Høringssvar fra Sør-Varanger Utvikling AS

Situasjonsbildet i Nord-Norge, Finnmark og Øst-Finnmark forutsettes kjent hva angår samfunnsutvikling, demografitrender, kompetansenivå og -tilgang, investerings-, risiko og tilskuddskapital. Situasjonen i næringslivsutvikling, størrelsesorden på bedriftene (små og microstørrelser), likviditetsnivå og innovasjonsevne, -kompetanse og muligheter forutsettes også velkjent.

Med bakgrunn i dette etterlyses det større fokus i formålet på oppdraget Barentssekreteriatet skal løse, og derav fokus på hvordan midlene – med tilhørende formål – spisses. Fra vår side foreslås det et større fokus på nettopp utvikling, kunnskapsheving og innovasjonstiltak, framfor et eksplisitt fokus på samarbeid. Samarbeidet, som nå står i fokus, må være en nødvendig ingrediens/konsekvens i gode utviklingstiltak, både innenfor frivillighet, offentlig- og privat sektor.

Ved å justere formålet og sette tydeligere retning på ordningen vil Barentssekreteriatet også spille en rolle som et av flere verktøy som bidrar til å løfte regionen inn i framtidens Nord-Norge. Slik vil Barentssekretariatet også være med å svare ut de respektive nasjonale, regionale og lokale planverk – som alle innehar positive utviklingstrekk i sine ordlyder.

Formålet og kriteriene for måloppnåelse må da spille sammen, slik at utvikling og innovasjon i regionen får et større fokus, der samarbeidet er nødvendige «komponenter» og effektmål.

For å ytterligere sette retning foreslås det at Barentssekreteriatet også får ulike «missions» som skal bidra til å løse det overordnede oppdraget, i tråd med måten Forskningsråd rigger seg (Lyser ut 170 millioner til regjeringens nye «missions» (khrono.no), som igjen også er det tydelige fokuset fra EU-ordninger. På den måten vil Barentssekreteriatet også være med å modne tilnærming og kompetanse for å kunne ta del i større og andre typer prosjekter/utlysninger/ordninger. Tradisjonelt har Nord-Norske bedrifter og aktører en stor oppside i å kunne utnytte disse ordningene bedre. En slik inretning, uten at den trenger å være så stringent og krevende som hos EU og Forskningsrådet vil kunne være med å bidra til å modne og løfte kompetansenivået regionalt mht slike ordninger.

Tilnærmingen står på ingen måte i kontrovers med det formålet som er lagt fram, men vil bidra til å sette retning og potensielt løse ut flere synergieffekter over tid.

I praksis vil det trolig bli være krevende å mobilisere/utløse en del av prosjekttiltakene dersom det ikke er mulig å ta inn noen kostnader fra andre enn norske deltagere i prosjektet. Det anbefales derfor at man lager flere unntak, eventuelt gjør om på denne ordningen.