Høringssvar fra Norges Døveforbund

Norges Døveforbunds innspill til NOU om Ny barnelov – Til barnets beste

Norges Døveforbund (NDF) viser til NOU om Ny barnelov – Til barnets beste. Vi takker for muligheten til å komme med innspill. NDF har lest NOU’en og mener at den inneholder fine ord og ønsker for barnets beste. Jevnt over ser vi det er et klart språk i forslaget. Det er enkelt og greit forklart, noe som gjør det enklere å gi innspill. Vi mener det er et par punkter som bør endres på i NOU’en når det gjelder rettigheter for døve og hørselshemmede barn og unge. Våre kommentarer retter seg mot både begrepsbruk og språkbruk som legger frem barnets rettigheter og perspektiv.

Norges Døveforbund er en funksjonshemmedes organisasjon som jobber for å heve og fremme døve og hørselshemmedes rettigheter i samfunnet, i tillegg til å være en språkorganisasjon som jobber for å øke kunnskapen om tegnspråk i samfunnet, og øke tilgjengeligheten til tegnspråk for døve og hørselshemmede barn, unge, voksne og eldre. Begrepsbruk og språkbruk er derfor viktige elementer å huske på når døve, hørselshemmede og tegnspråk skal omtales i offentlige dokumenter. Det er lett å trå feil og bruke språk og begreper som kan virke stigmatiserende og diskriminerende.

Våre punkter:

* Begrepsbruk av «Barn med funksjonshemning og barn med utviklingshemning» (Kapittel 3.5.5)

* Begrepsbruk av tolk for døve og hørselshemmede (s. 98)

* Rettighet vedrørende tolkebruk (s.98)

* Rettighet vedrørende valg av språk (s. 353)

Om ordet ‘funksjonsnedsettelse’ kan man lese ut ifra innlegget i Tidsskrift for Den norske legeforening, at det ikke nødvendigvis er selve funksjonsnedsettelsen som begrenser individets tilgang til samfunnet, men hvordan samfunnet er tilrettelagt. Se markert avsnitt i: Funksjonshemmet? | Tidsskrift for Den norske legeforening (tidsskriftet.no)

Norges Døveforbund legger til at det er mangelen på tilrettelegging som påvirker hvor store utfordringer det blir. Norges Døveforbund trekker frem dette eksempelet om tegnspråk: Et døvt barn blir først funksjonshemmet når omgivelsene ikke ønsker eller klarer å tilby barnet et tegnspråklig miljø. I tegnspråklige omgivelser vil barnet ikke lenger være funksjonshemmet, men en fullverdig deltaker i omgivelsene. En endring av begrepsbruk og språkbruk vil derfor være i tråd med menneskerettighetene til døve og hørselshemmede barn og unge.

Begrepsbruk av «Barn med funksjonshemning og barn med utviklingshemning» (Kap. 3.5.5.)

I kapitelet 3.5.5, ønsker Norges Døveforbund å gjøre utvalget oppmerksom på begrepsbruken av funksjonshemning kontra funksjonsnedsettelse. På side 46 står det blant annet at ‘Utfordringene barna og familiene møter, påvirkes av typen og graden av funksjonsnedsettelse.’. Her bør hele kapitlet revideres for å være i henhold til gjeldende forståelser av forskjellen på funksjonsnedsettelse og funksjonshemning. Det bør komme frem at det er fellesskapets og støtteapparatet sin manglende evne på å tilrettelegge for og inkludere personen som har en funksjonsnedsettelse, som påvirker

graden av utfordring, og ikke bare funksjonsnedsettelsen i seg selv. Spesielt i en barnelov som ellers er ordlagt med stort hensyn til barnet, er det viktig at det ikke ser ut til at det er ‘graden eller typen’ funksjonsnedsettelse som er årsaken til barnets utfordringer. En endring av begrepsbruk og språkbruk vil være i tråd med hvorfor ‘funksjonsnedsettelse’ ble opprettet som begrep. Barnet og familien blir først funksjonshemmet når gapet mellom tilbud og behov blir for stort.

Begrepsbruk av tolk for døve og hørselshemmede (s. 98)

Norges Døveforbund ønsker å gjøre utvalget oppmerksom på bruken av ordet døvetolk og ber utvalget endre det til tegnspråktolk. Det er et språk som skal tolkes mellom to personer hvor den ene er døv og den andre hørende. Språket som tolkes mellom partene er tegnspråk og man kan ikke tolke døvheten til den ene deltakeren.

Et eksempel på hvordan dette kan sammenlignes med en annen situasjon er dette: Man kaller en som oversetter mellom fransk og norsk for «fransk-norsk språktolk», og ikke «franskmann-tolk».

Det er en vanlig feil å bruke ordet «døvetolk», en feil vi jobber med å få endret på og da er det viktig at det rettes opp og brukes riktige begrep i offentlige dokumenter.

Rettighet vedrørende tolkebruk (s.98)

I NOU’en nevnes det at barn ikke blir hørt på grunn av svikt i tolkebruk. Det bør lovfestes at tegnspråktolk er en del av barnets rettsvern og at barnet har rett til tilgang på tegnspråk uansett hvor i livet hen er. I barnehage, på skole, i fosterhjem, med mer.

NAVs rettighetssystem for tolk er i dag i stor grad utformet på grunnlag av hva voksne synes er viktige livshendelser og ikke hva som er viktig sett fra barns øyne.

Norges Døveforbund ønsker å legge til at døve og hørselshemmede barn og unges tilgang til tegnspråk i barnehage og skole skal ikke begrenses til et par timer i uken med tegnspråktolk. Døve og hørselshemmede barn og unge skal ha full tilgang til tegnspråklige miljøer der både medelever og lærere bruker tegnspråk hele tiden.

Rettighet vedrørende valg av språk (s. 353)

Når det gjelder retten til å velge språk i 8. klasse ber vi om at denne vurderingen fremskyndes da vi ikke kan gå glipp av muligheten til å få det med i nåværende forslag til barnelov.

NDF henviser til hva FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) sier; artikkel 24; utdanning.

Her står det tydelig at døve og hørselshemmede elevers rett til opplæring i og på tegnspråk er ikke tilstrekkelig oppfylt i praksis. Det er også anbefalt å ha flere og større tegnspråklige lærings- og kompetansemiljøer for døve og hørselshemmede elever. Det skal også sikres et tilrettelagt tilbud for hele deres utdanningsløp.

Rett til utdanning

Det ble informert på Statpeds nasjonale brukerkonferanse 2021 at 67% av funksjonshemmede faller ut av videregående opplæring. Mye av dette handler om manglende tilrettelegging. Vi ønsker med dette å foreslå at retten til utdanning for funksjonshemmede nevnes i forslaget til ny barnelov.

Vi imøteser gjerne et møte med departementet for videre drøfting.

Mvh.

Petter Noddeland Elisabeth Frantzen Holte Brita Fladvad Nielsen

Generalsekretær Interessepolitisk rådgiver Leder i tegnspråkbarnsutvalg

Norges Døveforbund Norges Døveforbund Norges Døveforbund