ser det, harmonerer dette heller ikke med forslag til UHL § 3-6 tredje og fjerde ledd i Prop. 126 L (2022-2023). Fagskolen Innlandet mener at det vil være rimelig å gi en fagskole, som etter tilsyn har fått pålegg om retting, en frist til å gjennomføre rettingen før det kan vedtas bortfall av retten til å få behandlet nye søknader om akkreditering og retten til å opprette nye utdanninger. Vi mener at prinsippet i dagens fagskoleforskrift § 49 (4) og (5) og § 50 (2) burde ligge til grunn for forslaget til ny lovbestemmelse i § 5 a, og dermed at tap av rett til å få behandlet nye søknader om akkreditering og retten til å opprette nye utdanninger først kan inntreffe dersom retting av forhold som er avdekket i tilsyn ikke er gjennomført innen ett år.

Vi støtter de andre delene av forslaget til ny § 5 a.

Studiepoeng

Fagskolen Innlandet er enig i departementets vurdering av at studiepoeng er av sentral betydning for studentene. Det er viktig for Fagskolen Innlandet og våre studenter å understreke at studiepoeng fra fagskole skal være likeverdig med studiepoeng fra universiteter og høgskoler, og ønsker at dette går klart fram av lov- og regelverket. Statusen til studiepoeng fra fagskole er etter Fagskolen Innlandets erfaring ikke i stor nok grad anerkjent i store deler av UH-sektoren, og er i beste fall varierende mellom UH-institusjonene. Fagskolen Innlandet støtter departementets forslag til definisjon av studiepoeng i ny § 17 a.

Vilkår for treårig fagskoleutdanning

Fagskolen Innlandet støtter presiseringene i forslaget til endringer i fagskoleloven § 4 a.

Skikkethet og skikkethetsnemnd

Fagskolen Innlandet støtter forslaget til endringer i fagskoleloven § 26.

Falske dokumenter ved søknad om opptak og om godkjenning av utenlandsk utdanning

Fagskolen Innlandet støtter forslagene til endring i bestemmelser som gjelder konsekvensene av ved bruk av falske vitnemål eller andre falske dokumenter.

Behandling av personopplysninger

Fagskolen Innlandet støtter forslagene til endringer i fagskoleloven og fagskoleforskriften som gjelder behandling av personopplysninger.