Investering i en felles fremtid

Et nytt rammeverk for utviklingspolitikken

Rapport | Dato: 15.05.2023 | Utenriksdepartementet

Verden er preget av globale kriser. De geopolitiske spenningene er økende, verden er fortsatt preget av ekstrem ulikhet, fattigdomsreduksjonen har avtatt, antallet voldelige konflikter øker, parallelt med en klima- og naturkrise som krever umiddelbar handling. Samtidig som det mobiliseres langt fra nok ressurser for å håndtere disse problemene, er mange innsatser ikke effektive.

Les dokumentet

Norge har et unikt finansielt handlingsrom sammenliknet med de fleste andre land. Store deler av denne rikdommen er tett forbundet med driverne av de globale klimautfordringene. Dette er et ansvar Norge må være seg bevisst. Som investorstat med en åpen økonomi som er helt avhengig av handel med utlandet, har Norge dessuten en egeninteresse i å bidra til å forebygge og håndtere globale kriser.

Norge har et ekstra ansvar og muligheter for å mobilisere mer ressurser og bruke disse ressursene effektivt for å bidra til fattigdomsreduksjon samtidig som vi må bidra mer til å løse globale fellesutfordringer. Denne rapporten gir råd og anbefalinger som kan brukes i dette viktige arbeidet. Vi skisserer et nytt rammeverk for utviklingspolitikken organisert rundt et overordnet prinsipp om «Investering i bærekraftig utvikling». Dette rammeverket innebærer at bistand ikke forstås utelukkende som gaver, men som investeringer i en felles fremtid. Det betyr klarere mål og fokus på resultater. For å sikre at vi gjør de riktige tingene riktig, foreslår vi kriterier for måling av effektivitet og et rapporteringssystem.

Et nytt rammeverk for utviklingspolitikken

Forkortelser

  • Bruttonasjonalinntekt – BNI
  • Bruttonasjonalprodukt – BNP
  • Den afrikanske union – AU
  • Den afrikanske utviklingsbanken – AfDB
  • Den internasjonale banken for gjenoppbygging og utvikling – IBRD
  • Det internasjonale pengefondet – IMF
  • Det internasjonale utviklingsfondet- IDA
  • Development Innovation Ventures – DIV
  • FNs barnefond – Unicef
  • FNs statspartskonferanse (under UNFCCC) – COP
  • FNs klimakonvensjon – UNFCCC
  • FNs konferanse for handel og utvikling – UNCTAD
  • FNs konvensjon mot korrupsjon – UNCAC
  • FNs migrasjonsbyrå – IOM
  • FNs utviklingsprogram – UNDP
  • Fund for Innovation in Development – FID
  • Global Innovation Fund – GIF
  • International Aid Transparency Initiative – IATI
  • International Financing Corporation – IFC
  • Minst utviklede land – MUL
  • Multilateral Organisation Performance Assessment Network – MOPAN
  • Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling – OECD
  • OECDs utviklingsdirektorat – DCD
  • OECDs utviklingskomité – utviklingskomiteen / DAC
  • Offisiell utviklingshjelp – ODA
  • Regjeringens klima- og skoginitiativ – KoS
  • Special Drawing Rights – SDR
  • Statens pensjonsfond utland – SPU
  • Total Official Support for Sustainable Development – TOSSD
  • United States Agency for International Development – USAID
  • Utenlandske direkteinvesteringer – FDI
  • Utenriksdepartementet – UD
  • Verdensbankens kontor for utviklingseffekt – DIME

Figurer

  • 2.1 Tre scenarioer for reduksjon i ekstrem fattigdom
  • 2.2 Utviklingen bremset opp i lavinntektsland i årene før pandemien
  • 2.3 Størst relativ ulikhet i Sør-Amerika og Afrika
  • 2.4 Halvparten av verdens befolkningsvekst frem til 2050 vil skje i tolv land
  • 2.5 Høyinntektsland og høyere middelinntektsland står fremdeles bak mesteparten av klimagassutslippene
  • 3.1 Bistand fra medlemmer av OECDs utviklingskomité i 2022
  • 3.2 Mest privat finansiering mobilisert til mellominntekstland
  • 3.3 Finansieringsstrømmer til utviklingsland
  • 3.4 For lavinntektsland utgjør ODA en stor andel av BNI
  • 3.5 Større andel av internasjonal bistand går til klima
  • 3.6 Sammensetning av norsk bistand
  • 3.7 Mest klimarelatert bistand til utslippsreduksjon
  • 3.8 Ti største mottakerland

Bokser

  • 2.1 FNs klimapanel leverte nylig sin sjette hoved- og synteserapport
  • 3.1 OECDs utviklingskomité (DAC)
  • 3.2 Bistand til mellominntektsland og fremvoksende økonomier
  • 3.3 Norge utnytter handlingsrommet i bistandsdefinisjonen
  • 3.4 Reduksjon av mødre- og nyfødtdødelighet
  • 3.5 Lovende metoder: Benchmarking, «best in class» og kåring
  • 3.6 Nexus – helhetlig tilnærming til sårbarhet
  • 4.1 Eksempel på investeringsinstruks
  • 5.1 En investering innenfor kategori 2 «Samarbeid om globale forutsetninger
  • for utvikling»
  • 5.2 Globale fellesgoder uten utviklingsrelevans
  • 7.1 Norfund
  • 8.1 Benchmarking, «best in class og skåring
  • 8.2 Disablitiy adjusted life years og samfunnsøkonomisk avkastning

Tabeller

  • 5.1 Et nytt rammeverk for norsk utviklingspolitikk
  • 5.2 Skjematisk fremstilling av foreslått utvikling i de to kategoriene over tid

Til toppen