Bokføringsutvalget legger i dag frem sin utredning til Finansdepartementet med forslag til ny lov og forskrift om bokføring. Utvalgets forslag er enstemmig.

Bokføringsreglene er av stor betydning for å forebygge og avdekke økonomisk kriminalitet. Det er viktig for kontrollmyndighetene og påtalemyndigheten at bokføringsreglene gir mulighet til effektiv skatte- og avgiftskontroll og annen granskning, som for eksempel bobehandling. Innholdet i og utformingen av reglene har også stor betydning for omfanget av bedriftenes rapporteringsplikter og administrative kostnader.

Utvalget foreslår at bokføringsreglene samles i en separat lov, som erstatter dagens kapittel 2 i regnskapslovene av 1977 og 1998. Bokføringsreglene har et annet formål og gjelder også langt flere foretak enn de som har årsregnskapsplikt. Utvalget foreslår å samle flest mulig regler om bokføring i bokføringsloven og i forskrifter til denne loven. I tillegg til utkast til lovbestemmelser fremmer utvalget også forslag til forskrifter. Utvalget har lagt vekt på å utforme et helhetlig rammeverk med basis i et sett av grunnleggende forutsetninger.

Etter utvalgets oppfatning medfører ikke forslagene behov for store investeringer og/eller tilpasninger av IT-baserte regnskapssystemer. Det er derfor ikke behov for en lang tilpasningstid for næringslivet etter at loven er vedtatt.

I forhold til kap. 2 i regnskapsloven av 1998 vil utvalgets forslag medføre betydelige forenklinger. Flere av de kravene som skapte diskusjoner er ikke videreført i det nye lovforslaget. Dette gjelder blant annet krav om registrering av avtaler og ordrer, krav om føring av oppdragsjournal, krav om føring av lagerregnskap for produksjonsbedrifter og krav om gjengivelse av elektronisk registrerte opplysninger i standard dataformat.

De viktigste nyhetene i lovforslaget kan oppsummeres som følger:

• Fritt valg av oppbevaringsmedium
  Den bokføringspliktige kan fritt velge oppbevaringsmedium (papir, elektronisk mv.). Dette betyr at dokumentasjon på papir kan skannes og at papirdokumentasjonen deretter kan makuleres. Dette betyr også at for eksempel summeringsstrimler fra kassaapparat kan oppbevares elektronisk.
  
  Det kreves at regnskapsmaterialet skal kunne gjengis på papir i hele oppbevaringsperioden.

• Differensiert oppbevaringstid
  Det foreslås differensiert oppbevaringstid. For primærdokumentasjon (bokførte opplysninger og dokumentasjon av disse, pliktig regnskapsrapportering mv.) beholdes kravet om 10 års oppbevaringstid. For sekundærdokumentasjon (avtaler, korrespondanse, utgående pakksedler mv.) foreslås en oppbevaringstid på 3,5 år, som er en lemping i forhold til gjeldende bestemmelser på 10 år. Pakksedler skal kun oppbevares av selger i gitte tilfeller.

• Krav til å ha bokførte opplysninger tilgjengelig elektronisk i 3,5 år
  Bokførte opplysninger som i utgangspunktet er tilgjengelig elektronisk skal være tilgjengelig elektronisk i 3,5 år. Det gjøres unntak for dette kravet for bokførings­pliktige med mindre enn 5 millioner kroner i omsetning og for bokføringspliktige som avvikler sin virksomhet.

• Mer fleksible krav til ajourhold
  Det foreslås nye regler om ajourføring av bokføringen som er mer tilpasset eksisterende praksis. For bokføringspliktige som ikke har pliktig regnskaps­rapportering mer enn én gang pr. år settes det et minstekrav til ajourhold på fire måneder. Bokføringspliktige med særdeles lite transaksjonsvolum (100 bilag) unntas fra plikten til ajourhold hver fjerde måned. For disse er forslaget er en lemping i forhold til gjeldende regler som krever ajourhold minst hver annen måned.

• Mer fleksible valutabestemmelser
  De nye reglene er mer i samsvar med gjeldende praksis. Bokføringspliktige som har en annen funksjonell valuta enn norske kroner kan bokføre i denne valutaen, og under gitte forutsetninger foreta omregning fra utenlandsk valuta til norske kroner en gang i året ved bruk av offisielle gjennomsnittskurser.

• Krav til dokumentasjon av timer
  Det foreslås et nytt krav for enkelte tjenesteytende næringer om dokumentasjon av tidsforbruk. Samtidig økes beløpsgrensen for å føre prosjektregnskap i bygg og anlegg fra kr 100 000 til kr 300 000.
  
  Det foreslås også krav til dokumentasjon av timer for ansatte med timelønn.

• Krav til kassaapparat ved kontantomsetning
  Når det gjelder kontantsalg, stilles det et ubetinget krav om bruk av kassaapparat, såfremt den bokføringspliktige ikke driver ambulerende eller sporadisk virksomhet og har en omsetning på under 3G. Det stilles spesifikke krav til kasseapparatet, blant annet skal summeringsstrimmelen vise klokkeslett for hvert enkelt salg. Dette er et nytt krav som vil gi bedre grunnlag for å kontrollere kontantomsetning. Det kan i særlige tilfeller gis dispensasjon fra plikten til å benytte kasseapparat.

• Begrenset reskontroplikt for kontantomsetning
  Kunde- og leverandørspesifikasjonene (reskontro) skal nå bare omfatte kontant­transaksjoner mellom bokføringspliktige dersom varen eller tjenesten er ment for videresalg eller for direkte bruk i kjøpers produksjon eller tjenesteleveranse, og kontanttransaksjoner hvor vederlaget utgjør kr 100 000 eller mer inklusive merverdiavgift.

Nærmere opplysninger om utvalgets forslag kan gis av:

Utvalgets leder: Statsautorisert revisor Trond Tømta, PricewaterhouseCoopers,
tlf. 23160022, mobil 95260022

Utvalgsmedlem: Advokat Ingebjørg Harto, NHO, mobiltlf. 92447160

Utvalgsmedlem: Seniorrådgiver Inger Helene Iversen, Skattedirektoratet, tlf. 22077337