Høringssvar fra Longyearbyen lokalstyre

Høringsuttalelse fra Longyearbyen lokalstyre
Ny barnelov NOU 2020 14

Overordnet kommentarLongyearbyen lokalstyre ønsker å ha fokus på overordnede og generelle problemstillinger, og mulig fremtidig behov for forskrift gjeldende lovens anvendelse på Svalbard. Vi velger å ikke kommentere de konkrete endringsforslagene. Da loven er av privatsrettslig art, anses den i liten grad å påvirke Svalbardpolitiske målsettinger og lokalpolitiske retningslinjer.

Imidlertid kan det se ut for at forskrifter gjeldende andre lovers anvendelse på Svalbard, pågående og varslet høringer for andre lovers anvendelse på Svalbard og lover ikke gjort gjeldende kan komme til å påvirke barnelovens anvendelse ved juridiske vurderinger for barn som bor på Svalbard. Det er en grensegang mellom flere lovverk og forskrifter. Det vil kreve kompliserte juridiske vurderinger å gå opp denne gensegangen, som Longyearbyen lokalstyre idag ser vanskelig å konkretisere da alt ikke er gjort gjeldende per dags dato.

Kommentar til mandatetLongyearbyen lokalstyre ønsker å berømme utvalget for en innledning tilpasset barn og unge som loven i hovedsak gjelder.

Longyearbyen lokalstyre anser forslaget til ny lov som en oversiktlig og god fremstilling av lovens formål. Loven er lettere å finne frem i enn tidligere lov. Loven løfter barns rettigheter. Det kan dog synes som en brist ifht. øvrig forvaltnings plikt til å direkte høre barnet før avgjørelser som det ellers direkte gjelder er tatt, og at det ser ut for at en slik plikt ikke er lagt i forslaget. En stiller seg noe undrende til om barnets rett til å bli hørt imøtekommes i tilstrekkelig stor grad ved saker som gjelder dem direkte. Videre kan det synes som det er vanskelig å se dette ifht. tredje tillegg til barnekonvensjonen gjeldende barnets klagerett og videre rett til medbestemmelse.

I kapittel 11 ser vi at det kan omhandle saker mellom lov om barneverntjeneser og barneloven. For at delt fast bosted skal fungere, er det en forutsetning at det foreligger et godt og akseptert samarbeid mellom foreldre. Foreldre som er så uenige at det kommer så langt som til domstol, har ofte utfordring med konflikter i samarbeidet. I tilfelle dom om fast delt bosted og det foreligger konflikt, er det et ønske at dommeren kan bestemme at foreldre skal ta imot veiledning for å bedre samarbeidet til barnets beste.

I kapittel 18 er det drøftet å senke aldersgrense for at barnet kan melde seg inn i en forening. For en del foreninger forplikter dette til økonomisk dekning av medlemsskap. Barn kan ikke forpliktes ifht. økonomiske kostnader, og samtykke fra foreldre må foreligge. Det er også foreldres ansvar å sikre at barn har nok fritid uten aktiviteter. For de aller fleste skoler er det også lekser, det er foreldres ansvar å se til at barnet også får tid til dette. Ved at barnet selv kan melde seg inn i foreninger i en alder av 12 år, viser utviklingpsykologien at evne til å se konsekvenser av valg både på kort og lang sikt ikke er utviklet i samme grad som hos eldre barn og voksne. Barne- og familietjenesten i Longyearbyen tror det kan være utfordrende at barnet kan melde seg inn i organisasjoner i en alder av 12 år. Det er f.eks. vurdert i straffeloven at barnet skal være fylt 15 år for å kunne stilles til ansvar for sine handlinger. Deres vurderinger er gjort ut fra psykologiske vurderinger av barns evne til å gjøre gode valg i eget liv, ut fra evne til konsekvenstenkning. Det støttes at ulike aldersgrenser for barn må ses nærmere på av flere som anses som eksperter på området.

Videre i kapittel 18 beskrives det mulige økonomiske konsekvenser. I hovedsak støtter Longyearbyen lokalstyre ratifisering av barnekonvensjonens tredje tilleggsprotokoll om klagemekanisme for barnekonvensjonen. Kapittel 8, pkt. 8.6 Imidlertid kan dette komme i konflikt med Svalbardpolitiske overordnede mål hvor lovverk som er vesentlig for barn med spesielle behov ikke er gjort gjeldende. Den samlede vurderingen vil være at det anbefales å se på spesielle forhold som gjelder for barn som oppholder seg på Svalbard, og spesielt der barnet har opphold på fastlandet, mens mor/far ikke har opphold der.

Longyearbyen er et multinasjonalt samfunn, med over 50 nasjoner representert på litt over 2400 innbyggere. I forslag til ny lov benyttes et forståelig og klart språk, og det ville vært fint om det blir laget korte versjoner på flere språk på lik linje med en del annen informasjon fra Bufdir. Slik vil en kunne sikre at alle som oppholder seg i riket kan lese og forstå loven, også de som kan ha utfordringer med å lese selve lovteksten. Dette vil være særdeles viktig i Longyearbyen hvor rettigheter er begrenset sammenlignet med fastlandet. De barna som bor her har ikke valgt av eget ønske å bo her, og oversettelser vil være med på bygge under barnets beste i saker med samlivsbrudd og konflikt mellom foreldre som oppholder seg på norsk jord.

Longyearbyen lokalstyre anser loven i stor grad å oppfylle likestilling mellom foreldre som omsorgspersoner og styrker mulighet til samvær med andre som står barnet nær. Samtidig har loven en tydelig profil ifht. barnets rettigheter og barnets beste som grunnleggende premiss. Barelovutvalgets vurdering om at det er barnets beste som skal være grunnleggende prinsipp støttes.

Barnes beste

Longyearbyen lokalstyre er enig i at det er barnets beste som skal ligge til grunn for alle avgjørelser som omhandler barn. Lokalstyret sammen med Bufetat familievernkontoret har imidlertid sett utfordringer ifht. hva dette kan bety for barn hvor foreldre kommer fra ulike land. Om en av disse foreldre ikke har opphold på fastlandet og den andre ønsker å ta med seg barnet til det norske fastland, vil det være vanskelig å vurdere barnets beste. Dette spesielt i de saker hvor barnet vil ha særlige behov for hjelp etter lovverk som ikke er gjort gjeldende på Svalbard som f.eks. helse- og omsorgstjenesteloven og lov om sosiale tjenester. Det er mange eksempler på konflikter i forhandlinger om og gjennomføring av samvær og utøvelse av foreldreansvar. Barnets beste synes som en åpen føring, og det er utfordrende for forvaltningen å rådgi i disse tilfellene. Det er en styrke at det er opprettet en statlig avdeling som jobber utelukkende med barn over landegrenser, og Longyearbyen lokalstyre støtter fortsatt opprettholdelse av denne.

Longyearbyen lokalstyre ønsker å vise til tidligere kommunikasjon om behov for avklaring rundt problemstillinger på Svalbard som følge av den gamle barneloven. Det kan synes som ny lov ikke direkte gir svar på tidligere utfordringer som Longyearbyens beboere tidvis står ovenfor. Longyearbyen lokalstyre ønsker åpning for at det kan gis forskrift for lovens anvendelse på Svalbard på et senere tidspunkt.

Barnets rett til å bli hørt – medvirkning

Longyearbyen lokalstyre støtter lovens styrking av barnets rett til å bli hørt og medvirkning. Forarbeidene sier noe om at dette også var bra i gammel lov, og at det vil være behov for å endre praksis for å imøtekomme forsvarlighet i retten til å bli hørt. Dette er et område som også ved ny lov kan være vanskelig å imøtekomme, og krever omfattende praksisendring for å imøtekomme. Det ville være fint om det da medfølger insentiver til slik endring.

Avgjørelser som gjelder barnet

Hvem som skal involveres i beslutninger om barnet har vært noe uklart i tidligere lov. Det fremstår som noe uklart også i ny lov om avgjørelser ligger til foreldreansvaret eller til den barnet bor fast hos. I ny § 6-5 vises det til foreldre med foreldreansvar og i ny § 7-2 vises det til avgjørelser som kan tas av den barnet bor fast med. I de tilfeller der foreldre er uenige om barnes beste, vil det være en styrke med økt tydeliggjøring i loven rundt anvar. Likestilt foreldreskap er et viktig prinsipp, men det er utfordrende om det skulle være slik at krav til samtykke blir et hinder for at barn og dets familie får rett hjelp til rett tid. For barn i Longyearbyen kan dette gi hindringer der den ene part kanskje må flytte på seg for at barnet skal kunne motta rett hjelp til rett tid . Longyearbyen lokalstyre ville se positivt på om dette kom tydeligere frem i forarbeidene og i lovteksten.

Avsluttende kommentarI forslag til lovens § 1-3 omtales barnets rett til utvikling. Forskrift for barnehagelov og opplæringslovens anvendelse på Svalbard er nå på høring. Der er det tydelige føringer for utviklingsvilkår og muligheter på Svalbard for barn med spesielle behov. Per idag står vi også ovenfor en ny lov om barnevern, også kaldt oppvekstreform, hvor vi er kjent med at det utarbeides forslag til ny forskrift for ny lovs anvendelse på Svalbard.

Forvaltningen i Longyearbyen vil stå ovenfor krav til tydelig og god veiledning til foreldre som står i krysspress mellom barns beste og ulike lovers anvendelse på Svalbard. Per idag er det utfordrende å se disse lovene og forskriftene i forhold til hverandre, og det er utfordrende å gi gode høringssvar på flere lover samtidig. Det ser ut for at det kan være forhold i en lov som påvirker annen lovs anvendelse. Longyearbyen lokalstyre ønsker en fortsatt god dialog med Polaravdelingen og andre statlige instanser, slik at de ulike lovers anvendelse og forhold til hverandre på Svalbard avklares i samarbeid og så raskt som mulig.