Tilstandsovervåking og resultatkontroll i jordbrukets kulturlandskap

Landbruksdepartementet forvalter størsteparten av den norske landoverflaten gjennom det sektoransvar som vi har for jordbruk, skogbruk, reindrift og utmark. Disse næringene forsyner oss ikke bare med produkter og bidrar til sysselsetting og bosetting i distriktene. De skaper også rammen - det vi ser rundt oss. Det er bl.a.produksjon av disse godene som vi legger i begrepet - Det flersidige eller det multifunksjonelle landbruket.

Utviklingen i det norske kulturlandskapet henger nært sammen med hvordan næringspolitikken og driftsformene har utviklet seg over tid. Kulturlandskapet er et sentralt element i vår kulturarv, det som gir oss identitet og det som også utenlandske turister forbinder oss med når de besøker Norge.

Landbruksdepartementet mener på bakgrunn av dette at det er viktig at det utvikles målemetoder som bidrar til at vi mer systematisk kan følge utviklingen i landbrukets kulturlandskap med hjelp av vitenskapelige metoder. Dette arbeidet starter opp i 1998 og vil selvfølgelig pågå over lang tid.

Formål og opplegg for tilstandsovervåking
System for tilstandsovervåking og resultatkontroll skal gi en oversikt over utviklingstendenser i jordbrukets kulturlandskap og gi grunnlag for resultatrapportering til Stortinget og forvaltningen. Arbeidet er et ledd i landbrukets sektoransvar for miljø. Formålet med ordningen er videre å bidra til å:

• øke sikkerheten for at miljømål nås og dokumentere effektene av miljøinnsatsen i landbruket.
• styrke beslutningsgrunnlaget for fastsetting av nye miljømål, og behovet for bruk av ulike virkemidler og vurdere gjennomføring av tiltak som har betydning for kulturlandskapet.
• kunne sammenligne utviklingen i Norge kan med utviklingen i andre land.

Tilstandsovervåking vil si å beskrive status og endringer i jordbrukets kulturlandskap ved å flyfotografere, tolke, digitalisere (legge inn på data) og gjennomføre statistiske analyser for fastsatte parametre.

Internasjonalt er det økende behov for miljøstatistikk og i mange sammenhenger er det nødvendig å tallfeste utviklingen i landskapet. Enkelte andre land gjennomfører lignende prosjekter. Det norske prosjektet for landskapsovervåking må likevel kunne karakteriseres som nybrottsarbeid. Norge er et av få land som også forsøker seg på å overvåke kulturminner i jordbrukslandskapet i et slikt prosjekt.

Systemet for tilstandsovervåking i jordbrukets kulturlandskapet startet våren/sommeren 1998, og intensjonen er å dekke hele landet med en rulleringstid på fem år. Det legges opp til å følge opp med en ny rullering etter 5 år der en registrerer endringene i tilstand for de ulike måleområdene i jordbrukets kulturlandskap.

Gjennomføring og organisering
Landbruksdepartementet og Miljøverndepartementet er oppdragsgivere for prosjektet. Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS) har fått ansvaret for ledelse og praktisk gjennomføring av prosjektet. Det skal hentes inn kompetanse fra ulike fagmiljøer, der Norsk institutt for kulturminneforskning skal følge opp den kulturminnefaglige delen. Det oppnevnes referansegrupper med representanter for ulike fag- og forskningsmiljøer.

Prosjektet finansieres årlig med 3,0 mill kr over Jordbruksavtalen og med 1,5 mill kr fra Miljøverndepartementet. Jordbruket selv bidrar derfor også til prosjektet. I 1998 er det i tillegg gitt 1,4 mill kr i støtte til utviklingsarbeid knyttet til prosjektet.

Hva skal måles?
Objekter/indikatorer for måling skal være grunnlag for å utvikle målbare og representative uttrykk for utviklingen i jordbrukets kulturlandskap. Tilstandsovervåking skal blant annet omfatte følgende målområder:

• arealstruktur dvs hvordan landskapet er satt sammen av ulike arealer og graden av variasjon mellom arealtyper. Her studeres blant annet produksjonsforhold/ driftsformer i jordbruket, jordbruksarealer, arrondering, eiendomsutvikling, driftsenheter, kantsoner, åkerholmer, restarealer, vann/vassdrag /våtmark, nydyrking, planering, utbygging
• kulturminner og kulturmiljø; bygninger, kulturhistoriske og arkeologiske verdier
• mulighetene for plante- og dyreliv. Vi ser på elementer og forhold i jordbrukslandskapet som vi vet er viktig for å beholde et rikt plante- og dyrelivet jordbrukslandskapet, som dammer, åkerholmer, kantsoner. Gjengroing i jordbruksområder kan virke negativt på mange arter i jordbrukslandskapet
• tilgjengelighet; mulighet for ferdsel i eller i tilknytning til jordbrukslandskapet,

Metoder
Tilstandsovervåking av jordbrukets kulturlandskap er basert på utvalgskartlegging ved flyfotografering av 1 500 tilfeldig uttrukne prøveflater i jordbruksområder over hele landet. Hvert år skal ca 1/5 av prøveflatene flyfotograferes slik at alle landsdeler dekkes i løpet av 5 år. Flyfotografiene tolkes manuelt. Deretter digitaliseres de tolkede flyfotoene. Data legges i en database som skal gi grunnlag for statistiske analyser av status og utvikling over tid i landskapet. Det vil bli foretatt feltkontroll på 10 % av prøveflatene. Hver prøveflate dekker 1 km ²>.

I 1998 fotograferes prøveflater i Vestfold, Østfold, Oslo og Akershus.

Prosjektet punkt for punkt:

1. Flyfotografering av prøveflater på 1 km ²> som er valgt ut ved tilfeldig utvalg i et 3x3 km rutenett (utvalgskartlegging)
2. Ekstensiv feltkontroll av 10 % av prøveflatene.
3. Tolking av flyfotografier ved inndeling etter fastsatte kategorier av arealer, linjer og punkter.
4. Digitalisering av tolkede flyfotografier.
5. Opprettelse og vedlikehold av en kulturlandskapsdatabase med grunnlag i data fra digitaliserte flyfoto. Lagrede data i en database skal være tilgjengelig for statistiske analyser for forvaltningen og forskningsinstitusjoner med mindre data er underlagt taushetsplikt.
6. Statistiske analyser av data fra prøveflatene og ulike relevante kilder.
7. Gjennomføre endringsregistreringer der tilstandsovervåkingen gjentas med 5 års mellomrom, dvs at 1/5 av områdene fotograferes pr år.
8. Rapportering og presentasjon av status og endringer i jordbrukslandskapet for valgte indikatorer. Faglig vurdering status og senere mulig årsak/ virkning ved endringer i landskapet.
9. Resultatkontroll der en vurderer behovet for å gjøre endringer med hensyn til mål, politikk eller virkemidler.