Høringssvar fra Bufetat region Midt-Norge

Innledning og generelle kommentarer til lovforslaget:

Bufetat region Midt mener det er positivt at barns rett til medvirkning styrkes i forslag til ny lov. Videre at det «beste for barnet» forsterkes i formålsparagrafen. Videre mener vi at lovforslaget gir gode vurderingstema til drøftingen av hva som vil være til «barns beste».

At barns rett til informasjon fremheves som en selvstendig verdi og menneskerett for barnet fremstår som en viktig tydeliggjøring av barnet som sentral deltager i forholdene loven er ment å regulere og avklare. Videre støtter vi at det skal legges vekt på barnets meninger i samsvar med alder og modenhet, og at det ikke er noen aldersgrense for barns generelle rett til å aktivt være deltaker og bidra med sine synspunkter og oppfatninger i saker som angår dem.

Det er ikke åpenbart for oss hvordan lovutvalget har tenkt hvilken rolle barnets rett til å uttale seg skal ha. Barnesamtalen må ikke knyttes til en hensikt hvor den skal informere forhold ved foreldrenes uenighet eller konflikt, men ha en egenverdi som skal informere foreldrene om hvordan barnet opplever situasjonen sin og forhold barnet er opptatt av. Praksis i dagens meklingsordning er gjerne at formålet med barnesamtalen i mekling er å gi barna en mulighet til å snakke med noen utenom foreldrene, med fokus på å gi informasjon, snakke med barna om hvordan de har det i den situasjonen de er i, kartlegge om det er områder knyttet til samlivsbrudd, foreldresamarbeid eller konflikt barnet har stor usikkerhet knyttet til, uavhengig av om det er uenighet eller ikke mellom foreldrene.

Meklere som praktiserer dagens meklingsordning har sjelden en tilnærming til barnesamtalen der målet er å finne ut hvilken bosted- og samværsløsning de ønsker. Meklere fokuserer først og fremst til hvordan barn opplever sin livssituasjon og kartlegge deres umiddelbare følelsesmessige behov i en situasjon der de ofte erfarer å stå i klemme mellom foreldrenes ønsker eller konflikt.

Det er positivt at barns rett til familieliv er tydeliggjort og forsterket, og det er gjort gode vurderinger av barns rett til kontakt med begge foreldre, samt at søskenforhold og forhold til andre, nære omsorgspersoner tillegges vekt.

Region Midt er positivt til at barns rett til personvern og vern om privatliv er tydelig i loven, herunder at barnet gis en nektelseskompetanse som gjelder uansett alder når det gjelder deling av personopplysninger.

Region Midt støtter målet at flere saker med høyt konfliktnivå blir løst utenfor domstolene. Og videre at mekling utenfor domstolene gis reelle rammer og en sjanse til å lykkes ved en intensivering av meklingsprosessen. En forventning til lovendringen er at foreldrene må benytte seg av tilbudene ved familievernkontoret, før de tar sak videre til retten, at meklere og foreldre må forplikte seg til et mer omfattende meklingsløp. I dag er det en reell utfordring at enkelte foreldre avviser tilbud hos meklerne og tar saken raskt videre til domstolsbehandling.

Region Midt vil peke på at en lovendring slik den foreslås, vil kreve en betydelig kompetanseheving av meklerkorpset og tydeliggjøring av hvordan domstolene og meklere/familievernet skal samarbeide om de mest kompliserte sakene.

Konfliktene er som hovedregel emosjonelt og relasjonelt drevet og lar seg sjelden løses av regler og forordninger i seg selv, men av prosesser og samarbeid, over tid.

Dersom lovforslaget blir vedtatt vil dette få betydelige konsekvenser for oppgavene i familievernet. Familievernet erfarer allerede økt tidsbruk knyttet til en satsing på å fokusere mer på meklingssaker med høyt konfliktnivå. Målet om at flere foreldretvister skal finne sin løsning utenfor domstolene vil medføre konsekvenser for en liten tjeneste med allerede begrensede ressurser. Og målet om å forebygge fremfor å reparere vil presses ytterligere om dette forslaget vedtas. Dette kan medføre at familievernets øvrige tilbud og tjenester til barn, familier og par, samt og andre forebyggende tiltak vil kunne bli nedprioritert dersom lovendringen blir slik som foreslått. Dette kan være uønskede virkninger som må utredes nærmere og avklares hvordan familievernet er tenkt å best tjene befolkningen i fremtiden. Familievernet reguleres av et eget lovverk og har flere satsingsområder utover det å romme meklingsmandatet. Derfor viktig å se eventuelle følger at den foreslåtte lovendringen i sammenheng med andre forhold som regulerer familievernet.

Region Midt vil bemerke forskjellen mellom perspektivene barns beste og barnets beste. Disse perspektivene må ikke blandes eller forveksles uforvarende. Barns beste representerer universell kunnskap og forståelser knyttet til barn og som gjelder alle barn og blant annet uttrykkes i Barnekonvensjonen. Barnets beste må knyttes til et bestemt barn, i en bestemt situasjon til et bestemt tidsrom, vurderinger og forståelser av dette gjøres av profesjonelle fagfolk med forutsetninger for å knytte en faglig og situasjonell forståelse av barnet og de forhold som konstituerer en slik vurdering. Om disse blandes eller brukes om hverandre til det ikke føre til avklaring eller innsikt som informere et krevende sakskompleks. Region Midt er noen ganger i tvil om utvalget skiller tydelig nok på disse begrepene.

I det videre følger bemerkninger til de kapitler i lovforslaget som primært omhandler vårt tjenesteområde.

Merknader til de enkelte bestemmelser:

Kapittel 6 Foreldreansvaret

§6-1 Kven som har foreldreansvaret

Region Midt mener felles foreldreansvar som hovedregel bør videreføres.

Region Midt er ikke enig den foreslåtte endring som medfører at mor har foreldreansvar alene dersom foreldrene ikke er gift eller samboere når barnet blir født. Familieformer og parrelasjoner er stadig i utvikling og endring. Betydningen for barn å ha god tilknytning til begge foreldre er av viktighet i et livslangt perspektiv. Å uttrykke en tilknytning til begge foreldre fra fødsel er av betydning for å romme flere familieformer og relasjonstilhørighet.

§6-4 Omsorgsplikta som følger med foreldreansvar

De fleste foreldre i Norge faller under det som i internasjonal forskning kalles «joint physical custody». Dette er definert som foreldre som deler tid og omsorg for barnet mellom seg i tidsprosent fra 35-65 til 50-50, og brukes ofte når det refereres til forskning på delt bosted. Det er en generell enighet om at de fleste barn har godt av mye og jevn kontakt med begge foreldre. Dette er også noe flertallet av foreldre i Norge praktiserer. Det som i Norge til nå omtales som «vanlig samvær» tilsvarer om lag 30% samvær med den som har barnet minst. Region Midt støtter at det blir løftet frem i lovtekst hva som ligger til foreldreansvaret og at det som er best for barnet, kommer i første rekke. Lovteksten viser foreldrene at det ligger et ansvar i å ha foreldreansvar, som er en god presisering.

§6-5 Avgjerder som høyrer til foreldreansvaret

Lovteksten utgjør en god presisering og tydeliggjøring av hva som ligger til foreldreansvaret, og at dette er blitt en pliktbestemmelse hvor den som har foreldreansvar en også har ei plikt til å gi informasjon til den forelderen som ikke har foreldreansvar til å uttale seg før det blir tatt avgjørelser som vil innvirke på samvær. Dette bidrar til å ivareta samværsretten.

§6-6 Foreldra si plikt til å oppfylle barnet sin sjølvråderett og rett til medverknad

Lovteksten gir tydelig signal om at barn skal være aktører i eget liv og at foreldre skal gi barnet gradvis større selvråderett med alderen frem til de fyller 18 år.

Det synes noe ulikt hvordan denne selvråderetten håndteres av domstolene når en sak er fremmet for rettslig behandling, og det er vesentlig at dette sikres god behandling i rettssystemet. Dette innebærer blant annet en særskilt aktsomhet i saker hvor foreldre ønsker å inngå rettsforlik, hvor det er vesentlig at barnets rett til medvirkning også er ivaretatt i slik prosess. Det er viktig at selvråderetten og barnets rett til medvirkning ikke oppfattes som en plikt for barnet, men en rett. Dette innebærer at barn også har rett til å si nei dersom barnet ikke ønsker å utale seg i saker som gjelder dem selv.

§ 6-7 Barnet sin rett til personvern og vern om privatlivet

Region Midt støtter dette forslaget, og at loven dermed styrker barns rett til personvern. Forslaget innebærer også en nødvendig harmonisering med personvernlovgivningen.

§ 6-9 Flytting

Region Midt er uenige med utvalgets flertall som innebærer at den eller de som har foreldreansvar kan ta avgjørelse om at barnet skal flytte, og at begges samtykke er nødvendig dersom begge foreldrene har del i foreldreansvaret.

Konflikter rundt flytting løses ikke ved å flytte bestemmelsen til foreldreansvaret. For de fleste foreldre løses dette ved at begge foreldre er forent om at begge foreldre er viktige for barnet. Forslaget slik det foreligger, kan åpne for et nytt område for konflikt, hvor det tidligere har vært relativt få saker med høyt og vedvarende konfliktnivå. Forslaget til lovendring, slik det foreligger, vil kunne utstyre samværsforelder med en form for veto som fort vil kunne bli konfliktdrivende.

Man kan se for seg at samværsforelder er fri til å flytte hvor vedkommende måtte ønske, uten å ta hensyn til barnets bosted, mens bostedsforelder vil være avhengig av en form for godkjenning og klarering fra samværsforelder. I saker med høyt og vedvarende konfliktnivå vil dette kunne utgjøre en fare for at dersom flytting legges under foreldreansvaret, vil flyttebegrensingen være en del av en maktutøvelse.

Bufetat region Midt støtter utvalgets mindretall og er bekymret for at overføring av denne kompetansen til foreldreansvaret vil medføre at også foreldre som i praksis har svært lite kontakt med barnet, må medvirke til en slik avgjørelse.

Vi er usikre på om uenighet om flytting får en bedre løsning av konflikter mellom foreldre i forslaget om å plassere det under foreldreansvaret. Det kan argumenteres for at det vil bli færre konflikter om delt bosted når flytting er et avgjørende argument for å kreve delt bosted for å sikre seg del i flyttekompetansen og ikke nødvendigvis fordi det er den beste løsningen for barnet.

Hva gjelder andre ledd, hvor barn over 12 år selv må samtykke til flytting uten en forelder som har foreldreansvar anser Region Midt at forslaget bidrar til å styrke barnets rettigheter ved krav om medvirkning og samtykke til flytting. Barnet får med dette en sterkere stemme. Dette kan imidlertid også medføre at barnet utsettes for press fra foreldrene i prosessen, og videre at barnet kan bli tillagt ansvar for sakens utfall. Dette bør problematiseres både i mekling og i rettslig prosess.

Vi støtter også forslaget om at flytting ikke kan gjennomføres før sak om foreldreansvaret er avgjort. Videre er det fornuftig at det er presisert hva som regnes som flytting i lovens forstand, bestemmelsens femte ledd.

Kapittel 7 Fast bosted

Utvalget ønsker ikke å gå inn for en bestemmelse i barneloven der én av foreldrene med felles foreldreansvar kan ta selvstendige beslutninger om helsehjelp. Utvalget viser til særlovgivningen, her Pasient og brukerrettighetsloven, som åpner for at en av foreldrene kan treffe beslutninger alene. Det er for eksempel tilstrekkelig at én av foreldrene eller andre som har foreldreansvaret samtykker til helsehjelp som helsepersonell mener er nødvendig for at barnet ikke skal ta skade. Hovedregelen er at begge foreldre som har felles foreldreansvar må samtykke når det er snakk om større avgjørelser i barnets liv.

Andre helserelaterte avgjørelser, som for eksempel barnets behov for samtaler i forbindelse med samlivsbrudd er ikke omtalt i barneloven, og heller ikke i det nye lovutkastet. Et kjent scenario for meklerkorpset i familievernet er at den forelderen barnet har fast bosted hos ønsker et samtaletilbud for barnet, og den andre forelderen motsetter seg dette.

§ 7-2 Avgjerder som kan takast av den som barnet bur fast saman med

Lovutkastet gir følgende eksempler: … til dømes om barnet skal gå i barnehage, og kva fritidsaktivitetar det skal være med på.

Region Midt erfarer at dette er kjente tvistetema mellom foreldre. Dersom loven gir tydelige føringer for hvilke avgjørelser som kan tas av den som barnet bor fast sammen med, vil dette hjelpe i kommunikasjonen med foreldre som måtte være i tvil. Meklerne opplever også at helsehjelp kan være slikt tvistetema, og foreslår derfor å inkludere helsehjelp som del av den daglige ordinære omsorgen for barnet og at psykisk helsehjelp nevnes som eksempel. Denne forståelsen av helsehjelp har støtte i Pasient- og brukerrettighetsloven og i Helsedirektoratets kommentarer til loven. Lovfestede presiseringer vil i dette tilfellet bidra til tydeligere kommunikasjon og forebygge konflikter mellom foreldre.

Kapitel 8: Samvær

§8-5 Samvær med støttande eller tryggjande tilsyn

Utvalget har vurdert at selve tilsynsordningen som system har behov for en større gjennomgang og evaluering. Bufetat region Midt støtter denne anbefalingen, som for øvrig også er også i tråd med NOU 2019:20 En styrket familietjeneste. Utvalget legger på tross av dette opp til en utvidelse av dagens ordning, med en økning av antall timer fra 32 til 36 og varighet økes fra inntil ett til tre år. Utvalget argumenterer for at dette vil gi økt mulighet for domstolen til å fastsette fleksible løsninger.

Det foreligger per i dag flere ulike rapporter og evalueringer om ordningen, samt juridisk litteratur som har gått nærmere inn på konkrete avgjørelser. Dette materialet reiser flere problemstillinger knyttet til dagens ordning og praksis. Bufetat region Midt opplever også at ordningen er krevende å praktisere innenfor dagens rammer.

Ordningen fungerer best hvor det er tettere kontakt mellom domstol og tilsynsmyndighet. Dette sikrer bedre forståelse for rammebetingelsene for utøvelse av oppdraget. Det fordrer også forhåndskontakt som har tidsrammer og informasjonsgrad som gir bedre grunnlag for å tilpasse pålegget i tråd med partenes forutsetninger og utfordringer, innenfor tilsynsmyndighetens rammer. Familiene har behov for høy grad av skreddersøm og det er nødvendig med avklaringer av tilsynsmyndighetens lokale kapasitet, kompetanse og tilgjengelighet før pålegget utformes. Uklarheter ved et pålegg kan i seg selv virke konfliktskapende og skaper utfordringer med å få gjennomført tilsynssamværene slik de er forutsatt. Av hensyn til barna er det vesentlig at ordningen ikke bidrar til å forlenge en allerede betent konflikt mellom foreldrene.

Bufetat region Midt opplever også en tendens til at det gis pålegg om samvær med støttet tilsyn som grenser til beskyttet tilsyn. Det er uttalt fra rettens side at dette kan ha direkte sammenheng med tidsrammene som er til rådighet for de to ordningene. Konsekvensen er at støttet tilsyn settes inn i saker som ikke er egnet med tanke på sakens karakter.

Ordningen fungerer etter hensikten i noen tilfeller. Først og fremst gjelder dette i saker hvor det er snakk om bistand til kontaktetablering, hvor det har vært lite eller ingen kontakt mellom barn og samværsforelder over tid. Ordningen er imidlertid krevende i saker hvor det er stor motstand mot samvær som sådan, enten dette gjelder hos bostedsforelder eller fra barna. Rettens pålegg er i slike tilfeller krevende å utøve og vil i seg selv virke konfliktskapende.

Det oppleves at formålet med ordningen av og til blir underordnet partenes og delvis rettens ønske om å komme til rask løsning. Dette viser seg særlig ved pålegg som er avsagt i tilknytning til rettsforlik inngått i saksforberedende møter. I disse sakene synes også barneperspektivet mindre sentralt. Det vil styrke ordningen dersom det stilles klare krav til sakkyndiges arbeid i disse sakene, som kan gjøre grundige vurderinger av barnets behov og ønsker sett opp mot foreldrenes forutsetninger, og slik at det blir gitt en grundig vurdering av hva som skal være tilsynsførers rolle i et eventuelt tilsyn.

Det bør vurderes hvorvidt støttet og beskyttet tilsyn skal legges til et eget organ som har ansvar for begge typer tilsyn, med bemanningsplan med ansatte som har nødvendig og tilstrekkelig kompetanse og som samtidig har en organisatorisk innretning som gir større fleksibilitet i forhold til å ta oppdrag både på kveld og helg.

Utvalgets forslag om å utvide ordningen, på tross av at det foreligger et klart behov for nærmere utredning og evaluering, er svært uheldig sett i lys av ovennevnte, og enhver endring i ordningen bør stilles i bero inntil evaluering og utredning er konkludert.

Dette er en ordning som uansett bare må og bør bukes midlertidig og unntaksvis.

§8-9 Samvær for andre enn foreldra

Region Midt støtter at barnets rett til familieliv styrkes ved at andre enn foreldrene skal kunne få fastsatt samvær ved rettslig prøving. Dette vil kunne bidra til å ivareta at søsken, andre slektninger eller andre med nær familierelasjon til barnet kan opprettholde personlige relasjoner. Om dette skulle skje, uavhengig av foreldrenes medvirkning eller standpunkt vil det imidlertid kunne være svært konfliktskapende. Også i slike saker vil det måtte tas hensyn til hva som er til det beste for barnet. Det er vesentlig at også slike saker forsøkes løst i minnelighet, slik at barnet ikke utsettes for flere rettsprosesser enn nødvendig.

Problemstillinger knyttet til dette forslaget bør ikke berammes av den ordinære meklingsordningen, men det må skapes andre forordninger som ivaretar disse tvistene.

Kapittel 10 Foreldresamtale og mekling

§ 10-1 Foreldresamtale

Bufetat region Midt støtter at den obligatoriske meklingssamtalen erstattes med en obligatorisk foreldresamtale i forbindelse med separasjon eller samlivsbrudd. Bruken av ordet mekling kan gi et inntrykk av at det er konflikt mellom partene, noe som ikke stemmer for alle. Mange foreldre er enige om ordningene for barna når de kommer til bruddmekling.

Videre støtter vi utvalgets forslag om å benytte to ulike attester, avhengig av hvilket løp foreldrene har gjennomført i familieverntjenesten. Dette slik at det utstedes en egen attest etter foreldresamtalen, og at denne ikke kan benyttes for å gå til retten i foreldretvistsak.

Barns deltagelse i foreldresamtalen er ikke nevnt i lovforslaget. Vår erfaring er at mange barn har god nytte av samtale ved familievernkontoret ved bruddmeklinger, selv om foreldrene er enige. Ofte opplever barn det vanskelig å si noe om egen sorg knyttet til et samlivsbrudd for å skåne foreldrene. Vi erfarer også at søsken sjelden snakker sammen om disse vanskelige følelsene. Mange barn blir derfor alene om de vanskelige følelsene og spørsmålene knyttet til foreldrenes samlivsbrudd, og konsekvensene bruddet medfører. Barnesamtalen er dermed et viktig tilbud når foreldre flytter fra hverandre. Oppdraget oppleves å være i tråd med familievernets samfunnsmandat «å forebygge og avhjelpe relasjonelle vansker i familien, og å styrke barns oppvekstvilkår gjennom gode relasjoner i familien» (Tjenestekatalogen). Det at barns deltagelse ikke nevnes i § 10-1 harmonerer dårlig med dette, samt en av hovedintensjonene med ny barnelov – å øke barns medvirkning.

§10-2 Mekling

Bufetat region Midt støtter utvalgets fokus på å benytte meklingsordningen i større utstrekning enn i dagens praksis. Dette gjelder spesielt i saker hvor foreldre ønsker å reise sak for retten. Forslaget om at foreldrene må møte til 6 timer obligatorisk mekling før de får utskrevet attest og kan reise sak for retten kan i flere tilfeller være klokt. Vi ser at en utvidelse av den obligatoriske meklingen i familievernet er et godt grep for å nå målsettingen om at flest mulig saker skal løses utenfor domstolene.

Vi synes det er bra at utvalget er tydelig på at enkelte saker er uegnet for mekling, og at det vil være rom for meklers skjønn i vurderingen av dette. Det legges i dag ned en stor og engasjert innsats for å motivere foreldre til å benytte tilbudet om flere timer i mekling som dagens lov gir mulighet for. Noen foreldre vil imidlertid fremdeles måtte finne sin løsning med hjelp av rettsapparatet fordi konfliktene og motsetningene er for store til at de kan løses i frivillighet. Det er også ønskelig med en mer nøyaktig og utfyllende beskrivelse av saker som er uegnet for mekling. Utvalget nevner mistanke om vold, store problemer som følge av rus eller psykiatri, eller der den ene av foreldrene ikke møter opp. En ren skjønnsmessig vurdering fra meklers side vil i flere tilfeller kunne være utfordrende. Dette blant annet som følge av manglende informasjonsgrunnlag. Meklere har ingen informasjon om klientene som møter til mekling foruten personopplysninger og svarene på differensieringsspørsmål. Meklere har ofte ikke tilgang til opplysninger som gjelder personers psykiske helse, voldshistorikk og /eller rusproblematikk som gjør dem i stand til å foreta slike vurderinger.

Meklingen vil med denne endringen nærmest overføre det som i dag utgjør den saksforberedende prosessen etter bl § 61 første ledd nr. 1 til familievernet. Dette reiser spørsmål både ved hvorvidt familieverntjenesten kan utføre denne oppgaven bedre enn det blir gjort i rettssystemet og hvorvidt tjenesten har tilstrekkelige ressurser for å håndtere oppdraget. Kvalitet på tilbudet og tilstrekkelige personalressurser må ses i sammenheng, og må også være dimensjonert for å håndtere familievernets øvrige tilbud slik det fremgår av lov om familievernkontor og årlige disponeringsskriv. Kjerneoppgaver samt forebyggende og utadrettet virksomhet må kunne ivaretas.

Om forslaget til endringer på dette blir gjeldene, vil det være uvisst hvor mye tidsbruk dette vil utgjøre i forbindelse med disse sakene. Familievernet har mange ulike oppgaver, som spenner bredt inn mot familieliv og relasjonsvansker i familien. En endring slik den foreslås vil kunne føre til at betydelige personalressurser bindes opp i dette arbeidet og på den måten utilsiktet forskyver fokus på det brede tilbudet familievernet gir i dag og forventes å gi i fremtiden. Det er ikke usannsynlig at dette vil «binde» opp betydelige personalressurser og slik påvirke tilbudet de enkelte familievernkontor vil kunne gi publikum. Dette kan i så måte være en uønsket utvikling og må sees opp mot andre oppgaver og prioriteringer som rettes til familievernet. Dette må utredes nærmere.

Det vil også kreves en kompetanseheving og utarbeidelse av rutiner knyttet til en slik endring. Familievernets styrker ligger først og fremst i relasjonelt arbeid og i mindre grad i det forvaltningsmessige.

§10-3 Barnet sin rett til medverknad i saker som er til mekling

Det foreslås at barnet gis rett til en egen samtale med mekler uten at det kreves foreldrenes samtykke til dette.

Region Midt er positive til all styrking av barns rett til å delta i forhold som angår dem. For de foreldre som er åpen for å høre på barnas perspektiver på det som skjer rundt dem og med familien deres, i slike prosesser, vil lettere kunne nyttiggjøre seg en mekling og prosess hvor barna også deltar. Derimot må barns deltakelse på arenaer med konflikt mellom foreldrene alltid tilrettelegges med aktsomhet. Dette for å sikre at barnet ikke utilsiktet blir «agent» eller «aktør» for den ene forelderens posisjon i konflikten. Det er mange erfaringer i dag som peker på at barns deltakelse, når barna gis eller finner en trygg en posisjon å informere foreldrene om sine perspektiver og synspunkter fra, bidrar nesten uten unntak positivt.

Dette vil videre forebygge for tilfeller hvor foreldre holder tilbake samtykke av frykt for at det skal komme frem forhold som foreldrene ikke ønsker, eller som ikke gagner dem selv i den videre prosessen. Vi er samtidig bekymret for at denne retten for noen barn kan innebære at det blir vanskelig å balansere mellom to foreldre i konflikt. Hvis en av foreldrene ønsker at barnet skal uttale seg for å styrke sin sak, kan mye ansvar bli lagt på barnet, det kan havne i en lojalitetskonflikt og retten vil slik sett utgjøre en belastning for barnet. Det må forhindres at barn benyttes som talerør for foreldre eller skal avgjøre det foreldrene ikke får til å enes om.

Det er viktig at barns deltakelse ikke blir en invitasjon til å uttale seg utelukkende om de forhold foreldrene i konflikt om. Barnas rett til å delta og møte en mekler, må ikke knyttes til en høring om spørsmål foreldrene er opptatt av og som primært setter rammer for en mekling, men også at barna fritt selv kan formidle det de er opptatt av og det de ønsker å rette fokus på, med utgangspunkt i sin erfarte livssituasjon.

Det blir veldig uklart hvordan det er tenkt dokumentasjon fra disse samtalene dersom retten gis adgang til å innhente et notat fra den som har meklet mellom foreldrene, samtidig som det opprettholdes at det ikke skal føres journal fra mekling, fr. §11-6, annet ledd. Slik dette fungerer i dag har mekler mulighet til å skrive og oppbevare et arbeidsnotat så lenge meklingen pågår. Når meklingen avsluttes, slettes både arbeidsnotat og navn på barn som er berørt av meklingen. Erfaringsvis er alle meklinger avsluttet innen en sak får sin oppstart i domstolen, og et slikt notat vil kunne bli etterspurt.

Av bestemmelsens annet ledd tredje punktum følger det at mekler skal opplyse barnet om at referatet fra barnesamtalen vil oversendes til retten dersom foreldrene reiser sak. Vi ser mange dilemma knyttet til at det skal utformes et referat etter barnesamtalen, og at dette senere vil oversendes retten, dersom saken havner der. Barn som inviteres inn til mekling er i alderen 6 – 16 år – og det er en heterogen gruppe. Spesielt de yngste barna er preget av her og nå – de er konkrete og tillegger hendelser som har skjedd nylig stor vekt. Mange barn er i en lojalitetskonflikt. Vi er redd for at nedtegnelser som blir gjort i en samtale med barn – kan fange barnet. Dette er et notat som vil følge barnet videre. Det er uklart for oss i hvor stor grad disse nedtegnelsene vil kunne bli tillagt vekt i en evt. rettssak på et senere tidspunkt, og få konsekvenser i beslutninger om bosted, samvær eller flytting.

I samtaler med barn etter dagens ordning kan meklere være tydelige med barn på hva det de sier skal bli brukt til – den skal gjengis til foreldre – der og da eller i en meklingstime kort tid etter barnesamtalen - og barn har selv rett til å være med og bestemme hva som skal gjengis. At innholdet i barnesamtalen skal kunne brukes i en hypotetisk videre gang i retten, potensielt måneder fra når barnet snakker med meklerne, kan man tenke seg blir mer uoversiktlig og abstrakt for barnet å forholde seg til. Dette kan igjen skape utrygghet for barnet i en situasjon hvor trygghet er svært viktig.

Familievernet har over år, med god bistand fra kompetansemiljøet knyttet til samtaler med barn, arbeidet med fagutvikling knyttet til barnesamtalene i familievernet. I samtale med barn i mekling blir det i dag lagt vekt på at det skal være en samtale på barnets premisser, og det er utarbeidet veiledere for familievernets samtaler med barn i mekling. Vi har en bekymring for at en ordning hvor det lages et skriftlig notat til retten vil gjøre at samtalen beveger seg mer i retning av en høring av barnet knyttet til deres ønsker rundt bosted og samvær. Utvalget viser til Nasjonal veileder for behandling av foreldretvister med et forslag til en mal for samtalen med barnet og referat. Utvalget mener denne malen gir et hensiktsmessig opplegg for barnesamtalen. Dette styrker vår bekymring for at barnesamtalen i mekling vil bli vesentlig endret fra dagens praksis i familievernet.

I bestemmelsens annet ledd fjerde punktum gis adgang til å unnlate å oversende hele eller deler av referatet fra barnesamtalen. Dette vil være aktuelt for eksempel i tilfeller der barnet ikke ønsker å uttale seg dersom referat blir oversendt. Det er positivt at det gis mulighet til dette. Samtidig ser utvalget ut til å glemme at vi her snakker om barn, ikke voksne. I hvor stor grad har barn i ulike aldre mulighet til å forstå hva en rettssak vil innebære, og ta stilling til om de skal samtykke til at et slikt referat skal kunne benyttes eller ikke i framtiden? Videre forstås forslaget slik at det bare unntaksvis skal skje at mekler ikke oversender referatet til retten. Dette skaper helt andre rammebetingelser for trygge og gode samtaler, først og fremst for barn, men også for mekler som gjennom lov er pålagt å opplyse barnet. Da er det allerede lagt premisser som svekker tillit og åpenhet i samtaler med barn.

Vi er også bekymret for at det kan svekke barns rettssikkerhet hvis et kort møte med barn i mekling på familievernkontoret blir oppfattet som alternativ til en mer grundig sakkyndig vurdering. I noen tilfeller er det behov for tid, observasjoner og kanskje flere samtaler med barn for å forstå barnets behov og gjøre en vurdering ut fra barnets beste. Dette kan ikke utføres av en mekler innenfor de rammebetingelsene meklingsforskriftene gir verken i nåværende lov eller i foreliggende lovforslag.

I tredje ledd første punktum innføres en ny regel, som innebærer at barnet selv kan be familieverntjenesten om å innkalle foreldrene til en ny samtale, dersom barnet ønsker endringer i avtale eller avgjørelse som gjelder dem selv. Vi ser mange betenkeligheter med å gi barn et slikt ansvar for foreldrenes konflikt. Det er foreldrene som har ansvar for en foreldrekonflikt, ikke barna. Alt etter som barnets alder og modenhet vil en slik beslutning fra barnet bero på hvilken informasjon som er gitt i løpet av prosessen, og vil være bedre fundert dersom barnet har vært delaktig. Mekler vil i lys av dette ha et særlig ansvar for å sikre trygge rammer i vurderingen av å beramme slike meklingssamtaler

Det bør avklares hvorvidt en slik samtale da blir obligatorisk som ved mekling, samt hvilke konsekvenser det skal ha for foreldre dersom de velger å ikke møte

Kapittel 11 Handsaming av foreldretvistar m.m. i retten

§11-2 Kva ein kan reise sak om

Det foreslås en utvidet mulighet til å få fastsatt samvær etter § 8-9 for andre enn foreldre, med meklingsplikt på en time.

Det er vanskelig å forutse hvilken konsekvens og hvilket omfang dette vil få. Dette vil imidlertid også få konsekvenser for kapasiteten i familievernets andre oppgaver. Det kan være at slike meklingshenvendelser vil kunne komme i saker som allerede er ressurskrevende.

Region Midt mener at forhold knyttet til dette forslaget bør løses utenfor den ordinære meklingsordningen og ikke binde opp ressurser ellers i familievernet.

§ 11-6 Kva høve retten har til å hente inn informasjon

Det legges opp til at retten skal ha adgang til å innhente et notat fra en som har meklet mellom foreldrene. Lovutvalget mener denne adgangen til informasjonsinnhenting ikke overskrider utgangspunktet om at det ikke skal føres journal i mekling. Bufetat region Midt er ikke ubetinget enig i dette, og det er behov for at loven harmoneres med journalforskriften slik at dette ikke fører til uklarheter.

Gjennom vårt samarbeid med tingretten ser vi at det er en utfordring i dag med overgangen fra mekling til behandling i domstolene, og brukere som er i kontakt med to ulike system som ikke kommuniserer om det arbeidet som gjøres opp mot familien. Vi synes i utgangspunktet det er et godt forslag at det blir utarbeidet et dokument i etterkant av meklingsforløpet. Av dette dokumentet kan det fremgå hva partene ikke er enige om og om mekler vurderer saken egnet for videre mekling. Videre at det framkommer hvor mange timer de har møtt, deltagelse på minikurs og samtaler med barn.

Et mer utdypende notat vil som nevnt kunne medføre at meklerrollen blir endret. Familievernet/mekler har ikke en formalisert sakkyndig rolle i denne sammenheng, og det er behov for klare føringer på hvor omfattende dette notatet skal være og hvilken informasjon det skal inneholde, idet dette vil ha stor betydning for utøvelse av meklingen.

Et notat reflekterer sjelden mer enn nedtegnelser av det mekler oppfatter av problemstillinger som tematiseres og de har ingen innsikter som vil kunne bidra til å belyse saksforhold opplysende for retten. Konfliktene er relasjonelle og eksistensielle og belyses eller avklares ikke i et notat. Her virker det som lovforslaget har urealistiske vurderinger til hva et notat kan bidra med. Fakta er nedtegnelser av hvem som møtte, når de gjorde det og hvor lenge man satt sammen. Utover det til det være subjektive betraktninger som nedtegnes. Om man søker noe mer substansielt i et slikt notat er det ikke lenger et notat men i grenseland til en utredning eller kvalifiserte vurderinger, og det rommer ikke meklermandatet.

§ 11-7 Plikt til å høyre barnet

Retten eller den retten utpeker til å snakke med barna må ha god kompetanse på å snakke med barna, tilpasset barnets alder. Alle barn er avhengige av sine foreldre, tar ansvar for sine foreldre og barnets uttalelser vil naturlig være preget av dette. Det er vesentlig at den som snakker med barnet både orienterer om prosessen, men også er i stand til å definere barnets rolle og ansvar opp mot sakens utfall, et hensyn som også er ivaretatt ved tredje og fjerde ledd.

Vi ser både fordeler og ulemper med å definere aldersgrenser for barns rett til å bli hørt, jfr. utvalgets alternativ 1 og 2. Aldersangivelse vil i seg selv gi mindre rom for konflikt og konflikteskalering dersom foreldrene er uenige om dette. Det å ikke angi en aldersgrense og overlate til en skjønnsmessig vurdering hvorvidt barnet skal høres vil skape større rom for tvil og uenighet, og det er vesentlig at retten påser at barnet får informasjon som gir barnet mulighet til medvirkning, men også at barnet får uttale seg uten press og på en måte som føles trygg for barnet.

§11-14 Barnesakkunnig kommisjon

Forslaget om at sakkyndigrapporter i foreldretvister vil sikre bedre kvalitet på den sakkyndiges utredningsarbeid og kvaliteten i vurderingene. Den barnefaglige kompetansen i kommisjonen vil også bidra til å styrke barneperspektivet og dermed i større grad ivareta barnets rettssikkerhet. Bufetat region Midt støtter forslaget.

KAPITEL 14 Forsørgingsplikt

§14-6 Offentleg utmåling av barnebidrag

Region Midt erfarer at spørsmål knyttet til barnebidrag er et underkommunisert som konfliktdrivende område mellom foreldre. For mange foreldre vil økonomiske hensyn være styrende for antall overnattingsdøgn, da dette har innvirkning på bidragsstørrelsen. Ordningen med samværsfradrag har i ytterste konsekvens også ført til samværsnekt/samværssabotasje. Det er behov for at ny lov forhindrer eller demmer opp for slike uheldige utslag av bidragsordningen.