Innspill til NOU 2020: 14 Ny barnelov

Vi takker for invitasjon til å gi høringssvar vedrørende NOU 2020: 14 Ny barnelov. Ny barnelov er viktig for å harmonisere lovverket med samfunnsutviklingen, ulike familieformer og likestillingsperspektiver for lik rett til foreldreskap, foreldreansvar og samvær. Vi er spesielt positive til at utvalget har valgt å slå fast barnets beste, retten til å bli hørt og vern mot vold tidlig i loven og at dette er gjennomgående i hele NOUen.

Likestillingssenteret er et tverrfaglig kompetansesenter på likestilling. Senterets målsetting er å bidra til et inkluderende og rettferdig samfunn med like muligheter for alle. Målsettingen er knyttet opp mot et bredt likestillingsbegrep som inkluderer alle diskrimineringsgrunnlagene. Senteret tilbyr kompetanseheving på kjønn og likestilling samt utviklingsarbeid tuftet på forskningsbasert likestillingskunnskap til offentlige myndigheter, frivillige organisasjoner og privat næringsliv. Arbeidsmetodene er kurs og konferanser, utviklingsnettverk, prosessveiledning, mentoring, kartlegging, forskning og utredning. Våre fire hovedarbeidsområder er barn og unges oppvekstmiljø, samfunnsutvikling og deltakelse, arbeidsliv og likeverdige offentlige tjenester.

Kompetanse ved Familievernkontoret

Likestillingssenteret er positive til utvalgets forslag om å øke antall timer for mekling ved Familievernkontorene. Dette vil trolig løse saker på et lavere konfliktnivå enn å føre saken for domstolene. Familievernkontorene må få økt kompetanse om kjønns- og seksualitetsmangfold for å kunne ivareta alle familier. Økt kunnskap om likestilling og normbevissthet ved Familievernkontoret vil i større grad kunne hindre ubevisst diskriminering av alle foreldre, uansett kjønn, kjønnsuttrykk, alder, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsevne og seksuell orientering. Økt kunnskap vil også sikre bedre ivaretakelse og inkludering av alle barn og sikre deres medbestemmelse. Kjønnskreative barn, barn med funksjonsnedsettelser og barn av foreldre med etnisk minoritetsbakgrunn, religion og livssyn vil kunne oppleve mer rom for selvbestemmelse hvis de blir møtt av ansatte som er normbevisste.

Vi foreslår å øke kompetansen om likestilling, normbevissthet og kjønns- og seksualitetsmangfold for ansatte ved Familievernkontorene.

Kjønnsnøytralt språk

Likestillingssenteret er positive til at utvalget i større grad likestiller likekjønnede og ulikekjønnede par som kan bli foreldre etter loven. Vi støtter også utvalget i at det er viktig å bruke kjønnsnøytrale benevnelser. Kjønnsnøytrale benevnelser er imidlertid ikke gjennomført konsekvent, fordi utvalget fremdeles benytter benevnelsene mor, far og medmor der de mener det er nødvendig. Likestillingssenteret mener det må gjøres en ny vurdering slik at barneloven i enda større grad blir utformet kjønnsnøytralt og dermed favner alle foreldre. Vi støtter her Reform sitt høringssvar hvor de påpeker at «lovverket er ikke det samme som dagligtale, og bør følgelig bruke språk og begreper som favner hele befolkningen».

Lovverket må ikke føre til ekskludering og problemer med registrering i offentlige systemer. Yogyakata-prinsippene- nummer 24 bokstav i., sier at «alle stater skal utstede fødselsattester for barn ved fødsel som reflekterer foreldrenes egendefinerte kjønnsidentitet». Disse prinsippene er ikke juridisk bindende, men støttes av Norge. I henhold til Likestillings- og diskrimineringsloven er det også forbud mot diskriminering blant annet på grunnlag av kjønnsidentitet og seksuell orientering.

Vi foreslår at det gjøres en ny vurdering, slik at barneloven blir utformet kjønnsnøytralt i tråd med Likestillings- og diskrimineringsloven.

Likestilt foreldreskap

Vi anser det som særdeles positivt at utvalget ønsker likestilt foreldreskap. Det er i tråd med utviklingen i samfunnet og vil også fremme barnets beste. Vi er også svært positive til at foreldreskap sidestilles for samboende og gifte ulikekjønnede par. Vi stiller oss imidlertid undrende til at dette ikke også skal gjelde for likekjønnede par.

Utvalget skriver at de har foretatt en vurdering av vilkårene for medmorskap og er kommet frem til at de skal videreføres, men at dagens prosedyrer for fastsettelse av medmorskap bør forenkles. Vi mener at sistnevnte er positivt, men ikke tilstrekkelig. I tråd med Foreningen FRI sitt høringssvar ønsker også vi å problematisere begrensningen i juridisk foreldreskap som utvalget foreslår.

Utvalgets begrunnelse for videreføringen av vilkårene for medmorskap er å hindre konflikt mellom medmor og den som har bidratt med sæd om hvem som er forelder, og slik sikre stabilitet i barnets liv. I praksis kan imidlertid denne ordningen ha motsatt effekt. Vi viser til Friederike og Luciane, samt Anne og Marthe som delte sine historier med NRK i fjor. Her kommer det frem at dersom kjent donor er benyttet fører dagens lovverk til at tiltenkt forelder ikke får juridisk foreldreskap, mens donor som ikke ønsker foreldreskap, blir oppført som juridisk forelder. Status som juridisk forelder er avgjørende for eksempelvis rett til foreldrepermisjon, så vel som samværsrett ved brudd, og er viktig for å sikre stabile rammer rundt barn. I disse sakene må det søkes om stebarnsadopsjon for at tiltenkt forelder skal få juridisk foreldreskap. I Anne og Marthes sak ble søknad om stebarnsadopsjon imidlertid avvist. Hadde det vært et ulikekjønnet par det var snakk om her, ville pater est-regelen gjort seg gjeldende.

For å styrke rettighetene til de av oss som ikke passer inn i normen som ligger til grunn for dagens pater est regel, foreslår vi at det ses til Sverige hvor regjeringen har fremmet forslag om at foreldreskapspresumsjonen skal gjelde for alle gifte par. Det innebærer at den som er gift med noen som føder et barn automatisk blir en av barnets foreldre, uavhengig av kjønn. En ordning hvor foreldreskapspresumsjon gjelder for alle gifte eller samboende par, vil medføre større grad av likestilling mellom likekjønnede og ulikekjønnede par i Norge, samt sikre transpersoner foreldrerettigheter.

Vi foreslår at dagens pater est regel erstattes av en lov om foreldreskapspresumsjon hvor den som er gift eller samboende med noen som føder et barn, automatisk blir en av barnets foreldre, uavhengig av kjønn.

Å åpne opp for flere juridiske foreldre

Familiemønstrene er endret, og barn lever i ulike familiekonstellasjoner i mye større grad enn før, noe lovverk må ta høyde for. I dag kan et barn ha maksimalt to juridiske foreldre. En del familier består imidlertid av flere omsorgspersoner enn to. Mange foreldre holder ikke sammen gjennom barnets oppvekst. Foreldrene kan få nye partnere som blir omsorgspersoner for barnet. Dersom barnet og de nye partnerne ønsker det, bør også bonusforeldre få foreldrerettigheter. Det kan også dreie seg om regnbuefamilier hvor eksempelvis et likekjønnet par går sammen med et annet likekjønnet par, eller en venn, om å få et barn. Barnet kan dermed ha to mødre og en eller to fedre. Det at barnet kun kan ha to foreldre vil neppe være til barnets beste. Det handler om å skape trygghet og forutsigbarhet for barn som vokser opp med flere enn to foreldre.

Likestillingssenteret har forståelse for at å åpne opp for en ordning med flere juridiske foreldre fører med seg nye spørsmål som må vurderes. Før en slik endring kan innføres må det foreligge en grundig utredning. Vi støtter her innspillet fra Foreningen FRI i både innspillsrunden til utvalget og deres innspill nå i høringsrunden.

Vi foreslår at det utredes å åpne opp for flere juridiske foreldre enn to, for å ivareta og gjenspeile det mangfoldet av familier som faktisk finnes, og som vil være til barnets beste.

Barnets rett til samvær med sine foreldre og likestilling

Likestillingssenteret støtter flertallet i barnelovutvalgets forslag om at foreldre som skiller lag må ha godkjenning fra den andre forelderen før hen kan flytte til et annet sted i landet med felles barn. Likestillingssenteret støtter også forslaget om at domstolen skal ha større mulighet til å bestemme at barnet skal bo fast hos begge foreldrene. I gjeldende lov står det at domstolene må ha «særlige grunner» for å bestemme såkalt delt, fast bosted. Begge disse forslagene vil gi grunnlag for et mer likestilt foreldreskap og bidra til at barn har god kontakt med alle sine foreldre, hvis de er gode omsorgspersoner. Det er imidlertid viktig at barn blir hørt og beskyttet, samt hjelpe både barn og forelderen bedre som er utsatt for vold i nære relasjoner.

Vern mot vold

Likestillingssenteret støtter utvalgets forslag om en felles bestemmelse i det innledende kapittelet om retten til omsorg og retten til beskyttelse mot vold, noe som dermed vil være en tolkningsfaktor for alle bestemmelsene i barneloven. Det er viktig at det slås fast at barn har rett til beskyttelse mot vold, overgrep og hensynsløs atferd, og at barn ikke skal behandles slik at den fysiske eller psykiske helsen blir utsatt for skade eller fare. Ved at retten til beskyttelse mot vold tas inn i lovens innledende kapittel synliggjøres det at forbudet mot bruk av vold gjelder alle. Dette er en styrking sammenlignet med dagens lovverk der den kun er med i kapitlet om foreldreansvar.

Ved endringer i lov 20. april 2018 nr. 6 ble barneloven og straffeloven endret for å bidra til bedre rettsvern for barn mot vold og overgrep. Dommeren fikk plikt til å vurdere kontaktforbud når noen domfelles for bestemte former for vold eller overgrep mot barn. Det ble innført en ny bestemmelse i barneloven som sa at samvær ikke kan gjennomføres eller avtales når det er ilagt kontaktforbud eller besøksforbud overfor barnet. Det ble også vedtatt at en forelder kan reise sak om foreldreansvar mv. uten mekling når en forelder er dømt i straffesak for alvorlig vold og overgrep mot egne barn.

Endringene i 2018 er etter Likestillingssenterets syn viktige, men ikke tilstrekkelige. Gjennom vårt samarbeid med krisentre har vi fått kjennskap til at barnefordelingssaker tar lang tid før de kommer opp i rettssystemet. Et annet problem er at dersom det er reist straffesak mot en forelder på grunnlag av vold eller overgrep mot partner eller barn, så tar straffesaker ofte enda lengre tid å få gjennomført enn barnefordelingssaker. Det betyr i praksis at dom avsies i barnefordelingssaker før en straffesak kommer opp i retten, noe som er svært uheldig. Det er derfor viktig å prioritere slike straffesaker i rettsvesenet.

Når det gjelder samværssabotasje så mener vi at det er viktig at det ikke settes konkrete tiltak som er inngripende for barnet. Tvangshenting eller avkortning av barnebidrag vil trolig øke konfliktnivået og påføre barn uheldige opplevelser. Utvalget bør imidlertid foreslå andre konkrete tiltak for å bekjempe eller løse situasjoner ved samværssabotasje som ikke oppleves som inngripende for barnet. Grunnlaget for å hindre samvær kan imidlertid for flere oppleves som nødvendig for å sikre barnets beste, for eksempel ved utøvelse av vold fra den ene forelderen.

Vi mener at saker om vold og overgrep må prioriteres i rettsvesenet. Ved barnefordelingssaker må barnas beste og retten til beskyttelse mot vold være tungtveiende både i prosessen knyttet til fordelingssakene og medføre kortere behandlingstid. Vi foreslår at dette også spesifiseres i barneloven.

Med vennlig hilsen

Goro Ree-Lindstad Annette Solberg

Direktør Seniorrådgiver