Høringssvar fra Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder

HØRINGSUTTALELSE FRA FYLKESMANNEN I AUST- OG VEST-AGDER

DATO: 15. september 2017

Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder støtter i hovedsak departementets helthetsvurderinger for at det bør innføres i nasjonalt forbud mot bruk av ansiktsdekkende plagg i barnehager og utdanningsinstitusjoner. Våre innspill og kommentarer til enkelte av punktene følger under. Høringsuttalelsen er avgrenset til å gjelde barnehager og utdanningsinstitusjoner som ligger under Fylkesmannen sitt ansvarsområde.

Til pkt. 9.2.2, jf. pkt.11

Departementet foreslår at forbudet for ansatte i barnehagen bør være situasjonsbetinget, og at det ikke er hensiktsmessig med et forbud i situasjoner der barna ikke er tilstede. Planleggingsmøte er nevnt som et eksempel. Som departementet selv skriver er god kommunikasjon innad i personalgruppen viktig, for å planlegge, vurdere og utvikle virksomheten på en tilfredsstillende måte. I lovforslaget til opplæringsloven § 9-7 heter det at ansatte ikke skal bruke klesplagg som helt eller delvis dekker ansiktet i arbeidstiden. Vi mener tilsvarende må gjelder for barnehageansatte, og at lovverkene bør være likt utformet på dette punktet. Lovforslaget til barnehageloven § 18 b 2. ledd bør dermed utgå.

Til pkt. 9.2.2 og 9.3.2

Vi mener også at andre personer som regelmessig oppholder seg i barnehagen i barnehagens åpningstid, og som det i dag kreves politiattest for, bør omfattes av forbudet. Det samme bør også gjelde for ansatte i skolen som ikke har direkte kontakt med elevene, som vaktmester og renholdsarbeider, men som oppholder seg på skolen i skoletiden. En slik tilnærming vil harmonere med nylige vedtatt lovendringer om skolemiljøet når det gjelder personkretsen for aktivitetsplikten.

Til pkt. 9.3.2

Departementet har bedt særskilt om høringsinstansenes syn på forbudet når lærlinger, praksisbrevkandidater og lærekandidater får opplæring i bedrift. Vi anbefaler departementet å legge vekt på lærebedriftenes syn på dette punktet. Dersom et nasjonalt forbud ikke ansees som hensiktsmessig, kan departementet vurdere å gi lærebedriftene en hjemmel til å kunne innføre et forbud dersom det er ønskelig uten å måtte henvise til hygiene, sikkerhet eller identifikasjon.

Til pkt. 9.3.3

Departementet ber særskilt om høringsinstansenes syn på spørsmålet om sanksjonering av elever som bryter forbudet. Vi støtter departementets vurderinger, og understreker at skolen alltid først skal gjennomføre samtale og dialog med eleven og evt. foresatte – før skolens sanksjonerer atferden.

For skoler som gjennomfører grunnskoleopplæring for voksne etter opplæringsloven kap 4A, er det ikke krav om ordensreglement. Vi anbefaler departementet å vurdere dette noe nærmere, i de tilfeller der sanksjonering ikke gjøres gjennom et ordensreglement.

Når det gjelder sanksjonering overfor private barnehager som bryter forbud for ansatte, anser vi det som rimelig at barnehagen som en sanksjon vil kunne risikere å få trekk i tilskuddet, jf. tolkningsuttalelsen fra lovavdelingen av 23.1.2017 pkt. 3.1.4 om at det offentlige står for en vesentlig del av institusjonenes inntektsgrunnlag.

Til. pkt. 9.5

Fylkesmannen er bekymret for et forbud mot bruk av ansiktsdekkende plagg for deltakere som har rett og plikt til introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap, jf. introduksjonsloven §§ 2 og 17. Vi mener et nasjonalt forbud for denne målgruppen ikke er hensiktsmessig. Vi ser at det samme behovet for kommunikasjon og samspill gjør seg gjeldende. Vi mener likevel at et forbud vil kunne få større negativ innvirkning for den enkelte deltaker enn for andre elever, studenter og ansatte når det gjelder personlige, økonomiske og juridiske forhold.

Deltakere i introduksjonsprogram er nyankomne innvandrere, og kommunen har plikt til å starte introduksjonsprogrammet innen tre måneder etter bosetting. Nyankomne innvandrere er i en sårbar livsfase. En deltaker som i en årrekke har brukt nikab eller burka vil kunne oppleve det som en ytterligere belastning å ta av seg det ansiktsdekkende plagget etter kort botid i Norge. Det vil kunne gjelde uavhengig om årsaken til det ansiktsdekkende plagget er kulturelt og/eller religiøst betinget, eller som et resultat av ytre press. Vi er redd for at et nasjonalt forbud vil føre til at disse kvinnene ikke møter til pliktig opplæring, noe som igjen vil få konsekvenser for deres norskopplæring og på sikt søknad om permanent opphold og statsborgerskap. I høringen legges det opp til at kommunen kan stanse programmet som en sanksjonsmulighet. Det vil da også innebære tap av introduksjonsstønad. Økonomisk straff er en strengere sanksjonsmulighet enn for de andre målgruppene som omtales i høringen. Kommunen bør i stedet få en plikt til jevnlig å samtale med de aktuelle deltakerne, og forklare hvorfor det ikke er ønskelig at de bruker ansiktsdekkende plagg i arenaer for læring, integrering og kommunikasjon.