Læringsmiljø og mobbing

Med ”læringsmiljø” mener vi kulturelle, relasjonelle og fysiske forhold på skolen og i barnehagen som har betydning for barnas og elevenes læring, helse og trivsel.

Tiltak for å fremme et trygt og godt barnehage- og skolemiljø

Det finnes en rekke tiltak for å fremme trygge og gode barnehage- og skolemiljø og oppdage og stoppe mobbing. De viktigste tiltakene kan knyttes til fem hovedområder:

1. Økt kompetanse til barnehager, skoler, myndighet og eiere som trenger og ønsker støtte for å bli bedre til å bygge trygge og gode barnehage- og skolemiljø og å forebygge, avdekke og håndtere mobbing.
2. Regelverket om elevenes skolemiljø (kapittel 9 A i opplæringsloven) ble endret og trådte i kraft 1. august 2017.
3. Fra 1. januar 2021 gjelder det nye regler om trygt og godt psykososialt barnehagemiljø i barnehageloven kapittel 8.
4. Mobbeombud i alle fylker. Ombudene skal blant annet støtte og veilede barn, elever og foreldre om det psykososiale miljøet i barnehager og skoler. De skal jobbe forbyggende og tverrfaglig, gi informasjon og opplæring og bidra til å finne gode og varige løsninger som sikrer trygt og godt barnehage- og skolemiljø . 
5. Hjelp og støtte til barn og unge som opplever mobbing og til deres familier. Barneombudet, nettsider og ulike organisasjoner får økonomisk støtte for å arbeide med å forebygge mobbing og å bidra til gode læringsmiljøer.

Styrket kompetanse

Det mest omfattende tiltaket er å styrke de voksnes kompetanse til å arbeide med trygge og gode barnehage- og skolemiljøer der alle er inkludert i det sosiale fellesskapet. De voksne skal også ha kompetanse til å forebygge, avdekke og håndtere mobbing i barnehagen og i skolen. Kompetansetiltakene er differensierte for å være best mulig tilpasset utfordringene de enkelte eiere og myndigheter har i sine skoler og barnehager. Tiltakene omfatter både ledere, lærere og andre ansatte i barnehager og skoler, i tillegg til ansatte som arbeider med dette fagområdet i kommunene. De ulike kompetansetiltakene er nærmere beskrevet på Utdanningsdirektoratets nettsider   Barnehage- og skolemiljø (udir.no) og Kompetansepakker om barnehage og skolemiljø (udir.no).

Regelverk om skolemiljø

Fra 1. august 2017 trådte nytt regelverk om elevenes skolemiljø i kraft (kapittel 9A i opplæringsloven). Opplæringsloven gir alle elever rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Det er lovfestet nulltoleranse mot mobbing. Mobbing, vold, diskriminering, trakassering og andre krenkelser er uakseptabelt i skolen.

Ved lovendringen i 2017 ble det innført en aktivitetsplikt der skolene pålegges å handle raskt og effektivt for å sikre at hver enkelt elev har det trygt og godt på skolen. Alle som jobber på en skole har plikt til å følge med på hva som skjer på skolen, gripe inn hvis de oppdager krenkelser som for eksempel mobbing, vold eller diskriminering, og straks varsle rektor hvis de mistenker at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Skolen skal undersøke saken med en gang og sette inn tiltak som skal sørge for at eleven får det trygt og godt på skolen.

I tillegg ble det innført en skjerpet aktivitetsplikt i saker der det er ansatte i skolen som mobber. I slike tilfeller skal rektor melde fra til kommunen eller fylkeskommunen. Det er uakseptabelt at en som jobber på skolen krenker en elev og det vil innebære et grovt brudd på tilliten som elevene, foreldrene og samfunnet skal kunne ha til de voksne og ansatte på skolen.

Samtidig ble det innført en håndhevingsordning. Ordningen innebærer at elever som ikke er fornøyde med skolens oppfølging av for eksempel en mobbesak, kan melde saken videre til statsforvalteren. Statsforvalteren skal vurdere om skolen har oppfylt aktivitetsplikten sin, altså om skolen har gjort det som med rimelighet kan forventes at skolen skal gjøre for å hjelpe eleven. Dersom statsforvalteren kommer til at skolen ikke har oppfylt plikten sin, kan statsforvalteren pålegge skolene konkrete tiltak for å sørge for et trygt og god skolemiljø for eleven eller elevene. Om nødvendig kan statsforvalteren gi kommunen/fylkeskommunen  tvangsmulkt for å sikre at den etterlever aktivitetsplikten. Tall fra statsforvalterene viser at håndhevingsordningen brukes aktivt. 

Regelverket stiller krav til at skolene hele tiden har fokus på å arbeide forebyggende mot mobbing og hindre at dårlige skolemiljø oppstår, blant annet gjennom kompetanseutviklingstiltak for ansatte. Skolene er også pliktig til å informere elever og foreldre om reglene om skolemiljø og om endringer i reglene om ordensreglement.

Mobbeombud i alle fylker

I samarbeid med fylkeskommunene ble det i 2018 opprettet mobbeombud i alle fylker.  Ordningen blir finansiert som et spleiselag mellom staten og fylkeskommunene, og alle fylkeskommunene har valgt å delta i dette samarbeidet. Mobbeombudene skal gi støtte og veiledning til barn, elever og foreldre for å bidra til å ivareta barn og elevers rett til et godt psykososialt miljø i barnehage og skole.

Evaluering av  mobbeombudsordningen ble publisert i juli 2020. Resultatene fra evalueringen inngår i vurderingene av hvordan ombudsordningen kan være i framtiden. 

Barnehagene er med 

Rammeplan for barnehagen gir føringer for hvordan eier, styrer, barnehagelærere og personalet skal arbeide for at alle barn skal få et barnehagetilbud som ivaretar omsorg og lek og fremmer læring og danning. Barnehagen skal bidra til barnas trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd og forebygge krenkelser og mobbing. Barna skal få prøve ut ulike sider ved samspill, fellesskap og vennskap, og få støtte i å mestre motgang, håndtere utfordringer og bli kjent med egne og andres følelser. Personalet skal sørge for at barnehagen er et trygt og utfordrende sted, og fremme et inkluderende miljø der alle barna kan delta i og erfare glede i lek (jfr. rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver 2017).

Stortinget har vedtatt egne regler i barnehageloven om psykososialt barnehagemiljø. Med det nye regelverket innføres det blant annet en aktivitetsplikt som skal sikre at de som jobber i barnehagen følger med på hvordan barna har det i barnehagen, og at barnehagen setter inn egnede tiltak når et barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø.

Hjelp og støtte

Det finnes flere tiltak som kan hjelpe og støtte dem som opplever at barnehage- og skolemiljøet ikke er trygt og godt.

Bevilgningene til Barneombudets oppfølging av skolemiljøsaker har blitt styrket betydelig de siste årene, slik at ombudet kan hjelpe enda flere barn og unge som opplever å ikke ha et trygt og godt skolemiljø. Ombudet er barn og unges talsperson, og jobber for at både lokale og sentrale myndigheter ivaretar deres rettigheter.

Nettstedet nullmobbing.no er en portal med informasjon til barn, unge og foreldre om mobbing og rettigheter. Målet er at portalen skal være tilgjengelig på nettsidene til både barnehager, skoler, barnehageeiere og kommuner. Dette er allerede fulgt opp i mange kommuner.

Nettstedet snakkommobbing.no drives av Blå Kors. Det finnes også en rekke andre organisasjoner som arbeider for å forebygge mobbing og dårlig skolemiljø.

Andre tiltak

Det er igangsatt en rekke andre tiltak som ble fremmet av Djupedalutvalget da det la frem sin utredning våren 2015. De viktigste tiltakene i den forbindelse, er disse:

• Styrket lokal helsetjeneste. Flere psykologer og helsesykepleiere i kommunene. Skolehelsetjenesten og helsestasjonene er styrket med 760 mill. kroner.
• Forpliktende partnerskap mot mobbing. I 2016 ble det etablert et forpliktende partnerskap mot mobbing. 25. mars 2021 ble en ny avtale signert, og partnerskapet ble forlenget til 2025. Partnerskap mot mobbing består nå av Regjeringen, Sametinget, Utdanningsforbundet, Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG), Foreldreutvalget for barnehager (FUB), Fagforbundet, KS, Skolenes Landsforbund, Skolelederforbundet, Elevorganisasjonen, Norsk Lektorlag, Private Barnehagers Landsforbund, Kristne Friskolers Forbund, Landsforeningen for helsesykepleiere innen Norsk Sykepleierforbund og Organisasjonen Frivillighet Norge. Partnerskapet forplikter seg til å sette alle former for mobbing på dagsorden og bidra til at barn og unge blir involvert i et helhetlig arbeid for inkluderende oppvekst- og læringsmiljø. Partnerskapet skal gjennomføre tiltak i egne organisasjoner og i fellesskap for å følge opp sine forpliktelser.
• Antimobbeprogrammer i skolen. For å få statlig støtte til antimobbeprogrammene i skolen, må programmene også inkludere områdene digital mobbing, skjult mobbing og forholdet mellom mobbing og psykisk helse. Olweus-programmet, PALS, LP-modellen og "Bry deg - sammen mot mobbing" får støtte ut 2020.
• Pålagt skolebytte. Regelverket åpner opp for at en elev både i grunnskolen og i videregående skole kan pålegges å bytte skole. Et skolebytte mot elevens ønske er et virkemiddel som forutsettes brukt helt unntaksvis, og i helt ekstraordinære saker der ingen andre, og mindre inngripende tiltak, kan løse saken. Denne hjemmelen ble tydeliggjort for grunnskolen i 2017. Hjemmel for skolebytte i videregående opplæring trådte i kraft 1. august 2019.