Høringssvar fra ADHD Norge

ADHD Norge takker for muligheten til å komme med innspill til NOU 2019:23 Ny opplæringslov.

ADHD er en høyfrekvent vanske som skal hjelpes lokalt. I skolen i dag er det 1-2 elever i hver klasse med ADHD, 70 % av disse har en eller flere tilleggsvansker og ca. 50 % har ulike former for lærevansker. Skolen, assistenter og PP-tjenesten må ha kompetanse på ADHD og kognitive vansker og hvordan en skal legge til rette best mulig for å kompensere for de utfordringene disse elevene har, slik at de får utbytte av sin skolegang og evner å lære seg nye ferdigheter gjennom livet.

En tredeling av opplæringen:

Utvalget foreslår at universell opplæring innføres som et nytt begrep i stedet for tilpasset opplæring. ADHD Norge er helt uenig i forslaget og mener at tilpasset opplæring er et godt innarbeidet begrep og som utdanningssektoren forstår betydningen av. Universell opplæring vil kunne misforstås med begrepet universell utforming og sier ingenting om enkeltelevens rettighet, men kan forstås som en standard. Elever lærer ulikt, i forskjellig tempo og på ulike måter og dette må ligge som et grunnleggende prinsipp for all opplæring. Begrepet universell opplæring og utvalgets begrunnelse tar ikke hensyn til elevenes individuelle behov. Utvalget forklarer universell opplæring med et mål om deltakelse for alle elever i et felleskap. Samtidig sier utvalget at spesialløsninger for den enkelte skal unngås, men gis når den universelle opplæringen er utilstrekkelig. ADHD Norge mener at innenfor mangfoldet må det også gis plass til de som har behov for støtte, tilrettelegging og tilpasning slik at alle elever blir en del av fellesskapet. ADHD Norge foreslår at tilpasset opplæring fortsatt brukes i ny opplæringslov.

Utvalget mener at elever som ikke oppnår forventede læringsresultater, må gis forsterket opplæring som en del av den universelle opplæringen. Forsterket innsats er et nytt begrep som delvis skal erstatte intensiv opplæring i § 1-4. Dette gjelder for de elevene som trenger tilrettelagt opplæring, men uten en sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten. Dette er ingen rettighet for eleven, men en plikt skolen har. Hvordan læringsresultatene skal måles og hvem sine forventninger det er snakk om, er svært uklart. Med dette forslaget kan skoleeier med loven i hånden avvise ønske om forsterka opplæring, så lenge læringsresultatene ikke er dårligere enn forventet. I det nye forslaget vil PP-tjenesten få en plikt til å gi råd til skolene om hvordan forsterket innsats kan organiseres og gjennomføres, men utvalget har ikke drøftet hvordan dette eksplisitt skal gjøres i praksis. Det er heller ingen dokumentasjonsplikt eller klageadgang. Det kan synes vanskelig for foreldre å følge med på hva slags opplæring som blir gitt under forsterket innsats og å følge med på om forventede læringsresultater er godt nok. ADHD Norge er enig i at forsterket innsats skal gjelde for alle trinn og i all opplæring. I tillegg mener ADHD Norge at det må det lovfestes at PP-tjenesten skal utrede eventuelle lærevansker og kartlegge uoppmerksomhet for de elever som har behov for forsterket innsats, slik at riktige tiltak settes inn tidlig.

Utvalget foreslår at begrepet spesialundervisning endres til individuell tilrettelagt opplæring. ADHD Norge mener at begrepet er godt og er enig i forslaget. Det er bra at utvalget spesifiserer at opplæringen skal skje med lærere med spesialkompetanse i 80 % av timene. ADHD Norge er bekymret for at det vil ta for lang tid før eleven får rett til individuell tilrettelagt opplæring. I tillegg fører forslaget til at det vil være en høyere terskel for hvem som får individuell tilrettelagt opplæring. Utvalget foreslår å gå bort fra elevens utbytte av den ordinære opplæringen og knytte individuell tilrettelagt opplæring til varige og omfattende behov. ADHD Norge mener dette er meget uheldig og vil gå ut over elevenes rettssikkerhet. Individuell tilrettelagt opplæring må fortsatt knyttes til om eleven får tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet. Utvalget forutsetter at det må redegjøres for hva varige og omfattende behov skal innebære. 3-5% av barn og unge har ADHD noe som betyr at det finnes en elev i hver klasse. ADHD er man født med og det er ofte opplæringen i skolen som er mest utfordrende for disse elevene. ADHD Norge lurer på om ADHD som diagnose vil inngå under betegnelsen varige behov? Noen elever med ADHD vil ha behov for individuell tilrettelagt opplæring, andre ikke, og noen vil ha behov for generelle og varige tilpasninger. Nordahl-utvalget fant at det spesialpedagogiske tilbudet var for dårlig og at spesialundervisning økte med alder. De sa ingenting om at det var for mange som får spesialundervisning, det kunne også være slik at flere hadde behov for spesialundervisning, men ikke fikk det. En skole for alle må tilpasse opplæringen for alle. Det å gjøre individuell tilrettelagt opplæring vanskeligere for den enkelte vil ADHD Norge advare mot.

PP-tjenestens rolle:

ADHD Norge er bekymret for utvalgets forslag om å utvide PP-tjenestens rolle. Ut ifra utvalgets forslag skal PP-tjenesten «serve» alle elever, ikke bare elever med spesielle behov. Det har lenge vært en kritikk av at PP-tjenesten bruker for mye tid på sakkyndige vurderinger, dette skal det bli mindre av. Likevel mener ADHD Norge at PP-tjenesten fortsatt må arbeide for og med elever med særskilte behov og ha disse elevene i fokus. Disse elevene er de mest sårbare og de som trenger best hjelp for å klare å gjennomføre grunnskolen, derfor må PP-tjenesten ha disse elevene som hovedansvar og arbeide for disse. Forslaget om at PP-tjenesten skal arbeide på systemnivå og se på hele læringsmiljøet i en opplæringskontekst er ADHD Norge enig i. Dette har PP-tjenesten arbeidet med i 10 år og er ikke et nytt forslag. ADHD Norge foreslår at § 5-6 i opplæringsloven består og at PP-tjenestens mandat er å hjelpe skolene for å legge bedre til rette for elever med særskilte behov.

Elevens skolemiljø:

Utvalget foreslår å videreføre reglene om det fysiske skolemiljøet. ADHD Norge mener at det fysiske skolemiljøet også bør ses i sammenheng med prinsippet om universell utforming. Kravet om universell utforming betyr at flest mulig skal kunne benytte seg av en løsning, også personer med fysiske, sensoriske, kognitive eller intellektuelle funksjonsnedsettelser. På en skole er det et mangfold av elever. Også elever med kognitive- og sensoriske vansker har rett til et skolemiljø og en arbeidsplass som er tilpasset deres behov. Reduksjon av sensorisk stimuli, tilrettelegging for kognitive vansker, forebygging av stress og angstsituasjoner kan bidra til et bedre læringsmiljø for disse elevene. Individuelle tilrettelagte fysiske tiltak kan føre til en forenkling av skolehverdagen. Tiltak som bedrer oversikt, kontroll og trygghet bidrar til en likestilt deltakelse og må spesifiseres innenfor rettigheten til et godt fysisk miljø.

ADHD Norge er uenig i utvalgets forslag om at fylkesmannen som hovedregel kan pålegge kommunen å rette forholdet dersom aktivitetsplikten ikke er oppfylt. Forslaget er en stor svekkelse av barn og unges rettsvern og det vil være en fare for at saken blir fanget i byråkratiet og det vil ta for lang tid før barn og unge får et bedre psykososialt miljø.

Fysisk inngripen:

Utvalget forslår at det tydeliggjøres at ansatte i skolen kan gripe inn fysisk mot elever dersom det er nødvendig for å avverge skade på andre personer eller avverge vesentlig skade på eiendom. Det åpnes også for at ansatte skal kunne gripe inn fysisk mot en elev for å opprettholde ro og orden dersom dette er nødvendig for å unngå mer inngripende tiltak. ADHD Norge vet at det skjer fysisk inngripen mot elever i skolen. ADHD Norge er enig i at ansatte må kunne gripe inn fysisk mot elever dersom det er nødvendig for å avverge skade på seg selv, andre personer eller eiendom. ADHD Norge foreslår at ved slik fysisk inngripen må det være dokumentasjonsplikt, rutiner for å informere foreldrene og det må være en rapporteringsplikt til fylkesmannen at slik inngripen har skjedd. I tillegg må det være klagemulighet for elev og foresatte. Formålet med lovforslaget må være å avdekke hva som har skjedd og arbeide forebyggende i fremtiden, samt bedre kompetansen for ansatte i skolen ved fysisk inngripen.

ADHD Norge er helt uenig forslaget om at skolen kan gripe inn fysisk mot en elev for å kunne opprettholde ro og orden. Ro og orden i skolen skal ikke løses med tvang eller makt, og hensynet veier ikke tungt nok for å benytte hjemmel om tvang. Her må skolen arbeide både tverrfaglig og forebyggende, samarbeide med elev, foresatte og andre faginstanser om nødvendig.

Lærernorm:

Utvalgets forslag om å gå bort fra lærernormen er ADHD Norge helt uenig i og mener at denne må beholdes.

Rett til å fullføre grunnopplæring og videregående opplæring:

Utvalgets forslag om et ekstra år for å bestå grunnopplæringen er ADHD Norge skeptiske til. Enda et skoleår for elever som allerede strever er ikke motiverende. ADHD Norge mener at det må være tilbud om fleksible løsninger som kan skreddersys den enkelte.

ADHD Norge støtter retten til å fullføre vgs, også for de som har brukt opp ungdomsretten. Dette er bra.

Utvalget foreslår at retten til spesialundervisning for lærekandidater ikke videreføres og å ikke videreføre en særskilt rett til tilgang til PP-tjenesten for lærlinger. ADHD Norge er helt uenig i forslaget og mener at begge ordningene må videreføres.

ADHD Norge mener:

• ADHD Norge er helt uenig i forslaget om å endre tilpasset opplæring til universell opplæring.
• ADHD Norge er enig i at forsterket innsats skal gjelde for alle trinn og i all opplæring.
• ADHD Norge mener at det må det lovfestes at PP-tjenesten skal utrede eventuelle lærevansker og kartlegge uoppmerksomhet for de elever som har behov for forsterket innsats, slik at riktige tiltak settes inn tidlig.
• ADHD Norge er redd for at forslaget om forsterket innsats vil føre til lenger tid før elevene får sin rett om individuell tilrettelagt opplæring. Det er ingen dokumentasjon eller klageadgang.
• ADHD Norge advarer mot å gjøre individuell tilrettelagt opplæring vanskeligere for den enkelte.
• ADHD Norge er enig i at ansatte må kunne gripe inn fysisk mot elever dersom det er nødvendig for å avverge skade på seg selv, andre personer eller eiendom.
• ADHD Norge foreslår at ved fysisk inngripen må det være dokumentasjonsplikt, rutiner for å informere foreldrene og rapportering til fylkesmannen. I tillegg må det være klagemulighet for elev og foresatte.
• ADHD Norge er helt uenig forslaget om at skolen kan gripe inn fysisk mot en elev for å kunne opprettholde ro og orden.
• ADHD Norge er uenig i utvalgets forslag om å gå bort fra lærernormen.
• ADHD Norge er skeptisk til forslaget om et år ekstra grunnopplæring, og mener at mer fleksible løsninger må på plass.
• ADHD Norge støtter forslaget om en rett til å fullføre vgs.
• ADHD Norge er uenig i utvalgets forslag om at retten til spesialundervisning for lærekandidater ikke videreføres og å ikke videreføre en særskilt rett til tilgang til PP-tjenesten for lærlinger.