Høringssvar fra Fanny Holmin

Høringssvar NOU 2019: 23 Ny opplæringslov

Vedrørende kapittel 46.4 Grunnskoleopplæring i hjemmet

Det blir foreslått å gjøre hjemmeopplæring søknadspliktig. Dette blir av utvalget framstilt som en mindre justering.

Jeg har og har hatt hjemmeundervisning for mitt barn i snart to år. Mine erfaringer tilsier at å gjøre hjemmeopplæring søknadspliktig er en stor endring som vil svekke både barnets og foreldrenes rettssikkerhet.

Barn har rett til opplæring i et trygt og stimulerende miljø. I en del tilfeller der foreldre går over til hjemmeundervisning, skjer dette som følge av at skolegang nettopp ikke ivaretar barnets retter.

Som foreldre plikter vi å ta vare på barnets helse. Det er ikke ukjent at tusenvis av barn oppgir at mistrivsel med skole av mange årsaker, fører til svekket helse. Å ha reelle alternativer til skolegang, når skolegang ikke fungerer, er svært viktig.

Dersom man som foreldre ser at ens barn fungerer dårlig med vanlig skolegang, prøver man ofte lenge å få bedring gjennom dialog med skolen. Av og til lykkes man ikke i å skape trygghet for barnet. Årsaken kan være flere: Dårlig skolemiljø, dårlig læringsmiljø, mobbing, manglende tilpasset opplæring, generell mistrivsel. Dette varierer. Som foreldre i en slik situasjon kan man nå fritt ta valget om å prøve hjemmeundervisning. I en del tilfeller må dette gjøres akutt.

Dersom vi i vår situasjon skulle ha vært nødt til å sende en søknad til kommunen om hjemmeopplæring, vet jeg ikke om vi hadde turt å gjøre det. Vi ville følt oss veldig prisgitt, og vi ville følt at det kunne oppleves som en provokasjon eller kritikk av systemet. I mange kommuner vil det være samme person/instans som behandler en slik søknad, som også har liggende en eventuell klagesak mot skolen på samme bord.

Vi vet også at mange kommuner ikke har kompetanse og kunnskap om hjemmeopplæring, siden det er såpass sjelden. Det betyr at en søknad ville kunne blitt behandlet på sviktende faglig grunnlag.

Det at foresatte selv har det avgjørende valget om opplæringsform for eget barn, er en demokratisk rettighet som må beskyttes. Dette er vesentlig både ut fra et voksenperspektiv, det at man som barnets verge pllikter å beskytte barnet og å ta valg som man ser er til det beste for barnet. Og ikke minst ut fra barns rettighet til en god oppvekst og opplæring som ivaretar den enkeltes behov og evner. Det krever et stort mot å gå mot strømmen og gjøre et annerledes opplæringsvalg. Sjansen for at noen foresatte tar dette som en lettvint løsning, er forsvinnende liten. Utvalget viser jo heller ikke til noen eksempler på at så er tilfelle.

Frykten for at noen skulle starte hjemmeundervisning på feil grunnlag, for så å gå tilbake til vanlig skole, er konstruert. Det er mange som har hjemmeundervisning i en periode eller noen år, for så å gå tilbake til skole. Det er igjen foreldrenes valg på bakgrunn av hva som er best for barnet til enhver tid. Det er ikke farlig å prøve noe nytt, når den livssituasjonen man står i ikke er god for barnet.

Regelverket som er i dag, sikrer at hjemmeopplæringen blir fulgt opp av kommunens tilsyn. Det gode tilsynet fungerer dialogisk, ikke som en kontrollinstans. Regelverket i dag har allerede en bestemmelse om at dersom hjemmeundervisningen ikke fungerer, kan det kreves at barnet skal tilbake til skolen. Å lage en ny regel som på forhånd skal prøve å bevise om noe fungerer i framtiden, virker for meg å være mot mandatet utvalget har hatt, nemlig å forenkle og lage lovverket mer oversiktlig og systematisk. Dessuten er det unødvendig.

Jeg har også innvendinger til at det vil legges inn et krav om at undervisningen skal foregå på folkeregistrert adresse. Det er en underlig ting å skrive i en global verden. Hjemme er jo der man er med sine foreldre. Frykten for at man ikke skal få ført tilsyn med barnets undervisning, er også ugrunnet. Man kan avtale tilsyn 1- 3 ganger i året uten at opplæringen er nødt til å foregå hjemme. Worldschoooling er et internasjonalt begrep for skolegang som foregår mye på reise. Det er svært verdifullt for et samfunn at ikke alle mennesker blir oppdratt etter den helt samme lesten, men at noen har andre erfaringer. Denne igjen unødvendige endringen av regelverket om at opplæring skal skje på folkeregistrert adresse, bør bort. Der er andre, eksisterende regelverk som fanger opp disse bekymringene om at tilsyn ikke skulle være gjennomførbart.

Norsk hjemmeundervisningsforbund er en sterk og veldrevet organisasjon som driver et stort opplysningsarbeid om hjemmeundervisning. Jeg stiller meg kritisk til at Norsk hjemmeundervisningsforbund ikke har vært forespurt som høringsinstans i utarbeidingen av ny opplæringslov.