Merverdiavgiftsloven § 70 – Kommunenes brannvesen – nødalarmeringssentraler

Vi viser til vårt brev av 21. oktober 2002 vedrørende fritak for merverdiavgift på brannvesenets omsetning av beredskapstjenester, jf. merverdiavgiftsloven § 70. Det har etter at vedtaket ble gjort kjent, blitt reist spørsmål om fritaket for brannberedskapstjenester også omfatter de tjenester som ytes av nødalarmeringssentraler.

Tjenester knyttet til nødalarmeringssentraler reiser flere spørsmål i forhold til merverdiavgiftsregelverket. For at det skal foreligge plikt til å beregne merverdiavgift av disse tjenestene, må det for det første foreligge en omsetning. Etter det som er opplyst tas det ikke betaling fra brukerne av tjenesten i disse tilfellene. Det vil derfor ikke oppstå noen merverdiavgiftsplikt i forhold til brukerne. Betalingen skjer etter det som er opplyst kun mellom kommunene. Om det foreligger omsetning mellom kommunene, må bero på en konkret vurdering.

Organiseres en slik nødalarmeringssentral innen en kommune, vil det ikke foreligge merverdiavgiftsplikt (egenregi). Der sentralen omfatter flere kommuner, må det også vurderes om det i merverdiavgiftslovens forstand foreligger felles drift, slik at ytelsen av tjenestene skjer innenfor en interkommunal sammenslutning og dermed ikke blir merverdiavgiftsbelagt. Dette vil ofte være tilfelle. Brannvesenets virksomhet, herunder nødalarmeringssentraler, er derfor i hovedsak utenfor merverdiavgiftsområdet.

Dersom det skjer en omsetning av slike tjenester mellom kommuner der det ikke foreligger en felles drift, vil disse i utgangspunktet være omfattet av den generelle merverdiavgiftsplikten. Det vil også være tilfelle der en slik felles nødalarmeringssentral er organisert som et AS. Den tjeneste sentralen, mot betaling, yter for den enkelte kommune vil være merverdiavgiftspliktig. Vi har derfor vurdert om 110-tjenesten kan anses å komme innenfor det fritak som nylig ble gitt for brannberedskapstjenester.

Spørsmålet om nødalarmeringssentraler for mottak av meldinger om branner og ulykker var ikke nærmere regulert i den tidligere brannvernloven. Etter lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) som trådte i kraft 1. juli i år, er kommunene pålagt å etablere en slik sentral. En sentral omfatter ofte flere kommuner. Den enkelte kommune er da pålagt å bære sin andel av kostnadene ved både etablering og drift av denne.

Vi har etter en nærmere vurdering funnet at drift av en slik nødalarmeringssentral vil være omfattet av fritaket for brannberedskapstjenester. Dette betyr at den betaling som eventuelt ytes av den enkelte kommune til driften ikke skal avgiftsbelegges.

Fritaket for brannberedskapstjenester kan også reise enkelte andre avgrensingsspørsmål. Dette gjelder bl.a. for underleverandørtjenester, som vil være avgiftspliktige i den grad de omfattes av den generelle merverdiavgiftsplikten. Ved vurderingen av hvilke tjenester som omfattes av fritaket, må det tas utgangspunkt i brann- og eksplosjonsvernloven. Den nærmere avgrensing må imidlertid bero på en konkret vurdering. Eksempelvis vil konsulent- og rådgivningstjenester være avgiftspliktige, også når disse er regulert av brann- og eksplosjonsvernloven. Det vises også til de avgrensinger som følger av Skattedirektoratets brev av 30. april 2002. Skattedirektoratet bes vurdere om det er behov for ytterligere presiseringer av fritaket.

Vi ber Skattedirektoratet om å gjøre dette kjent for fylkesskattekontorene på egnet måte.

Med hilsen

Heidi Heggenes e.f.
avdelingsdirektør

Torunn Nordberg
rådgiver

Gjenpart: Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern, Postboks 366 Sentrum, 3101 Tønsberg, ref. 01/2007 – 1/PD