§ 2-38 annet og tredje ledd: Investeringer i SICAV-strukturer og forholdet til fritaksmetoden

Vedrørende investeringer i SICAV-strukturer og forholdet til fritaksmetoden.

Vi viser til brev fra Oljeskattekontoret av 16. april 2010, der det bes om avklaring på enkelte spørsmål knyttet til investeringer i SICAV-strukturer med etablerte underfond.

Som kjent omfatter fritaksmetoden (på nærmere vilkår) også inntekt fra eierandeler i utenlandske selskaper mv. som tilsvarer norske selskaper, jf. skatteloven § 2-38 annet og tredje ledd. I konkrete tilfeller må det således vurderes hvorvidt en eierandel i en utenlandsk enhet er sammenlignbar med en kvalifiserende eierandel i norsk enhet og dermed berettiger til skattefritak. Dette er en del av objektvurderingen under fritaksmetoden. Det første spørsmålet som reises i brevet er om det i enkelte SICAV-strukturer vil være riktig å foreta nevnte objektvurdering direkte på eierandelene i SICAVets underfond.

Departementet antar at det i noen typer SICAV-strukturer, vil være riktig å legge til grunn at investor eier andeler direkte i underfondene. Det betyr at investor anses som  eier av fondsandeler (dvs. ideelle andeler av fondets investeringer). Det vil i utgangspunktet ikke være snakk om å gjennomskjære selve SICAV-strukturen, men i stedet å fastlegge hvilket subjekt som er rett eier av fondsandelene. Et slikt resultat må hvile på de underliggende privatrettslige forhold. Relevante momenter i en slik vurdering kan blant annet være om underfondet anses som en selvstendig formuesmasse løsrevet fra andre rettigheter og forpliktelser i strukturen, hvem som tar den økonomiske risiko knyttet til fondsandelene og hvilket subjekt som innehar de sentrale eierbeføyelser knyttet til fondsandelene.

I de tilfeller hvor det er aktuelt å gjøre objektvurderingen mot eierandelene i underfondene direkte, vil sammenligningen etter skatteloven § 2-38 annet ledd måtte skje i forhold til eierandeler i et norsk verdipapirfond.

Det neste spørsmålet i henvendelsen knytter seg til en uttalelse fra departementet inntatt i et brev av 29. september 2009 om hva som skal til for at et utenlandsk selskap mv. skal anses å tilsvare et norsk selskap og dermed falle inn under fritaksmetoden. Spørsmålet gjelder rekkevidden av følgende del av uttalelsen (som refererer til spørsmålet om kildeskatt ved utbetalinger til selskaper hjemmehørende i en annen EØS-stat, dvs. subjektsiden av fritaksmetoden):

Det må også tas i betraktning hvordan selskapene faktisk opererer og er organisert. Det må videre være et minstekrav at selskapet er opprettet i samsvar med lovgivningen i vedkommende stat og etter denne anses for å være et eget rettssubjekt [vår utheving].

Det kan anføres gode grunner for at det etter en konkret vurdering kan lempes på den delen av uttalelsen som knytter seg til at selskapet mv. må være et eget rettssubjekt etter internretten i hjemstaten for å falle inn under fritaksmetoden. Ved vurderingen av hvorvidt en inntekt fra en utenlandsk enhet kan tilsvare inntekt fra en norsk enhet, er det allerede ansett som et sentralt moment at det utenlandske selskapet mv. ville ha oppfylt vilkårene for å bli ansett som et eget skattesubjekt etter norske regler dersom selskapet hadde vært norsk, jf. skatteloven § 2-2. I denne sammenhengen synes det derfor ikke nødvendig i tillegg å oppstille et krav om at enhver innretning må anses for å være et eget rettssubjekt etter de privatrettslige regler i hjemstaten. For øvrig tilkommer at konseptet ’rettssubjekt’ er et relativt begrep, både i norsk og utenlandsk rett, slik at avgjørelsen av hvorvidt det foreligger et eget rettssubjekt kan avhenge av hvilket regelsett som er under vurdering (regnskapslovgivning, regler om partsevne, ansvar overfor kreditorer etc.). Begrepet ’rettssubjekt’ vil således sjelden være et egnet avgrensningskriterium som sådant.

Det siste spørsmålet i henvendelsen gjelder forholdet til EU/EØS-retten. Etter departementets syn, vil det i denne saken være et spørsmål om tilordning av rett eierandel til rett subjekt. Det ligger innenfor ligningsmyndighetenes oppgave å tilordne eierandelen til rett subjekt, basert på gjeldende rettsregler. Norske regler om tilordning av inntekt er nøytrale og ikke av diskriminerende karakter, siden samme tilordningsprinsipper gjelder internt som i tilfeller med utenlandske enheter. Når rett eierkonstellasjon er fastlagt etter disse regler, må selvsagt de EU/EØS-rettslige prinsipper følges også i den videre vurdering av hvorvidt inntekten fra eierandelen i utlandet er sammenlignbar med inntekt fra en norsk eierandel. Dersom en eierandel etter en nærmere vurdering anses å tilsvare en eierandel i et norsk aksjefond, vil inntekt fra det utenlandske fondet falle inn under fritaksmetoden på samme vilkår som ved inntekt fra norske aksjefond. Og motsatt - dersom det utenlandske fondet ikke har aksjeinvesteringer, vil inntekt på andelen etter sin art falle utenfor fritaksmetoden på samme måte som inntekt fra andeler i norske verdipapirfond uten aksjeinvesteringer.


Med hilsen


Astrid Erlingsen  e.f.
lovrådgiver

                                                                                    Martin Børresen
                                                                                       seniorrådgiver

Gjenpart: Skattedirektoratet