Høringssvar fra Alta kommune

Høringsuttalelse fra Alta kommune

Som kommunesektorens organisasjon har KS utarbeidet en fyldig høringsuttalelse i saken. Alta kommune stiller seg bak denne i sin helhet. Alta kommune er medlem i organisasjonen «Landssamanslutninga av vasskraftkommunar» - LVK, og ønsker å fremheve både KS og LVK sitt arbeid med denne saken. Under LVK sitt Landsmøte 2015 i Kristiansand 21. august ble det vedtatt en resolusjon som Alta kommune stiller seg bak. Denne er vedlagt dette saksfremlegget.

Utover det å slutte seg til sentrale høringsuttalelser, ønsker Alta kommune å peke på hva en eventuell lovendring vil innebære for vår kommune.

• Av en samlet eiendomsbeskatning av verk og bruk på kr 17,84 mill, kommer vi til å miste ca kr 6,4 mill årlig, samt en engangskostnad til nytaksering på fra kr 6 – 900 000. I Alta kommunes virksomhetsplan for høsten 2015 er det i tillegg satt av ressurser for å gjennomgå hvordan naturressursgrunnlaget skal beskattes, herunder biomasse i oppdrettsanlegg, malmforekomster for gruveindustrien, samt skiferforekomstene i og rundt Alta. Dette arbeidet er stilt i bero i påvente av hva som skjer med Eigedomsskattelova.

På grunn av det faktum at selve vannkraftbeskatningen ikke vil røres, vil vi beholde kr 11,4 mill, mens vi skattemessig går glipp av all infrastruktur i form av kraftledninger, teleanlegg, fibernett, etc. Det betyr også at den nye 420 kV – linja fra Balsfjord til Skaidi ikke vil kunne bli et eiendomsskatteobjekt, mens den planlagte trafostasjonen på Skillemo kan beskattes for bygningsmassen. Resultatet av omlegginga vil være at den virkelig store aktøren i dette markedet i vårt område vil bli den store vinneren, nemlig Statnett. I andre kommuner vil også Statkraft og Statoil være store vinnere i denne saken.

• Dette betyr at staten ved Finansdepartementet kan hente ut enda større utbytte fra de nevnte selskapene – opptil 1 ekstra milliard. Da har man i virkeligheten flyttet de aktuelle skatteinntektene fra kommunene til staten.
• I høringsnotatet er det påpekt at gjeldende eiendomsskatteordning kan inneholde en uheldig belastning for yngre og små bedrifter. Herfra må det sies at eiendomsskatte­loven allerede i dag inneholder ordninger som kan tilgodese denne type bedrifter, for eksempel regler om bunnfradrag og fritak for eiendomsskatt for yngre boliger. Slike ordninger kan vurderes innført for de nevnte bedrifter. Egnede takseringsregler kan inntas i nasjonale forskrifter for å unngå mulig forskjells­behandling eller en oppfatning av uforutsigbarhet.
• Under påskudd av å skape et klarere regelverk, klarer man å dreie store deler av eiendomsskatten fra kommunene til staten. Da Eiendomsskattelova ble omgjort i 2007 / 2008 var en av intensjonene å gi kommunene mulighet til å drive lokal beskatning i større grad enn før. Dette medførte at f.eks Alta kommune kunne skrive ut eiendomsskatt i størrelsesorden 47 – 50 mill pr år. Det var noe støy i begynnelsen, men nå ser det ut til at det regimet vi har lagt oss på fungerer rimelig bra, og i dag er der ingen støy. Den nevnte intensjonen er Finansdepartementet iferd med å skusle bort gjennom de foreliggende lovforslag.