Høringssvar fra Bjørkly skole - Stiftelsen Namsos kristne grunnskole

Dato: 26.06.2020

Bjørkly skole vil med dette levere høringssvar til NOU 2019:23 Ny opplæringslov.

Vi takker for anledningen til å komme med et svar i høringen. Vi vil avgrense oss til å kommentere avsnitt 46.4, Grunnskoleopplæring i hjemmet (heretter kalt hjemmeundervisning).

Hjemmeundervisning er viktig for de det gjelder, selv om det pr i dag er få hjem i Norge som benytter seg av ordningen.

Muligheten for hjemmeundervisning er også ideologisk viktig opp mot foreldreretten. Utvalget påpeker også relevansen i den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) protokoll 1 artikkel 2. Denne trekker opp prinsipielt viktige sider ved foreldreretten og den oppdragelse og undervisning foreldrene vil gi barna sine: «Ingen skal bli nektet retten til utdanning. Funksjoner staten påtar seg i utdanning og undervisning, skal den utøve med respekt for foreldres rett til å sikre slik utdanning og undervisning i samsvar med deres egen religiøse og filosofiske overbevisning».

Dette er også i tråd med Bibelen som påleger foreldrene et stort ansvar for god og sann oppdragelse og opplæring av sine barn. Det er viktig at den retten vi i Norge har i dag, med mulighet for hjemmeundervisning, fortsetter.

Det kan være mange årsaker til at foreldre ønsker å undervise sine egne barn. Det kan skyldes at familien ønsker mer tid sammen, eller at barna får opplæring etter en bestemt pedagogisk retning. Andre årsaker kan være misnøye med skolemiljøet eller at skole-veien er lang eller farlig. Dette påpeker utvalget med rette. I tillegg vil vi minne om at mange foreldre legger stor vekt på en kristen opplæring og oppdragelse. Mange av disse har i dag barna på en kristen friskole. Men ikke alle har anledning til det av ulike årsaker, blant annet geografisk beliggenhet for hjemmet i forhold til skoletilbud. For noen av disse vil retten til hjemmeundervisning være viktig.

Ut fra dette vil det kunne være viktig at foreldrenes rett til å tilpasse undervisningen ut fra livssynsmessige forhold ble presisert i loven. Dette er grunnleggende rettigheter som det ikke må herske tvil om blir ivaretatt.

Kommunen fører tilsyn med hjemmeundervisningen. Dette er fornuftig dersom tilsynet utføres på en faglig god måte og i forståelse og dialog med hjemmet. I tillegg burde kommunene ha et ansvar for å bistå hjemmene med råd og læremidler dersom foreldrene ber om dette. Hjemmeundervisning vil spare kommunen for kostander med å ha barna i skolen, samtidig som skatter og avgifter er like for foreldre som driver hjemmeundervisning som for andre. Det vil derfor være rimelig at kommunen kan være en støtte for hjemmeunderviserne dersom det er ønskelig fra disses side.

Vi vil absolutt fraråde at det innføres krav om forhåndsgodkjenning av grunnskoleopplæring i hjemmet etter søknad. Dette vil innebære en høyere terskel for å starte med hjemmeundervisning og signaliserer en offentlig motvilje mot ordningen. I stedet kan det innføres krav om skriftlig melding om at hjemmeundervisning starter og identifikasjon av hjem, foreldre og barn som skal være omfattet av ordningen.

Hjemmeundervisning er for vanlige foreldre, og en søknad om godkjenning, kan fort oppfattes som en godkjenning av foreldrene. Opplæringens kvalitet måles via tilsyn. Her må det understrekes at forventingen av læringsutbyttet i tilsyn ikke må være strengere enn i vanlig skole. Barn er forskjellige, og tilegner seg læring forskjellig. Mange barn i offentlig skole har begrenset læringsutbytte (jf. blant annet resultatene på nasjonale prøver), og dette vil også være tilfelle ved hjemmeundervisning, uten at en dermed nødvendigvis kan klage på den undervisningen som er gjennomført.

Norge må ivareta sine folkerettslige forpliktelser og ikke innskrenke foreldrenes rett til å velge hjemmeundervisning for sine barn.

Vennlig hilsen

Bjørkly skole

Finn-Widar Knutzen

Rektor