Høringssvar fra Kirkerådet

Det vises til Barne- og familiedepartementets høring om NOU 2020: 14 Ny barnelov, med høringsfrist 1. mai 2021. Kirkerådet vil på vegne av Den norske kirke knytte noen kommentarer til utredningen.

Kirkerådet mener utredningen bærer preg av et grundig arbeid, og er positiv til hovedlinjene NOU 2020: 14 Ny barnelov trekker opp. Vi vil spesielt peke på betydningen av barns medvirkning i prosesser og de viktige refleksjonene som gjøres knyttet til begrensingene av barns medvirkning, samt at det påpekes behov for å bygge rutiner og strukturer for høring av barn i offentlige utredninger. Kirkerådet vil påpeke at dette forutsetter metodeutvikling og betydelig kunnskapsbygging om barns medvirkning og om maktforhold i medvirkningsprosesser.

Kirkerådet er også enig med utvalget i at det er behov for å styrke kunnskapen om barns rettigheter blant tjenesteytere og at barns rettigheter i større grad blir del av offentlige forslag og utredninger. Systematisk og godt metodisk arbeid med dette vil styrke barns medvirkning i overordnete påvirkningsprosesser.

Som medlem av verdens største økumeniske organisasjon, Kirkenes Verdensråd, tar Den norske kirke del i kampen for kunnskap om og ivaretakelsen av barns rettigheter. Kirkerådet er glad for at utredningen ivaretar barns beste som grunnleggende prinsipp gjennomgående i høringen. Utvalgets vurderinger om at barnets rett til språklig, kulturell og religiøs identitet er en viktig del av barns beste-vurderinger, støttes også.

Kirkerådet er imidlertid bekymret for at barns rett til religionsfrihet ofte nedprioriteres i forbindelse med barns beste-vurderinger og at barns rett til religionsutøvelse ikke ivaretas for eksempel i forbindelse med foreldretvister eller omsorgsovertakelse. Eksempelvis hører man både om religiøse foreldre som blir mistenkeliggjort i fosterforeldreprosesser og om fosterforeldre som ikke ivaretar den religiøse tilhørigheten barna er oppvokst med. I tillegg observeres en offentlig samtale om religiøsitet som vektlegger autoritære og problematiske sider, særlig når det gjelder barn.

Retten til religions- og livssynsfrihet er en av de sivile rettighetene med stor betydning for barns identitetsdannelse og sosiale utvikling. Identitetsdannelse er nært knyttet til tilhørighet, til familien, venner og andre felleskap. Den forutsetter relasjoner og et språk til å kunne reflektere over eksistensielle spørsmål og åndelige erfaringer. Barns rett til religionsfrihet er derfor en viktig, men ofte under­kommunisert rett og Kirkerådet spør om retten sikres godt nok slik det er skissert i utredningen. Når implementeringen av barns rettigheter skal følge sektorprinsippet, er det viktig at ikke noen rettigheter nedprioriteres fremfor andre, noe som igjen forutsetter betydelig økning av kunnskap om barns sivile rettigheter.