Høringsuttalelse fra Abelia Forum for Friskoler – Ny opplæringslov

Abelia – Forum for Friskoler organiserer 45 skoler på grunn- og videregående nivå med over 9000 elever. Av disse er 24 internasjonale skoler – hvorav fire godkjent under Opplæringsloven. I tillegg organiserer vi de videregående skolene til Akademiet, Heltberg og Metis.

I denne høringsuttalelsen gir vi spesielt innspill på:

• Kapittel 20 Privat opplæring – hvor vi generelt støtter forslagene, men kommer med forslag til justeringer – inkludert at Opplæringsloven må omfatte både grunnskole og videregående skole.
• Kap 13 om fjernundervisning – hvor vi delvis støtter forslaget, men kommer med forslag til endringer bl.a. basert på erfaringene med nettbasert læring under koronaepidemien.
• Endringene i Opplæringsloven om bruk av fjernundervisning må bli inkludert i den senere revisjonen av Friskoleloven.

Kapittel 20 – Privat opplæring

Abelia – Forum for Friskoler (FRI) organiserer 24 internasjonale skoler i Norge, inkludert fire internasjonale skoler godkjent under opplæringslovens § 2-12: Oslo International School, Kristiansand International School, International School of Stavanger og International School of Bergen. I tillegg organiserer vi United World College som tilbyr videregående opplæring basert på det internasjonale IB-programmet.

Forum for Friskoler (FRI) ønsker innledningsvis å anerkjenne det gode arbeidet som er utført i lovforslaget i dette henseende, og setter stor pris på at våre innspill har blitt godt ivaretatt. Vi gir derfor vår generelle støtte til de foreslåtte endringene. Videre ønsker vi å trekke frem de aller viktigste punktene for privat skoler som er godkjent etter Opplæringsloven, inkludert noen forslag til justeringer:

Kap. 20 generelt: Tydeliggjøring av et skille mellom krav til offentlige og private skoler

• FRI støtter forslaget om eget kapittel for «§2-12 skolene». Det bidrar vesentlig både til et klarere rammeverk og en bevisstgjøring av skillet mellom de offentlige og private skolene for fremtiden.
• Vi ber om at når begrepet «Kapittel» (2, 11, 14 & 15) brukes slik at det omgjøres til en spesifisering av hvilke paragrafnummere det er (eksempelvis §14-1 og 14-2). Dette vil bidra til at lovgiver ved en senere endring av et kapittel i loven må bevist velge om en ny paragraf skal gjelde de private skolene eller ikke.
• FRI setter stor pris på klargjøring av at «der lova legg ansvar, oppgåver eller plikter til kommunen, ligg ansvaret til det øverste organet på skole» men ser at det enkelte steder i loven brukes begrepet «kommunen og fylkeskommunen» og anmoder om at dette også brukes i ovennevnte setning.

§ 20-1: Opplæringsloven bør regulere både private grunnskoler og videregående skoler

Med et par unntak så tilbyr internasjonale skoler godkjent under dagens opplæringslov § 2-12 opplæring på både grunn- og videregående nivå. Det gir liten mening at deler at disse skolene sitt tilbud skal være godkjent under opplæringsloven, mens andre deler ikke er det. Det bidrar også til uklarhet om disse skolene sine rettigheter og plikter i henhold til gjeldende lover og regler. I tillegg tilbyr United World College opplærings basert på den internasjonale læreplanen til IBO på videregående skoles nivå, og er følgelig ikke regulert under noen form for opplæringslov. Per dags dato er tilbud på videregående skoles nivå primært rettet mot internasjonale skoler. FRI foreslår derfor to alternative endringer i ny opplæringslov i § 20-1:

1. Primært: § 20-1 første avsnitt, andre setning endres til: "Departementet skal godkjenne private grunnskolar og videregående skolar dersom dei kan oppfylle krava i § 20-2."
2. Sekundært: §20-1 annet avsnitt, første setning foreslås utvidet til å inneholde «og internasjonale videregående skoler godkjent etter IBO og videregående skoler godkjent etter andre lands læreplaner».

Begge disse endringene vil føre til at § 20-1 andre avsnitt må endres.

§ 20-2. Ansvaret til private grunnskoler

• FRI støtter forslag om å lovfeste at elever i private grunnskoler skal ha samme tilgang til PP-tjenesten som elever i den offentlige skolen har, se forslag til § 20-2 fjerde avsnitt. Dette er viktig for å ivareta elevene sine rettigheter. Det er også rimelig gitt at kommunene mottar tilskudd for disse elevene selv om de for øvrig ikke har noe økonomisk ansvar for skoletilbudet til disse elevene.
• Gitt overnevnte setning oppstår det uklarhet rundt setningen «Heimkommunen skal sørgje for at elevane har same tilgang til den pedagogisk-psykologiske tenesta som elevane i den offentlege skolen.» Vi antar at det menes, men ber om en klargjøring av, at det er kommunene som har ansvaret og om det gjelder både PPT-utredning og tiltak/støtte. Dette synes å være i tråd med nasjonale og internasjonal barnelovgivning.
• § 2-3 andre avsnitt «departementet kan gi forskrift om samarbeidet mellom skolen og foreldra.» De internasjonale skolene har en tradisjon for at foreldrene er representert i styrene. Vi er derfor i tvil til om det er et behov for ytterligere offentlige reguleringer på dette området. Dersom det allikevel skulle bli innført, så anbefaler at det gis føringer om at skoler hvor foreldre er representert i styrene kan være tilstrekkelig for å imøtekomme denne lovbestemmelsen.

§ 20-3: Unntak fra visse krav for utenlandske og internasjonale skoler

Fritaket fra §§ 15-2 og 15-3 er meget viktig for skoler med så stor grad av internasjonalt utdannede lærere. Kravene til kvalifikasjonene for lærere ved internasjonale skoler må baseres på de aktuelle internasjonale læreplanene eller læreplaner fra andre land, og ikke norske læreplaner slik dagens regelverk baserer seg på. FRI støtter derfor Lovutvalget sin anbefaling om at " det bør være tilstrekkelig at lærerutdanning fra et annet land er godkjent av NOKUT, med mindre søkeren skal tilsettes i undervisningsstilling i en skole som følger de offentlige lærerplanene." Til det siste vil vi presisere at det også kan være aktuelt med krav til lærerkvalifikasjoner for enkeltfag. Eksempelvis så følger en del internasjonale skoler norsk læreplan på enkelte nivåer.

Kapittel 13. Organiseringa av opplæringa, læremiddel og opplæringsspråk - § 13-3. Fjernundervisning

Potensialet i digitalisering gjennom bruk av nettbasert læring, digitale læremidler med tilhørende pedagogiske metoder har også blitt tydelig i skole-Norge sin tilpassing til smitteverntiltakene denne våren. Disse erfaringene er enda en grunn til å åpne for en mindre restriktiv praksis for fjernundervisning. Det kan for eksempel tenkes undervisningsopplegg som gis digitalt til en stor mengde elever, før de så følges opp av egen lærer. Elever vil også kunne få tilgang til fag som det ikke undervises i ved egen skole og da spesielt ungdomsskoler og videregående skoler. Dette enten fordi skolen ikke har tilstrekkelig antall interesserte elever til å forsvare et valgfag eller et ekstra fag, eller fordi de ikke har kompetente lærerressurser for å kunne å tilby faget. Dette kan eksempelvis være ulike samfunnsfag, språkfag eller realfag.

FRI støtter at det klasseromsbaserte skal være normen. Hovedgrunnen for å velge nettbasert bør være at elevene på denne måten får et bedre tilbud enn de ellers ville ha fått, enten fordi det digitale fører til bedre samarbeid på tvers av geografiske grenser, at eleven kan ta små fag eller fag på et nivå som den lokale skolen ikke kan tilby eller at elever som vanskelig kan møte på sin lokale skole får et nettbasert tilbud av høy kvalitet. Nettbaserte opplæring kan også være et godt tilbud til elever som har et spesielt behov for fleksibilitet i hvor og når opplæringen skal skje. Dette enten fordi de er syke, vanskelig kan lære i klasserommet eller fordi de driver politikk, idrett eller kunstnerisk utvikling på et nivå som kolliderer med vanlig skolegang. Mulighetene til å bruke digitale verktøy som digital læringsanalyse for å kunne gi elevene et bedre tilbud, bør også ha tilstrekkelig hjemmel i loven.

Korona-pandemien har vist at det også må finnes en beredskapsplan for å opprettholde undervisning i grunnskolen når elevene er fysisk forhindret i å møte opp på sin skole. Det vil være naturlig at skoleeiere har en plan og et skalerbart opplegg som kan aktiveres når det er behov for det.

Den teknologiske utviklingen skaper stadig nye muligheter. Skolen må både ha mulighet for og bli oppfordret til å prøve ut nye løsninger.

FRI støtter derfor prinsippet i forslaget i "§ 13-3 Gjennomføring av opplæringa med tekniske hjelpemiddel utan at læraren er til stades saman med elevane (fjernundervisning)", men foreslår to alternative endringer i siste setning av lovparagrafen:

1. Primært: Siste setning " Kommunen og fylkeskommunen må i så fall kunne godtgjere at denne pplæringa er trygg og pedagogisk forsvarleg." strykes. Og dersom den beholdes må uansett "Kommunene og fylkeskommunen" endres til "skoleeier" eller "det øverste organet ved skolen" – ref. våre anmerkninger om private skoler.
2. Sekundært: Siste setningen erstattes med en regel som åpner for at henholdsvis skoleeiere, skoleledere og lærere kan gjennomføre begrensede forsøk og at disse kan tas i bruk i større skala om de viser seg å kunne sikre trygg og pedagogisk forsvarlig opplæring.

Forholdet mellom opplæringsloven og friskoleloven

For å være et reelt alternativ må friskolene kunne gi et minst like godt tilbud som de offentlige. Men tredje ledd i friskolelovens §1-2, sier at «Lova gjeld ikkje fjernundervisning og kjøp av opplæringstenester.» Dette kan tolkes som et forbud mot at friskoler kan tilby nettundervisning. Det er derfor viktig at oppdateringen av friskoleloven sikrer friskolene de samme muligheter til å tilby god, fleksibel og nettstøttet opplæring; altså at de foreslåtte bestemmelsene om fjernundervisning også blir med i friskoleloven.

Vi vil avslutningsvis takke for en konstruktiv forarbeidsprosess og håper på at overnevnte forslag til justeringer kan inkluderes.