I ferskvann

Ørekyte og ørretyngel
Ørekyte og ørretyngel. Foto: Scanpix

Ørekyt og gjedde er eksempler på arter som er spredt tilsiktet eller utilsiktet utenfor sitt naturlige utbredelsesområde i Norge, og som har forårsaket store endringer i det opprinnelige livet i vannet eller elva.

Lakseparasitten Gyrodactylus salaris kom som blindpassasjer ved import av laksesmolt og regnbueørret fra Sverige i 1975. Gyrodactylus i norske vassdrag fører til årlige samfunnsøkonomiske tap i størrelsesorden 200–250 millioner kroner, og har hittil kostet det norske samfunnet totalt mellom 3 og 4 milliarder kroner i tiltak og tapte inntekter.

Arter på land

Iberiaskogsneglen, som også kalles mordersnegl, har sannsynligvis kommet til landet som blindpassasjer ved import av planter til norsk landbruk. Sneglen gjør stor skade i hager og den kan fortrenge vår naturlige svarte skogssnegl.

Platanlønn, lupiner og tromsøpalme er for mange kjente park- og hageplanter. Disse plantene spres nå i stor skala utover landet der de fortrenger naturlig planteliv.

Langs norskekysten

Utslipp av ballastvann har trolig forårsaket introduksjon av fremmede alger og dermed bidratt til flere av de store algeoppblomstringene som har gjort skade for norsk oppdrettnæring. Algen Chattonella cf. verruculosa forårsaket store tap for næringen langs Sørlandskysten bl.a. i 2001 da nær 1000 tonn oppdrettsfisk til en verdi av 25 millioner kroner døde.

Japansk drivtang ble første gang observert på Sørlandskysten i 1984. Drivtangen kan bli mer enn 2 meter lang (rekordlengden målt i Norge er på 8,5 meter). Den danner hele ”skoger” som kan fortrenge stedegne tangarter, og gjør livet surt både for fiskere, båtfolk og badende.

Kongekrabbe
Kongekrabbe fanget i garn i Lofoten. Foto: Scanpix

Hva skjer med kongekrabben?

Kongekrabbe ble satt ut av russerne på Kolahalvøya i 1960-årene og har spredt seg i betydelig omfang vestover i norske farvann. Les mer:

 

Til hovedsiden om fremmede arter