Merverdiavgiftsloven § 70 - Tvangssalg ved medhjelper

Merverdiavgiftsloven § 70 - Tvangssalg ved medhjelper

1. Innledning

I forbindelse med merverdiavgiftsreformen er det blitt reist spørsmål om medhjelperen ved tvangssalg kan kreve å få dekket merverdiavgift i tillegg til den godtgjørelse som blir fastsatt av namsmyndighetene. Medhjelperens godtgjørelse for de tjenester han utfører for namsmyndighetene ved tvangssalg blir som hovedregel fastsatt ut fra satser knyttet til kjøpesummen. Dette betyr at skyldneren (saksøkte) er beskyttet mot at merverdiavgift blir ilagt i tillegg til de fastsatte satser. Konsekvensene av at det er innført merverdiavgift ved medhjelpersalg uten at godtgjørelsen er endret, er at medhjelperen har fått en ekstra kostnad som ikke kan veltes over på skyldneren. En reduksjon i medhjelperens godtgjørelse kan få uheldige virkninger for gjennomføring av tvangssalg, fordi reduksjonen kan føre til at det blir vanskeligere å få nok medhjelpere.

På denne bakgrunn har Finansdepartementet funnet det nødvendig som en foreløpig løsning med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 70 å vedta lemping fra plikten til å beregne merverdiavgift på den godtgjørelse som medhjelper mottar fra namsmyndighetene ved tvangssalg. Vedtaket innebærer at medhjelpere oppnevnt av namsmyndighetene etter tvangsfullbyrdelsesloven ikke skal beregne utgående merverdiavgift av den godtgjørelse som mottas for tjenesten. Samtidig vil medhjelperen ikke oppnå fradragsrett for inngående merverdiavgift på anskaffelser til bruk i denne delen av sin virksomhet.

Nedenfor følger en nærmere redegjørelse for Finansdepartementets vedtak.

2. Bakgrunnen for saken - gjeldende rett

Fra 1. juli 2001 er det innført generell merverdiavgiftsplikt på omsetning av tjenester (Merverdiavgiftsreformen 2001). Generell merverdiavgiftsplikt betyr at alle tjenester i likhet med varer er omfattet av avgiftsplikten, med mindre de er uttrykkelig unntatt, se merverdiavgiftsloven §13, jf. kap. I. Som følge av merverdiavgiftsreformen foreligger det nå avgiftsplikt på den tjeneste som medhjelper utfører for namsmyndighetene ved tvangssalg etter tvangsfullbyrdelsesloven. Eksempelvis vil en advokat eller eiendomsmegler være merverdiavgiftspliktig når vedkommende tar oppdrag som medhjelper for namsretten.

Omsetning av tjenester som ledd i offentlig myndighetsutøvelse er unntatt fra avgiftsplikten, jf. merverdiavgiftsloven § 5 b første ledd nr. 7. Også private rettssubjektenes utøvelse av offentlig myndighetsutøvelse vil være omfattet av dette unntaket. Når det gjelder private rettssubjektenes (medhjelpere) oppdrag på vegne namsmyndighetene, kommer ikke de tjenester disse yter innenfor nevnte unntak. Finansdepartementet viser til at det er namsmyndighetene som er gitt kompetanse til å utøve offentlig myndighet gjennom tvangsfullbyrdelsesloven. Medhjelperne som påtar seg oppdrag på vegne av namsmyndighetene fremstår som underleverandører og disse tjenestene vil etter departementets mening utgjøre et ledd i advokatens/eiendomsmeglerens øvrige virksomhet. Den generelle merverdiavgiftsplikten gjelder derfor ved tvangssalg gjennom medhjelper.

Dette innebærer at det skal svares 24 prosent merverdiavgift av det vederlaget som medhjelperen mottar i forbindelse med salget. Motstykket til dette er at medhjelperen oppnår fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser til bruk i denne virksomheten.

Medhjelperens godtgjørelse blir fastsatt av namsmyndighetene etter reglene i kapittel 3 i Justisdepartementets forskrift 4. desember 1992 nr. 895 om tvangssalg ved medhjelper. Ved gjennomføring av tvangssalg av løsøre, fast eiendom og adkomstdokument til leierett til bolig blir godtgjørelsen fastsatt ut fra prosentsatser som knytter seg til kjøpesummen, jf. forskriften §§ 3-2 og 3-3. I andre tilfelle blir godtgjørelsen fastsatt av namsmyndighetene etter forhåndsavtale med medhjelperen, jf. forskriften § 3-4. Merverdiavgiften skal beregnes av den godtgjørelse medhjelperen har krav på etter reglene i forskriften.

Konsekvensen av at det er innført merverdiavgiftsplikt på medhjelpersalg uten at godtgjørelsessatsene er endret, er at medhjelperne har fått en ekstra kostnad som ikke kan veltes over på skyldneren (saksøkte). Skyldnerens stilling er den samme som før, mens medhjelperen nå vil få en reduksjon i sin godtgjørelse.

Norges Eiendomsmeglerforbund har både overfor Justisdepartementet og Finansdepartementet gitt uttrykk for at det ikke er akseptabelt at godtgjørelsen til medhjelperen blir redusert på denne måten.

3. Finansdepartementets vurdering

Ved at godtgjørelsen til medhjelperen ved tvangssalg som hovedregel skal fastsettes ut fra satser knyttet til kjøpesummen, jf. kapittel 3 i forskrift om tvangssalg ved medhjelper, blir skyldneren beskyttet mot å få ytterligere kostnader. Medhjelperens godtgjørelse ble ikke endret i forbindelse med merverdiavgiftsreformen. Merverdiavgiften blir da en ekstra kostnad for medhjelperen som etter gjeldende regler ikke kan veltes over på skyldneren. Stillingen til skyldneren blir altså den samme som før, mens medhjelperen vil få redusert sin godtgjørelse.

Justisdepartementet har overfor Finansdepartementet påpekt at en reduksjon i godtgjørelsen til medhjelperen kan få uheldige virkninger for gjennomføringen av tvangssalg, fordi reduksjonen kan føre til at det blir vanskeligere å få nok medhjelpere. En mulighet er da å øke satsene som gjelder for godtgjørelse til medhjelperen, slik at de tar høyde for den merkostnad merverdiavgiften utgjør. Etter Justisdepartementets oppfatning vil dette være uheldig som følge av at skyldneren i så fall må bære en større del av kostnadene ved tvangssalget.

Etter en konkret vurdering har Finansdepartementet kommet til at det bør foretas lemping fra plikten til å beregne merverdiavgift på den godtgjørelse som medhjelperen mottar ved tvangssalg. Vi viser til at medhjelperen oppnevnes av det offentlige for å bistå til gjennomføringen av en tvangsforretning, og at en reduksjon i medhjelperens godtgjørelse fremstår som en utilsiktet virkning av merverdiavgiftsreformen. En fastholdelse av avgiftsplikten kan gjøre det vanskelig å få tak i medhjelpere med de uheldige konsekvensene dette kan få.

På denne bakgrunn har Finansdepartementet inntil videre med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 70 funnet grunnlag for å frita medhjelpere ved tvangssalg fra den generelle merverdiavgiftsplikten. Fritaket er avgrenset til å gjelde for medhjelpere oppnevnt av namsmyndighetene etter tvangsfullbyrdelsesloven, og innebærer at disse ikke skal beregne utgående merverdiavgift av den godtgjørelse som mottas i forbindelse med gjennomføringen av tvangssalget. Forutsetningen for fritaket er at medhjelperne ikke fradragsfører inngående merverdiavgift som knytter seg til denne delen av deres virksomhet.

4. Avslutning

Som nevnt er dette en foreløpig løsning. Finansdepartementet vil i samarbeid med Justisdepartementet se nærmere på denne problemstillingen. Denne gjennomgangen kan medføre endringer i forhold til den lemping som er gitt i dag.

Finansdepartementets vedtak vil bli kunngjort i Norsk Lovtidend. Det bes for øvrig om at Skattedirektoratet på passende måte informerer både fylkesskattekontorene og bransjen om innholdet i dette brevet.

Med hilsen

Tor Lande e.f.
avdelingsdirektør

Erik Mæhlen Larsen
lovrådgiver

Gjenpart:

Justisdepartementet
Norges Eiendomsmeglerforbund
Den norske advokatforening
Skattedirektoratet