Reduserte utslipp fra transport er avgjørende for å nå Norges klimamål

Reduserte utslipp fra transportsektoren er avgjørende for å nå Norges klimamål.

Elektrisk bil på veien
I 2020 er over halvparten av alle nye biler som selges i Norge elektriske. Foto: Snorre Tønset

Veitransport og innenlands luft- og skipsfart står for omtrent en tredel av klimautslippene i Norge. Transportsektoren står for godt over halvparten av utslippene fra det som kalles ikke kvotepliktig sektor.

I forbindelse med Meld. St. 13 (2020-2020), Klimaplan for 2030, ble det lagt fram en plan for å halvere utslipp fra transportsektoren.

Langsiktig omstilling av transportsektoren er også avgjørende for å nå målet om å bli et lavutslippssamfunn i 2050.

Hvordan skal vi kutte utslippene fra transportsektoren i tråd med målene?

Det er i hovedsak tre måter å gjøre transporten på veg og bane, i lufta og til sjøs mer miljøvennlig

  • Vi kan skifte til biler, båter og fly som slipper ut mindre eller ingen klimagasser og annen forurensning.
  • Vi kan i større grad bruke miljøvennlige transportformer som sykkel, trikk, jernbane og annen kollektivtransport.
  • Vi kan planlegge samfunnet slik at behovet for transport av varer og mennesker blir mindre.

Mer miljøvennlig transport er bra for samfunnet

Mer miljøvennlig transport reduserer både utslipp av klimagasser, støy og lokal forurensning.

De som ikke trenger å kjøre bil, må ha gode alternativer. Det skal være enkelt for folk å gå, sykle eller reise kollektivt til jobb, skole, butikker og fritidsaktiviteter. Når flere sykler eller reiser kollektivt, blir det også mindre kø på veiene.

De bilene som er igjen på veiene må ha så lite utslipp som mulig. Elbiler som erstatter dieselbiler, gir bedre luft lokalt og mindre klimagassutslipp globalt.

I Nasjonal transportplan for 2018-2029 er det satt en rekke måltall for nye nullutslippskjøretøy

  • Alle nye personbiler og lette varebiler skal ha null utslipp i 2025.
  • Nye bybusser skal ha null utslipp eller bruke biogass i 2025.
  • Innen 2030 skal nye tyngre varebiler, 75 prosent av nye langdistansebusser og 50 prosent av nye lastebiler ha null utslipp.
  • Innen 2030 skal varedistribusjonen i de største bysentrene være tilnærmet nullutslipp.

Klimaforliket på Stortinget

Stortinget har fastsatt flere mål for transportsektoren gjennom klimaforliket. Nye biler skulle ikke slippe ut mer enn 85 gram CO2 per bil per kilometer i 2020.

Dette målet nådde vi lenge før tiden. I 2020 var gjennomsnittet per bil 45 gram CO2 per kilometer. 

En mann på sykkel passerer Stortinget
Gjennom klimaforliket på Stortinget var det bred enighet om at økningen i trafikk i de store byene må tas blant annet med sykkel og gange. Foto: Snorre Tønset

Gjennom klimaforliket var et bredt flertall på Stortinget også enig om at all trafikkøkning i og rundt de store byene skal skje med kollektivtransport, sykkel og gange.

En større andel av godstransporten skal over fra vei til sjø og bane.

Norge verdensledende på elbiler

Norsk elbilpolitikk har ført til en kraftig vridning mot elbiler. For fem år siden var under en av fem biler som ble solgt i Norge en elbil. I 2020 var mer enn annenhver nye bil en elbil.

Norge har den høyeste elbilandelen i verden. Elbilene utgjør over 10 prosent av bilparken.

Hovedgrunnen til denne vridningen er avgiftsstrukturen som bidrar til at det lønner seg å velge nullutslippsbiler. Tilgangen på offentlig tilgjengelig hurtigladestasjoner over hele landet er også avgjørende for at folk velger å kjøpe elbil.

Utvalget av elbiler blir også stadig bedre, rekkevidden øker og bruksområdene blir flere. Måltallene som ble lagt fram i Nasjonal transportplan for 2018-2029  innebærer at alle nye biler som blir solgt i 2025 skal være nullutslippsbiler.

Flere reiser kollektivt

Passasjertallet for alle typer kollektivtransport har økt jevnt i årene fram til 2019, men ble betydelig redusert som følge av koronatiltak.

Før pandemien var det flere enn noen gang som reiste kollektivt i Oslo. I 2017 reiste for første gang flere med buss og bane enn med bil.

Bybanen i Bergen hadde 18 prosent økning i passasjertallet i 2018, og til sammen 15 millioner reisende. I Stavanger og på Nord-Jæren var det en tilsvarende økning.

Folk står ved en buss
Busstilbudet i norske byer - som her i Oslo - har blitt stadig bedre. Foto: Snorre Tønset

Det gjør luften i byene bedre. 2018 var det første året at ingen norske byer brøt grensen for utslipp av nitrogendioksid (NO2), siden den ble innført i 2002.

Skipsfarten blir stadig grønnere

Norge og norsk skipsindustri ligger i front med å utvikle ny, klimavennlig teknologi som skal gjøre sjøveien utslippsfri. Allerede er flere norske ferger drevet av batteri eller hybridteknologi, og mange norske havner tilbyr landstrøm.

Fornyelse av norsk skipsfart er en viktig motor i omstillingen til lavutslippssamfunnet.

Norges posisjon innen grønn skipsfart kan bli et viktig konkurransefortrinn og gi norsk maritim næring en unik vekstmulighet i internasjonale markeder. Gjennom å fortsette å utvikle nye null- og lavutslippsløsninger for maritim transport, kan Norge gi et viktig bidrag til det globale klima- og miljøarbeidet.

Bilferje på en fjord med fjell i bakgrunnen
Stadig flere bilferjer på norske fjorder blir helelektriske eller delelektriske, som Rovdehorn som trafikkerer sambandet mellom Sykkylven og Ålesund. Foto: Snorre Tønset

Over flere år har det pågått et tett samarbeid om grønn skipsfart mellom myndigheter og næringen. Et godt eksempel er samarbeidet i Grønt skipsfartsprogram og miljøavtalen om NOx-reduksjoner mellom staten og næringslivet.

Den støtter regjeringens distriktspolitikk ved å skape muligheter for vekst og arbeidsplasser langs hele kysten. Og den følger opp vår næringspolitikk gjennom utvikling av norsk miljøteknologi med eksportpotensial.